Folk som blir godt likt

[Glitter]

Jeg har alltid slitt med å få venner, og også å holde på dem. Jeg forstod ikke hvorfor, og jeg bebreidet meg selv veldig. Saken er den at jeg er introvert og jeg er ikke den som lett får kjemi med folk. Ikke i starten i hvert fall. I tillegg har jeg kommunikasjonsvansker så det har vært vanskelig. Det som er, er at jeg kan framstå uinteressert eller avvisende, når saken egentlig er at jeg er engstelig, usikker på hvordan oppføre meg eller holde samtalen i gang. De som derimot har klart å se forbi dette i starten, har etter hvert fått se den jeg er. Jeg er ikke A4, men når jeg blir trygg på en person slik at jeg slapper av og tørr å være meg selv, så får de se en ganske så ok person. Med et stort smil, fin latter, masse humor og som ikke tar seg selv høytidelig. Det er bare det at det er ikke så mange jeg klarer å vise den siden til, og for noen har mine litt utenfor normalen fakter eller tolkning av verden blitt bare rart framfor et sjarmerende trekk. Så noen venner har kommet og gått. 

Dessverre er det slik jeg er, men jeg prøver å vise hvem jeg er før jeg føler meg helt trygg. Det er bare ikke så lett. Spesielt med tanke på mye vond erfaring og lav selvtillit. Så mitt nettverk er lite. Det har ikke med utseende å gjøre. Jeg er pen og jeg har et stort og flott smil. Når jeg greier å vise det vel og merke. Og når jeg klarer å vise meg som mer sikker på meg selv uten den barnslige stemmen og de korte svarene med lite øyekontakt. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har alltid slitt med å få venner, og også å holde på dem. Jeg forstod ikke hvorfor, og jeg bebreidet meg selv veldig. Saken er den at jeg er introvert og jeg er ikke den som lett får kjemi med folk. Ikke i starten i hvert fall. I tillegg har jeg kommunikasjonsvansker så det har vært vanskelig. Det som er, er at jeg kan framstå uinteressert eller avvisende, når saken egentlig er at jeg er engstelig, usikker på hvordan oppføre meg eller holde samtalen i gang. De som derimot har klart å se forbi dette i starten, har etter hvert fått se den jeg er. Jeg er ikke A4, men når jeg blir trygg på en person slik at jeg slapper av og tørr å være meg selv, så får de se en ganske så ok person. Med et stort smil, fin latter, masse humor og som ikke tar seg selv høytidelig. Det er bare det at det er ikke så mange jeg klarer å vise den siden til, og for noen har mine litt utenfor normalen fakter eller tolkning av verden blitt bare rart framfor et sjarmerende trekk. Så noen venner har kommet og gått. 

Dessverre er det slik jeg er, men jeg prøver å vise hvem jeg er før jeg føler meg helt trygg. Det er bare ikke så lett. Spesielt med tanke på mye vond erfaring og lav selvtillit. Så mitt nettverk er lite. Det har ikke med utseende å gjøre. Jeg er pen og jeg har et stort og flott smil. Når jeg greier å vise det vel og merke. Og når jeg klarer å vise meg som mer sikker på meg selv uten den barnslige stemmen og de korte svarene med lite øyekontakt. 

Ja , man kan jo lure på om det er noe galt med seg selv som er grunnen. 

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

De som blir godt likt har ihvertfall ikke aspergers. Vi blir alltid mislikt av alle.

Anonymkode: 9ecb4...2d1

[stjernestøv]

12 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har alltid slitt med å få venner, og også å holde på dem. Jeg forstod ikke hvorfor, og jeg bebreidet meg selv veldig. Saken er den at jeg er introvert og jeg er ikke den som lett får kjemi med folk. Ikke i starten i hvert fall. I tillegg har jeg kommunikasjonsvansker så det har vært vanskelig. Det som er, er at jeg kan framstå uinteressert eller avvisende, når saken egentlig er at jeg er engstelig, usikker på hvordan oppføre meg eller holde samtalen i gang. De som derimot har klart å se forbi dette i starten, har etter hvert fått se den jeg er. Jeg er ikke A4, men når jeg blir trygg på en person slik at jeg slapper av og tørr å være meg selv, så får de se en ganske så ok person. Med et stort smil, fin latter, masse humor og som ikke tar seg selv høytidelig. Det er bare det at det er ikke så mange jeg klarer å vise den siden til, og for noen har mine litt utenfor normalen fakter eller tolkning av verden blitt bare rart framfor et sjarmerende trekk. Så noen venner har kommet og gått. 

