Skeptiske til utdanning

[AnonymBruker]

Hva sier man når de unge er skeptiske til å ta utdanning? Når de har valgt studiespesialiserende vgs med tanke på utdanning, men når de må velge utdanning, heller mener at en kan klare seg like godt med å jobbe, eller bli gründer og starte noe eget, eller evt leve helt på et minimum av forbruk slik at de ikke trenger noe særlig inntekt?

At de synes det er vanskelig å velge,  forstår jeg, men det var det jo også for oss for 30 år siden,  men en måtte jo ta et valg og gjøre det beste ut av det. De er så redde for å kaste bort penger og tid på gale valg og synes det er umulig å skulle velge for flere år fremover... De ønsker friheten i voksenlivet til å reise rundt og gjøre som de vil, og ikke binde seg...

Disse unge har gjort det bra på skolen i alle år, aktive samfunnsengasjerte mennesker som ønsker å gjøre nytte for seg - men gjerne uten å måtte studere i flere år...

Jeg mener oppriktig at utdanning er viktig, at de er kjempeheldige som får gratis utdanning og gode betingelser for studielån, og virkelig burde benytte seg av dette. Det er jo ikke bare bare å få seg jobb uten verken fagbrev eller utdanning?

Dette gjelder altså mer enn ett av mine barn. Skjønner ikke hvor de har dette fra. Ungdomsopprør kanskje? Noen som har noen gode råd?

Anonymkode: 924c3...c2a

[AnonymBruker]

Har alltid hørt, særlig på dol, at ungdommer i dag er så pliktoppfyllende, flittige og prektige.

Anonymkode: 54efc...a36

[AnonymBruker]

Du får si det som det er. Norge masseimporterer billige arbeidere for å jobbe som ufaglærte slaver i Norge.

Dermed, er tiden hvor etnisk norske kunne leve godt som ufaglærte over og ut. De vil være slaver av systemet, sammen med slavene som hentes fra utlandet. Hvorfor betale deg godt når du kan betale en slave dårlig for samme arbeid? 

Mange liker å mobbe Qatar, som henter slavearbeidere for å bygge stadiumer til Fotball VM, men det er akkurat samme strategi Norge har begynt. Prøv å dra på en byggeplass og snakk norsk, ofte er det 10 utlendinger der som er ufaglærte, pluss en faglært utlending evt nordmann som kontrollerer at de gjør jobben, de ikke kan, riktig. 

 

Norge er et kaldt og brutalt sted, så du må enten bli med på rotteracet, eller nyte tilværelsen som slave, sammen med utlendingene som danner underklassen.

 

Personlig, synes jeg veien Norge har tatt er helt forkastelig, og dere som har sørget for dette burde skamme dere. Personlig synes jeg heller vi bør ofre litt økonomi og velstand, og droppe dette slave strategien. Slaveri er lønnsomt, men på lang sikt skaper det ofte andre problemer, bare se på USA f.eks, raseopptøyer hver dag for resten av landets historie, var det virkelig verdt litt billig bomull eller hva det nå var de dyrket, jeg tror ikke det.....

Men, du får ha lykke til.

Anonymkode: 1f2db...f93

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva sier man når de unge er skeptiske til å ta utdanning? Når de har valgt studiespesialiserende vgs med tanke på utdanning, men når de må velge utdanning, heller mener at en kan klare seg like godt med å jobbe, eller bli gründer og starte noe eget, eller evt leve helt på et minimum av forbruk slik at de ikke trenger noe særlig inntekt?

At de synes det er vanskelig å velge,  forstår jeg, men det var det jo også for oss for 30 år siden,  men en måtte jo ta et valg og gjøre det beste ut av det. De er så redde for å kaste bort penger og tid på gale valg og synes det er umulig å skulle velge for flere år fremover... De ønsker friheten i voksenlivet til å reise rundt og gjøre som de vil, og ikke binde seg...

Disse unge har gjort det bra på skolen i alle år, aktive samfunnsengasjerte mennesker som ønsker å gjøre nytte for seg - men gjerne uten å måtte studere i flere år...

