Kupton. Hva kan jeg forvente?. Jeg blir psykisk nedbrutt av dette.

[påskelilje]

12 minutter siden, Lillemus skrev:

Hun flyttet ut selv for å si det sånn, hun var overmoden for å bestemme 100% over seg selv, ble ikke akkurat kastet ut nei.  

 

Det er spennende når de flytter ut og starter sitt eget voksne liv ❤️ Mine to store har ikke landet noe endelig ennå på hvor de skal bo og akkurat hva de skal gjøre, men for å si det sånn så er de mer borte enn hjemme nå 🙂 Blir fint å få dem hjem til jul, og så blir det sikkert fint når de reiser igjen etter nyttår 😄

[kupton]

Det er vel knapt noen som flytter ut fra foreldrene som har fast jobb og kjøper bolig med en gang. De aller fleste leier et lite krypinn.

[AnonymBruker]

Så egentlig er det mangel på grenser som er problemet. Altså foreldre som har gjort en dårlig jobb. Derfor kan jeg ikke regne med noe medfølelse fordi jeg er skyld i hennes diagnose. Det er det jeg egentlig har følt og tenkt lenge.  Mye dårlig samvittighet for at hun har blitt slik hun har blitt. Selv om de andre barna mine ikke er slik og min datter var annerledes helt fra hun var liten. ( har også Asperger  ) Skyldfølelsen gjør at jeg bruker svært mye energi på å redde henne på en måte. Jeg jobber virkelig med å lære henne hva som er greit og ikke. Snakker mye med henne og prøver virkelig å sette grenser. Men kanskje løsningen er å ta  avstand fra henne. At jeg bare må innse at slaget er tapt. Det høres så enkelt ut når dere snakker om dette. Jeg syns det er vanskelig. 

Anonymkode: 756ef...790

[AnonymBruker]

7 timer siden, kupton skrev:

Det er vel knapt noen som flytter ut fra foreldrene som har fast jobb og kjøper bolig med en gang. De aller fleste leier et lite krypinn.

Jo, vet du hvem som kan det? Det er ungene til godt-tjenende foreldre som har mulighet til å spare barnetrygden. Ca 1000 kr pr mnd i 18 år = ca 216000 kr som avkommet da kan bruke som egenkapital til egen bolig. Sparer disse rikmannsungene I tillegg konf.pengene sine (ikke uvanlig at de får 30-50 K til konfirmasjonen) blir det enda mer. Foreldrene har mulighet til å stille som garantister og selvfølgelig spytter de inn enda mer penger i potten. Som kronen på verket har de greid å skaffe avkommet en liten jobb ved hjelp av dine innflytelsesrike venner til å betjene huslånet ved siden av studiene. Heldige unger det da! 

Anonymkode: b50da...e17

[kupton]

Poenget var at de aller fleste unge som flytter ut fra foreldrene, flytter til en leid bolig.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så egentlig er det mangel på grenser som er problemet. Altså foreldre som har gjort en dårlig jobb. Derfor kan jeg ikke regne med noe medfølelse fordi jeg er skyld i hennes diagnose. Det er det jeg egentlig har følt og tenkt lenge.  Mye dårlig samvittighet for at hun har blitt slik hun har blitt. Selv om de andre barna mine ikke er slik og min datter var annerledes helt fra hun var liten. ( har også Asperger  ) Skyldfølelsen gjør at jeg bruker svært mye energi på å redde henne på en måte. Jeg jobber virkelig med å lære henne hva som er greit og ikke. Snakker mye med henne og prøver virkelig å sette grenser. Men kanskje løsningen er å ta  avstand fra henne. At jeg bare må innse at slaget er tapt. Det høres så enkelt ut når dere snakker om dette. Jeg syns det er vanskelig. 

Anonymkode: 756ef...790

hvorfor opplyser du ikke at hun også har asperger?  svarene du får blir ikke bedre enn den informasjonen du gir .

Anonymkode: 0a1d6...61c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, vet du hvem som kan det? Det er ungene til godt-tjenende foreldre som har mulighet til å spare barnetrygden. Ca 1000 kr pr mnd i 18 år = ca 216000 kr som avkommet da kan bruke som egenkapital til egen bolig. Sparer disse rikmannsungene I tillegg konf.pengene sine (ikke uvanlig at de får 30-50 K til konfirmasjonen) blir det enda mer. Foreldrene har mulighet til å stille som garantister og selvfølgelig spytter de inn enda mer penger i potten. Som kronen på verket har de greid å skaffe avkommet en liten jobb ved hjelp av dine innflytelsesrike venner til å betjene huslånet ved siden av studiene. Heldige unger det da! 

Anonymkode: b50da...e17

Det er forskjell på folk.

Anonymkode: 0956c...d1a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvorfor opplyser du ikke at hun også har asperger?  svarene du får blir ikke bedre enn den informasjonen du gir .