Dessverre er det slik jeg er, men jeg prøver å vise hvem jeg er før jeg føler meg helt trygg. Det er bare ikke så lett. Spesielt med tanke på mye vond erfaring og lav selvtillit. Så mitt nettverk er lite. Det har ikke med utseende å gjøre. Jeg er pen og jeg har et stort og flott smil. Når jeg greier å vise det vel og merke. Og når jeg klarer å vise meg som mer sikker på meg selv uten den barnslige stemmen og de korte svarene med lite øyekontakt. 

Har du møtt venner når du har vært innlagt? Jeg traff to av mine venner der og vi er gode venner i dag, vi forstår hverandre. Jeg har ikke mange venner, men er glad i dem jeg har. 

[Glitter]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Har du møtt venner når du har vært innlagt? Jeg traff to av mine venner der og vi er gode venner i dag, vi forstår hverandre. Jeg har ikke mange venner, men er glad i dem jeg har. 

Kjenner ei, men hun bor i en annen by og vi har lite kontakt ellers. Når vi er innlagt samtidig klarer vi av og til å prate en halvtimes tid, men vi er begge slik at når vi er innlagt så er vi så sliten at vi orker ikke så mye. Bortsett fra henne så klarer jeg ikke snakke med de andre pasientene.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De som blir godt likt har ihvertfall ikke aspergers. Vi blir alltid mislikt av alle.

Anonymkode: 9ecb4...2d1

Sludder. Ikke alle med asperger blir mislikt av alle. Jeg har høytfungerende asperger og kommer godt overens med noen få nære venner, mine kollegaer og kundene jeg har i jobben min.

Anonymkode: adb0c...2ce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sludder. Ikke alle med asperger blir mislikt av alle. Jeg har høytfungerende asperger og kommer godt overens med noen få nære venner, mine kollegaer og kundene jeg har i jobben min.

Anonymkode: adb0c...2ce

Du tilhører mindretallet da. Bra for deg.

Anonymkode: 9ecb4...2d1

[stjernestøv]

38 minutter siden, Glitter skrev:

Kjenner ei, men hun bor i en annen by og vi har lite kontakt ellers. Når vi er innlagt samtidig klarer vi av og til å prate en halvtimes tid, men vi er begge slik at når vi er innlagt så er vi så sliten at vi orker ikke så mye. Bortsett fra henne så klarer jeg ikke snakke med de andre pasientene.

Ok. Husker vi satt ute og røykte og pratet sammen, men jeg måtte jo ofte inn på rommet for å hvile da. Det måtte jo de og, man er der jo av en grunn. Har vært ganske taus jeg og med andre pasienter, men med de to her var det full klaff  

[Glitter]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Husker vi satt ute og røykte og pratet sammen, men jeg måtte jo ofte inn på rommet for å hvile da. Det måtte jo de og, man er der jo av en grunn. Har vært ganske taus jeg og med andre pasienter, men med de to her var det full klaff  

Det er jo veldig flott da. Når det er full klaff. Noen er jo svært sosiale av seg og prater og ler og er mye i stua, mens andre igjen er som meg. Stille, engstelig og går mest med blikket ned. Men alle er jo innlagt av en grunn. Vi er bare ulike. Jeg tar på meg masken så godt jeg kan utenfor, men inne på sykehuset så orker jeg ikke det. Da faller forsvaret mitt og jeg blir nesten usynlig virker det som.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Glitter skrev:

Det er jo veldig flott da. Når det er full klaff. Noen er jo svært sosiale av seg og prater og ler og er mye i stua, mens andre igjen er som meg. Stille, engstelig og går mest med blikket ned. Men alle er jo innlagt av en grunn. Vi er bare ulike. Jeg tar på meg masken så godt jeg kan utenfor, men inne på sykehuset så orker jeg ikke det. Da faller forsvaret mitt og jeg blir nesten usynlig virker det som.