Jeg mener oppriktig at utdanning er viktig, at de er kjempeheldige som får gratis utdanning og gode betingelser for studielån, og virkelig burde benytte seg av dette. Det er jo ikke bare bare å få seg jobb uten verken fagbrev eller utdanning?

Dette gjelder altså mer enn ett av mine barn. Skjønner ikke hvor de har dette fra. Ungdomsopprør kanskje? Noen som har noen gode råd?

Anonymkode: 924c3...c2a

Det er vanskelige spørsmål. En venninne av meg har en sønn som var skolelei og mente omtrent det samme. Men etter å ha jobbet et år på lager, fant han ut at slik jobb ønsket han ikke å fortsette med, og utdannelse måtte han ha. Tok opp noen fag og er vel nå halvveis på en bachelor.  Kanskje greit å la de unge prøve seg i slike jobber og komme på andre tanker?

[laban]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

De er så redde for å kaste bort penger og tid på gale valg og synes det er umulig å skulle velge for flere år fremover...

De er jo i og for seg inne på noe, så lenge de ikke roter bort altfor mange år på å finne ut av ting. Hvis man er lei etter vgs og ikke aner hva man skal gjøre videre, er det bedre å ta en pause enn å starte på studier og pådra seg gjeld, for så å slutte. Det er bedre å vente med flerårige studier til det er håp om at de blir fullført. 

Et år eller to ville jeg droppet den ideologiske debatten, men latt det skinne igjennom at jeg regnet med at det ikke skulle vare evig. De oppdager fort at det ikke er så lett å få seg jobb uten utdanning - og får de en jobb, er det en nyttig erfaring å være "nederst" og se hvor lite man tjener på det. 

Et nettbasert halv- eller ettårig studium, eller å ta opp fag fra vgs, kan gi verdifull erfaring med å lese på egen hånd, selv om man ikke har noe spesielt mål med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har alltid hørt, særlig på dol, at ungdommer i dag er så pliktoppfyllende, flittige og prektige.

Anonymkode: 54efc...a36

Ja, disse har absolutt vært det. Tror kanskje motstanden mot utdanning har utspring i et opprør til perfeksjonismen og "flink pike/gutt"-aspektet. Jeg tror nok at det kan være lurt å slippe perfeksjonisten i seg, men ikke skli helt ut i den andre grøfta...

Anonymkode: 924c3...c2a

[Drømmeautomat]

Hvor lenge er det sida de slutta på vgs? Veldig vanlig å ville ta ett eller noen år etter vgs. før man begynner på høyere utdanning. Mange er skolelei og trenger en pause. Bedre det enn å begynne på noe de ikke er motivert for og så droppe ut. Friheten på et universitet kan være en overgang for mange. Jeg elska å studere, men veit også at det ikke er veien til lykke for alle. 

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerdatter som i en alder av 40 år skal begynne å studere.  Hun har tatt opp noen fag fra vgs, og er klar å begynne til høsten.  Jeg presset mine barn hardt og de skaffet seg bra utdannelse alle sammen.  Jeg husker utmerket godt dette du beskriver.  Min svigerdatter sier nå at hun skulle ønske at foreldrene hadde presset mer på henne, og at mine barn sier at de er glade for den pressen fra meg (de har ikke sagt det til meg selv:).

Det er ikke farlig å starte på noe som man ikke fullfører, eller bytter til noe annet.  Ofte kan man få godkjent poeng over til noe nytt.  Det er selvfølgelig ikke greit å surre for mye og skaffe seg mye gjeld, men det går an å jobbe ved siden av studiene.  Studenter har som regel de jobbene som er dårligst betalt og de finner fort ut at de bør finne seg en annen vei.  Det å bli 50 år uten utdannelse og kanskje med sviktende helse er ikke attraktivt, men det har ikke ungdommer lett for å forstå.  De tror gjerne at de aldri blir 50😄

Anonymkode: 1d3d0...3f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en svigerdatter som i en alder av 40 år skal begynne å studere.  Hun har tatt opp noen fag fra vgs, og er klar å begynne til høsten.  Jeg presset mine barn hardt og de skaffet seg bra utdannelse alle sammen.  Jeg husker utmerket godt dette du beskriver.  Min svigerdatter sier nå at hun skulle ønske at foreldrene hadde presset mer på henne, og at mine barn sier at de er glade for den pressen fra meg (de har ikke sagt det til meg selv:).