Anonymkode: 0a1d6...61c

Belastningen er den samme uansett diagnose. 

Anonymkode: 756ef...790

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Belastningen er den samme uansett diagnose. 

Anonymkode: 756ef...790

det var ikke det du spurte om. dette spurte du om " Er det håp om forandring?. Hun er i tyveårene. Er dette jeg beskriver normalt ved denne diagnosen ?"  å ha asperger + eup er noe annet enn å ha eupf alene. 

alltid viktig å oppgi essensiell informasjon om man ønsker gode svar.

Anonymkode: 0a1d6...61c

[AnonymBruker]

Lurt å ta med alle diagnoser når du skriver etter folks mening, jeg har ikke peiling på Asperger, men har god erfaring som foreldere.  Hadde du nevnt Asperger i hovedinnlegget ditt så hadde jeg ikke svart. 

Ingen har sagt at du har gjort en dårlig jobb , Ingen foreldre gjør alt riktig. Hvordan barna blir som voksne er en sum av mye forskjellig, der i blant hvordan en har oppdratt barnet ,og der må en gjøre mest rett og minst mulig galt. Barn kan heller ikke oppdras likt selv om de er søsken, en må tilpasse oppdragelsen til det enkelt barns personlighet, det som fungerer på barn nr en, fungerer ikke nødvendigvis på nr to. 

 

 

Anonymkode: bac36...6cf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

det var ikke det du spurte om. dette spurte du om " Er det håp om forandring?. Hun er i tyveårene. Er dette jeg beskriver normalt ved denne diagnosen ?"  å ha asperger + eup er noe annet enn å ha eupf alene. 

alltid viktig å oppgi essensiell informasjon om man ønsker gode svar.

Anonymkode: 0a1d6...61c

Ok. Aspergerdiagnosen er litt ny og jeg vet faktisk ikke  hva man kan forvente. Har lite kunnskap om det. Personlighetsforstyrrelse er en diagnose hun har hatt noen år og jeg vet faktisk ikke hva som er rett . Ulike meninger altså. ADHD har også vært vurdert. Trodde man kunne forvente forandring uansett?. Så hvis det er Asperger kan man ikke forvente forandring eller sette grenser?. 

Anonymkode: 756ef...790

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurt å ta med alle diagnoser når du skriver etter folks mening, jeg har ikke peiling på Asperger, men har god erfaring som foreldere.  Hadde du nevnt Asperger i hovedinnlegget ditt så hadde jeg ikke svart. 

Ingen har sagt at du har gjort en dårlig jobb , Ingen foreldre gjør alt riktig. Hvordan barna blir som voksne er en sum av mye forskjellig, der i blant hvordan en har oppdratt barnet ,og der må en gjøre mest rett og minst mulig galt. Barn kan heller ikke oppdras likt selv om de er søsken, en må tilpasse oppdragelsen til det enkelt barns personlighet, det som fungerer på barn nr en, fungerer ikke nødvendigvis på nr to. 

 

 

Anonymkode: bac36...6cf

Ok. Beklager da at jeg gjorde feil som ikke gav deg alle opplysninger du trengte. 

Anonymkode: 756ef...790

[kupton]

Jeg beklager også. Jeg ville nok gitt et annet svar om jeg hadde denne svært viktige opplysningen i starten. Jeg oppfattet at problemet var personlighetsforstyrrelse.

[stjernestøv]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så egentlig er det mangel på grenser som er problemet. Altså foreldre som har gjort en dårlig jobb. Derfor kan jeg ikke regne med noe medfølelse fordi jeg er skyld i hennes diagnose. Det er det jeg egentlig har følt og tenkt lenge.  Mye dårlig samvittighet for at hun har blitt slik hun har blitt. Selv om de andre barna mine ikke er slik og min datter var annerledes helt fra hun var liten. ( har også Asperger  ) Skyldfølelsen gjør at jeg bruker svært mye energi på å redde henne på en måte. Jeg jobber virkelig med å lære henne hva som er greit og ikke. Snakker mye med henne og prøver virkelig å sette grenser. Men kanskje løsningen er å ta  avstand fra henne. At jeg bare må innse at slaget er tapt. Det høres så enkelt ut når dere snakker om dette. Jeg syns det er vanskelig. 

Anonymkode: 756ef...790

Min datter har asperger og var svært ustabil i barndom og ungdoms tid, men hun flytter når hun var 18 år og har klart seg bra. Vi har hatt mye telefon kontakt da, hun har hatt kjærester og har tålt det dårlig. Men det har jo med kjemi å gjøre også, best har hun klart seg alene. Virker som hun klarer seg bedre alene når hun ikke bor med folk, men nå ønsker hun seg partner igjen. Hun hadde ikke godt av å bo med oss/familien. 

[kupton]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så egentlig er det mangel på grenser som er problemet.

Hadde du skrevet om alle hennes diagnoser, hadde ingen så mye som antydet en slik sammenheng.