Ja, det var oss tre som var mye sammen en gang jeg var innlagt, det var hyggelig  Ellers har de måttet nesten dra meg ut av rommet, sa jeg måtte komme inn i sua og være litt sosial. Ikke så fristende det når en er dårlig. 

[Glitter]

46 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja, det var oss tre som var mye sammen en gang jeg var innlagt, det var hyggelig  Ellers har de måttet nesten dra meg ut av rommet, sa jeg måtte komme inn i sua og være litt sosial. Ikke så fristende det når en er dårlig. 

Nei er ikke det. Litt avhengig av hvorfor jeg er der så er det periodevis slik at i starten av innleggen så klarer jeg bare komme ut i stua hvis kontakten min går dit sammen med meg. Og der kan jeg sitte sammenkrøpet og prøve å holde ut en liten stund. Men etter hvert som jeg blir bedre så klarer jeg det gradvis mer og etter hvert trenger ikke kontakten min være der sammen med meg. Står alltid i behandlingsplan at jeg skal få hjelp til å komme meg ut av rommet også får jeg det ansvaret selv når jeg har kommet litt mer ovenpå. Likevel er det uansett sjeldent jeg snakket med medpasienter.

[Ekstra]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at et bra utseende har sine fordeler. Hadde jeg byttet utseende med henne så hadde jeg mulig fått venner. Det er mine tanker. Hun ser ikke perfekt ut men hun har en utstråling og et utseende som virker utadvendt og sosialt selv om hun var beskjeden. 

Anonymkode: 5be3c...635

Man kan få mer oppmerksomhet blant folk man ikke kjenner om man har et godt utseende, men jeg tror ikke man får flere ordentlige venner på grunn av det. Da betyr andre egenskaper langt mer.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

De som blir godt likt har ihvertfall ikke aspergers. Vi blir alltid mislikt av alle.

Anonymkode: 9ecb4...2d1

Og hvem er de beste menneskene? De som får lett venner? Betyr det at de som får lett venner er snillere og hyggeligere enn de som ikke får? Jeg tror ikke det. Jeg tror at en som går mye alene kan være en like bra person. Er vel mye mer enn å være snill som gjør at man blir lett kjent og venner med folk. 

Aspergers kan mulig også gjøre at man er litt introvert. Noe mulig folk leser. Vet ikke. Jeg har ikke aspergers. Men får ofte høre at folk tror jeg er introvert av å bare se på meg iblant. Men de fleste sier at jeg er altfor snill. Så kan ihvertfall ikke være noe med om jeg er snill eller ikke å gjøre som gjør at jeg ikke har andre faste vennekontakter enn familien og samboer.

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

1 time siden, Ekstra skrev:

Man kan få mer oppmerksomhet blant folk man ikke kjenner om man har et godt utseende, men jeg tror ikke man får flere ordentlige venner på grunn av det. Da betyr andre egenskaper langt mer.

Inngangsporten for bekjentskap kan også være litt utseendebetinget tror jeg da.... selv om de må ha andre egenskaper også. Jeg fikk problemer å komme gjennom inngangsporten.  Men mulig fordi jeg har en utstråling som ser introvert ut. Tror ikke at jeg har vært eller sett direkte stygg ut heller. 

Anonymkode: 5be3c...635

[UtakknemligDiva]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte akkurat over det om dagen på facebook.  Jeg hadde en barndomsvenninne som alltid ble godt likt av folk. Vi vandret i samme miljø. Og det ble slik at noen av våre felles venner slettet meg av facebook, men skriver til henne på hennes facebook.  Vi var veldig knyttet som venninner. Og hanh sammen som "erteris". Men jeg følte meg iblant rar for jeg ble ikke så godt likt som henne blant mange mennesker. 

I dag har vi minimal kontakt. Hun har veldig stor omgangskrets fått. Masse venner. Jeg føler meg veldig rar som aldri klarte å få stor vennekrets og bli så godt likt. 