Det er ikke farlig å starte på noe som man ikke fullfører, eller bytter til noe annet.  Ofte kan man få godkjent poeng over til noe nytt.  Det er selvfølgelig ikke greit å surre for mye og skaffe seg mye gjeld, men det går an å jobbe ved siden av studiene.  Studenter har som regel de jobbene som er dårligst betalt og de finner fort ut at de bør finne seg en annen vei.  Det å bli 50 år uten utdannelse og kanskje med sviktende helse er ikke attraktivt, men det har ikke ungdommer lett for å forstå.  De tror gjerne at de aldri blir 50😄

Anonymkode: 1d3d0...3f8

Men hvem skal gjøre alle de dårlig betalte jobbene som ikke krever utdanning hvis alle studerer og tar lang utdanning?

Anonymkode: 54efc...a36

[Grendel]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hvem skal gjøre alle de dårlig betalte jobbene som ikke krever utdanning hvis alle studerer og tar lang utdanning?

Anonymkode: 54efc...a36

Det er ikke så veldig mange jobber som ikke krever noen som helst utdanning og færre vil det bli.

[Kayia]

Jeg syns alt avhenger av realismen i deres ønsker og planer. Har de "drive", står på og bygger sten på sten i retning et gründer- eller yrkesliv uten lang (akademisk) utdannelse ville ikke jeg vært like bekymret, men var alternativet å "game", snu døgnet, ta friår på friår, og styre rett mot det jeg fryktet ble en NAV-karriere, ville jeg satt alle kluter inn på å motivere til en snuoperasjon. Jeg er med andre ord ikke like bekymret som de andre i tråden for at Norge i framtiden skal slutte å ha behov for folk som bruker hender eller hodet på en ikke-akademisk måte.

Et lite innspill til refleksjon: Da min og din generasjon valgte lange, gjerne høyskole- eller universitetsutdannelser for noen tiår siden var det også foreldre som stod igjen hjemme og ikke skjønte bæret. Kunne vi ikke bli lærere eller sykepleiere slik som de andre på tettstedet liksom? På samme måte kan det være at vår generasjon står nå og føler oss fremmedgjort overfor dagens generasjons valg og preferanser. Jeg tror det er viktig å huske at det som var riktig og en trend (går ikke an å se det på annen måte) den gangen vi valgte, ikke nødvendigvis er riktig (og en trend) for dagens unge. Like lite som våre foreldres vurderinger av "nødvendig og riktig og framtidsrettet" var riktig for oss (og forsåvidt for samfunnet vi inntok en rolle i), like lite riktig kan våre vurderinger være for oppvoksende slekt. Selv er jeg faktisk glad for at jr har valgt et profesjon-studie framfor å bygge en utydelig universitetsgrad slik mange i min generasjon gjorde, og mange unge fremdeles gjør. Det er sannelig ikke alle som har hatt like stort faglig utbytte og således effekt av investert tid og kroner for alle vekttallene sine i vår generasjon for å si det sånn...

Men som sagt - jeg ville vært SVÆRT fokusert på å vurdere realismen i valg og utfordret dem på å vurdere framtidsutsikter ved egne valg. Og - som Ekstra sier - det kan være de kommer på andre tanker selv etter de har fått prøvd seg på egen hånd noen år. Din jobb blir da å ikke fore dem med alt for mye penger, slik at de merker konsekvensen av eget valg

Endret 8. april 2021 av Kayia

[AnonymBruker]

Grendel skrev (41 minutter siden):

Det er ikke så veldig mange jobber som ikke krever noen som helst utdanning og færre vil det bli.

Tror ikke de fleste lager, butikk og sjåførjobber forsvinner med det første.

Anonymkode: 54efc...a36

[AnonymBruker]

– Vi er rammet av mastersyke

Kritikerne hevder at alt for mange nå tar en femårig universitets- eller høyskole-utdannelse, uten at disse utdannelsene står i forhold til arbeidslivets behov.