Hvorfor blir noen bedre likt enn andre? Hvorfor får noen lettere venner enn andre? Det er tanker som jeg tenkte på. Men jeg er fornøyd med fåtallsvenner og livet mitt. Kunne selv ikke tenke meg stor omgangskrets.  Men kom bare på tanken om hvordan jeg opplevde det. 

Anonymkode: 5be3c...635

Jeg leste innlegget av kupton her og mye der stemmer jo.
Jeg har aldri klart å bli likt så lett og jeg vet hvorfor.

Jeg har 2 i slekten som er slike som blir godt likt. Det skyldes delvis flaks, at de rett og slett vokste opp i riktig miljø. 
De lytter til folk, de er ikke overengasjert, de konkurrerer ikke, de prøver ikke å bli noe stort og de kverulerer ikke. De er blide, kan også fremstå kunnskapsrike, de har en evne til å vise interesse for alle. 

Så har du de litt "farligere" av dem. De karismatiske, som får folk til å le. De får deg til å føle deg ønsket, og etter hvert så vet de svakhetene dine. På en eller annen skjult måte, så klarer de å forbli likt og får en slags makt. Men det er likevel mange som hater dem i skjul. 

Selv har jeg liksom aldri klart det. Og det skyldes nok manglende interesse for andre, jeg har aldri vært flink til å lytte. Jeg har også hatt snevert interessefelt så jeg ikke har vært så veldig engasjert i mye. 
Og så er jeg veldig bipolar i levemåte, eller , energiene i livet mitt er bipolare. For jeg kan være nedfor lenge, føle meg direkte kjedelig og ingenting skjer rundt meg, men så får jeg plutselig ideer og gjør ting folk flest synes er litt utenfor hva de ville gjort. ikke farlig, men at jeg kanskje tenker vel høyt om meg selv, og da elsker jeg livet for  da følger de med igjen.... 
Så jeg fremstår nok også konkurrerende. Jeg har aldri vært den som har bygget selvbildet til folk. Har hatt lett for å synes at ting er litt latterlig, noe jeg ikke alltid er så flink å skjule
 

[Ekstra]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inngangsporten for bekjentskap kan også være litt utseendebetinget tror jeg da.... selv om de må ha andre egenskaper også. Jeg fikk problemer å komme gjennom inngangsporten.  Men mulig fordi jeg har en utstråling som ser introvert ut. Tror ikke at jeg har vært eller sett direkte stygg ut heller. 

Anonymkode: 5be3c...635

Det viktigste er å vise interesse og empati for andre, tror jeg. Det er mye viktigere enn utseende når det gjelder å bygge vennskap. Så må man følge opp, avsette tid og ikke føre regnskap over hvem som "yter" mest i vennskapet.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, merida skrev:

Dette er også min erfaring i både fortid og nåtid - jmfr et eks jeg skrev om tidligere idag. Er man født pen, er man hakket heldigere enn andre - da får man også kred for det man gjør. 

Ja desverre. Jeg kan ikke se at jeg mangler verken empati/ godhet/ lytteegenskaper/ det gi og ta ovenfor andre. Jeg har allikevel hatt vansker med å få venner helt fra jeg var lite barn. Fikk som sagt en veldig god bestevenn som barn og ungdom, men utenom det var det vanskelig å få innpass.  Jeg forsøkte iblant og men ble ofte avvist. Men jeg vil ikke si at jeg mangler de gode innvendige egenskapene. De fleste som jobber med meg og som kjenner meg ellers sier at de synes at jeg er så snill og empatisk, så hos meg må det være noe annet enn det som gjorde at jeg hadde problemer å få vennekontakter. 

Utseende har ofte vært en nøkkelport for mange i starten tror jeg og. Ikke til å stikke under en stol selv om man ønsker å tro at utseende ikke har noen betydning i beskaffelse av venner. 

Anonymkode: 5be3c...635

[AnonymBruker]

18 minutter siden, merida skrev:

Dette er også min erfaring i både fortid og nåtid - jmfr et eks jeg skrev om tidligere idag. Er man født pen, er man hakket heldigere enn andre - da får man også kred for det man gjør. 

Sosiale-antenner har mye å si og. Samspillet. Jeg tror mange av de som lett får kontakter kan være flink til å vite hva de skal si og gjøre for å få kontakter. 

Anonymkode: 5be3c...635