– Det er en mastersyke når det har blitt en norm å ha mastergrad. Det er blitt det nye fagbrevet. Det er så mange som tar høyere utdanning at en bachelor ikke lenger er nok. Hvor skal det ende? spurte BI-professor Linda Lai i et intervju med DN.

BI-professoren var den som lanserte begrepet «mastersyke». Hun mener det er blitt et stort problem når mange tar en lang utdannelse og ikke får brukt den. 

Også NHO har kritisert mastersyken. I en spørreundersøkelse NHO har utført svarte mer enn halvparten av bedriftslederne at den sist ansatte med master kunne vært erstattet av en med bachelor, og at arbeidsoppgavene hadde blitt utført minst like godt.

https://forskning.no/skole-og-utdanning-arbeid/dobling-i-mastergrader-pa-15-ar/440713

Anonymkode: 54efc...a36

[AnonymBruker]

Grendel skrev (47 minutter siden):

Det er ikke så veldig mange jobber som ikke krever noen som helst utdanning og færre vil det bli.

Det vil bli behov for færre arbeidstakere, både med og uten utdanning. Mange må belage seg på livslang samfunnslønn fra NAV.

Anonymkode: f9e5b...1ab

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det vil bli behov for færre arbeidstakere, både med og uten utdanning. Mange må belage seg på livslang samfunnslønn fra NAV.

Det får vi da virkelig håpe. Alternativt at alle får redusert arbeidstid. Gitt den kraftige produktivitetsøkningen teknologi har gitt oss kombinert med klimakrisa er dette den eneste farbare veien. Reduser arbeidstida og omfordel fra de få rike som sitter på stadig mer av potten, så kan framtida bli bedre for neste generasjon enn den var for vår. 

Husk ellers at press fra foreldre ang. utdanning eller hva som helst annet lett kan slå over i sin motsats hos poden. Kanskje har poden et hemmelig ønske om å studere, men blir tvunget til å velge noe annet fordi han ikke vil bøye seg for foreldrenes ønske. Evt. setter poden foreldrenes ønsker over sine egne, utdanner seg til advokat slik foreldrene ønska og er ulykkelig over yrkesvalget resten av livet fordi han egentlig ville bli f.eks. frisør. 

 

[Grendel]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Tror ikke de fleste lager, butikk og sjåførjobber forsvinner med det første.

Anonymkode: 54efc...a36

Mange lager er fullstendig robotisert i dag. Jeg tror ikke den utviklingen vil snu.

Butikkjobber er truet av netthandel og selvbetjente kasser.

Sjåførjobber tror jeg nok vil bestå en stund til. Jeg har ikke helt tro på selvkjørende biler med det første, bortsett fra noen faste ruter kanskje.

 

[AnonymBruker]

Kayia skrev (2 timer siden):

Jeg syns alt avhenger av realismen i deres ønsker og planer. Har de "drive", står på og bygger sten på sten i retning et gründer- eller yrkesliv uten lang (akademisk) utdannelse ville ikke jeg vært like bekymret, men var alternativet å "game", snu døgnet, ta friår på friår, og styre rett mot det jeg fryktet ble en NAV-karriere, ville jeg satt alle kluter inn på å motivere til en snuoperasjon. Jeg er med andre ord ikke like bekymret som de andre i tråden for at Norge i framtiden skal slutte å ha behov for folk som bruker hender eller hodet på en ikke-akademisk måte.

Et lite innspill til refleksjon: Da min og din generasjon valgte lange, gjerne høyskole- eller universitetsutdannelser for noen tiår siden var det også foreldre som stod igjen hjemme og ikke skjønte bæret. Kunne vi ikke bli lærere eller sykepleiere slik som de andre på tettstedet liksom? På samme måte kan det være at vår generasjon står nå og føler oss fremmedgjort overfor dagens generasjons valg og preferanser. Jeg tror det er viktig å huske at det som var riktig og en trend (går ikke an å se det på annen måte) den gangen vi valgte, ikke nødvendigvis er riktig (og en trend) for dagens unge. Like lite som våre foreldres vurderinger av "nødvendig og riktig og framtidsrettet" var riktig for oss (og forsåvidt for samfunnet vi inntok en rolle i), like lite riktig kan våre vurderinger være for oppvoksende slekt. Selv er jeg faktisk glad for at jr har valgt et profesjon-studie framfor å bygge en utydelig universitetsgrad slik mange i min generasjon gjorde, og mange unge fremdeles gjør. Det er sannelig ikke alle som har hatt like stort faglig utbytte og således effekt av investert tid og kroner for alle vekttallene sine i vår generasjon for å si det sånn...

Men som sagt - jeg ville vært SVÆRT fokusert på å vurdere realismen i valg og utfordret dem på å vurdere framtidsutsikter ved egne valg. Og - som Ekstra sier - det kan være de kommer på andre tanker selv etter de har fått prøvd seg på egen hånd noen år. Din jobb blir da å ikke fore dem med alt for mye penger, slik at de merker konsekvensen av eget valg

Takk for viktige innspill! Håpet spesielt at du skulle svare 😊 

Jeg skal ta noen ordentlige samtaler med dem. Tror nok at de synes det er vanskelig å tenke flere år frem,  hva de skal ha som yrke. Jeg vet jo at arbeidslivet er mer fleksibelt nå, og at det er mer vanlig å bytte yrke, og videreutdanne seg.  Viktig det du sier at det kanskje er et generasjonsskifte her, at vi så på det som en "gave" og en hardt fremarbeidet rettighet å kunne få gratis utdanning, så gjør ikke dagens unge det på samme måte.

Anonymkode: 924c3...c2a

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (20 timer siden):

Hvor lenge er det sida de slutta på vgs? Veldig vanlig å ville ta ett eller noen år etter vgs. før man begynner på høyere utdanning. Mange er skolelei og trenger en pause. Bedre det enn å begynne på noe de ikke er motivert for og så droppe ut. Friheten på et universitet kan være en overgang for mange. Jeg elska å studere, men veit også at det ikke er veien til lykke for alle. 

Å ta ett friår etter vgs er helt greit, synes jeg. Det er når de velger (og planlegger å velge) mer enn det at vi ikke liker det så godt. Tenker at det er å skyve beslutningen foran seg, og vegring mot å bestemme seg. Hvis de gjennom friåret lar være å tenke på påfølgende år  er de jo like langt...

Anonymkode: 924c3...c2a

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2021 den 13.54):

Takk for viktige innspill! Håpet spesielt at du skulle svare 😊 

Jeg skal ta noen ordentlige samtaler med dem. Tror nok at de synes det er vanskelig å tenke flere år frem,  hva de skal ha som yrke. Jeg vet jo at arbeidslivet er mer fleksibelt nå, og at det er mer vanlig å bytte yrke, og videreutdanne seg.  Viktig det du sier at det kanskje er et generasjonsskifte her, at vi så på det som en "gave" og en hardt fremarbeidet rettighet å kunne få gratis utdanning, så gjør ikke dagens unge det på samme måte.

Anonymkode: 924c3...c2a

Så hyggelig at du ønsket svar fra meg

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er det du tenker å gjøre, nemlig prate og reflektere sammen med ungene våre. Jeg underviste på universitetet for noen år siden, og gjennom det fikk jeg innblikk i og innsikt om hvordan utfordringene og mulighetene ser ut fra neste generasjons side. Etter at jeg byttet jobb har jeg ikke lenger denne daglige kontakten med en variert studentgruppe, og har stadig oftere behov for å spørre jr om trender, holdninger og betraktninger. Undersøkelser viser at dagens unge har et helt annet forhold til framtiden enn vi hadde. De er mer trygge på seg selv, men samtidig mindre trygge på hvilke muligheter de har og hvordan samfunnet rundt dem utvikler seg. Det er naturlig at dette påvirker både utdannings- og yrkesvalg. Jeg tror det var lettere å være oss enn det er å være dem, og pandemien har sannelig ikke gjort det lettere. 

Endret 12. april 2021 av Kayia