Er det vanlig at vi med asperger generelt blir mislikt av andre?

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Da jeg var mye sammen med en person som nå utredes for asperger, valgte vi ofte å ha på TV mens vi spiste middag sammen fordi h*n ikke hadde så mye å snakke om og jeg forsto at vedkommende helst ikke ønsket å snakke da h*n ikke fulgte opp mine forsøk på å starte en samtale. Men jeg har også møtt andre som har hatt en aspergerdiagnose der ordene har flomet ut av munnen nesten ustoppelig, mer enn normalt, så jeg tror det er vanskelig å generalisere. En med asperger er trolig like forskjellig med oss som ikke har en nevroutviklingsforstyrrelse (eller er nevrotypiske).

Kjipt med slike stille personer, men så er jeg slik selv  dritt hjerne. Klarer ikke nyte livet rett og slett

[Worrisome Plenty]

Av alle de med asperger her inne er det bare 1 jeg misliker. Vedkommende har ikke postet i denne tråden. Og er heller ikke en hyppig poster.

[AnonymBruker]

Worrisome Plenty skrev (24 minutter siden):

Av alle de med asperger her inne er det bare 1 jeg misliker. Vedkommende har ikke postet i denne tråden. Og er heller ikke en hyppig poster.

Lurer veldig på hvem det er!

Anonymkode: a5527...737

[UtakknemligDiva]

Men dagen i dag er tung igjen. Kanskje fordi det er helg. Folk sitter ute og jeg blir påminnet at jeg ikke har noen jeg skal møte. Jeg føler meg glemt. At ingen bryr seg. Problemet mitt er nok at folk ikke har følt seg sett nok. Og jeg skulle jo ønske at jeg kunne se folk mer, men jeg sliter bare sånn med å følge med på absolutt alt de sier, jeg hører bare «bla bla» til slutt. Jwg forstår ikke hva det er med denne dritthjernen som ikke vil få med seg hva som blir sagt 😕 

[Worrisome Plenty]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Lurer veldig på hvem det er!

Anonymkode: a5527...737

Det er ikke lov å si. 

[ISW]

Jeg kjenner ikke mange med Asperger i det virkelige liv.

Men de få jeg kjenner har en rimelig ræva oppførsel. Null interesse for andre mennesker og kan finne på f.eks å svare «maten smakte jævlig» etter man får middag. Hvis de med Asperger føler seg mislikt er i alle fall min teori at det ofte er en grunn til det, gjennom at man selv oppfører seg dårlig. 

Jeg mener at folk flest generelt er ganske hyggelige og imøtekommende hvis man selv oppfører seg bra. Gjennom det konkluderer jeg dessverre med at det ofte er en grunn til at man kan bli mislikt. 

[Glitter]

hattifnattus skrev (20 timer siden):

Jeg har Asperger og føler ikke at folk misliker meg, men de merker nok at jeg ikke sier så mye og sjeldent tar initiativ siden jeg sliter med å være sosial og det fører til ekskludering da jeg ofte ikke virker interessert i å skape et bånd til dem. Jeg husker også fra videregående hvor det var flere med Asperger på skolen at de ble ikke mislikt, men slet med å bli inkludert fordi de kunne virke avvisende og rigide. 

Ja, dette med å framstå som avvisende, rigid og nærmest overlegen er det nok mange med AS som sliter med. Men så er man egentlig bare sjenert, mimikkløs og engstelig, sliter med å holde samtaler gående og slikt. Bare det å huske på å holde passelig med øyekontakt er jo slitsomt. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (30 minutter siden):

Jeg kjenner ikke mange med Asperger i det virkelige liv.

Men de få jeg kjenner har en rimelig ræva oppførsel. Null interesse for andre mennesker og kan finne på f.eks å svare «maten smakte jævlig» etter man får middag.
 

Ikke vanlig at aspergere med normal iq sier sånt.

ISW skrev (30 minutter siden):

Hvis de med Asperger føler seg mislikt er i alle fall min teori at det ofte er en grunn til det, gjennom at man selv oppfører seg dårlig. 

Det handler ikke om å oppføre seg dårlig, men ikke klare gjensidig sosial interaksjon/kommunikasjon.

Anonymkode: a5527...737

[UtakknemligDiva]

ISW skrev (38 minutter siden):

Jeg kjenner ikke mange med Asperger i det virkelige liv.

Men de få jeg kjenner har en rimelig ræva oppførsel. Null interesse for andre mennesker og kan finne på f.eks å svare «maten smakte jævlig» etter man får middag. Hvis de med Asperger føler seg mislikt er i alle fall min teori at det ofte er en grunn til det, gjennom at man selv oppfører seg dårlig. 

Jeg mener at folk flest generelt er ganske hyggelige og imøtekommende hvis man selv oppfører seg bra. Gjennom det konkluderer jeg dessverre med at det ofte er en grunn til at man kan bli mislikt. 

Ok. Men min erfaring er at folk ikke er hyggelige så fort de har sjans. Min erfaring er at folk faktisk er ganske onde, men er snille mot andre fordi de ikke tør å yppe mot dem. Derfor tør de yppe mot oss med As, for vi har ofte ikke noen til å støtte oss. Ingen konsekvenser rett og slett. 
Men jeg har også erfart at når jeg har det bra inni meg så møter jeg folk på en varmere måte og da møter folk meg slik og. Men slik som i dag har jeg følt alle blikk som stygge. Stor sett føler jeg folk skal ta meg eller at jeg gjør noe galt. Men det kommer fra barndommen, at jeg hele tiden fikk høre alt jeg gjorde feil. Så hele tiden jeg er ferdig på en butikk eller lignende lurer jeg fremdeles på hva jeg evt gjorde feil denne gangen. 
Tar også på meg skylden. Jeg legger automatikk i at jeg er den som tar feil, men dette blir dessverre brukt som andres fordel. Det er enkelte som finner på å bruke slik til sin fordel. Skjer ikke nå lebger, men husker når jeg var 20, så oppførte jeg meg som en lydig hund i kollektivet selv om jeg ser i ettertid at det var mobbing. men jeg var så redd for å gjøre noe feil, jeg var vant med at jeg ikke kunne stå opp for meg selv og måtte la andre ha rett for det var jo de som var normale. 

Har også erfart at folk faktisk er så slemme som du tror. Jeg prøvde å følge et slik råd da, at folk nok ikke er så ille som jeg tror, så jeg ga noen en sjanse. Men vet dere? Jeg endte opp alene på byen. Jeg gikk på toalettet, de var forsvunnet da jeg kom ut. De hadde gått, som om jeg ikke betyr en dritt. 
 

Men andre har vært slemme mot meg og, som feks å kalle meg anorektisk, bigfoot, hightower og bedt meg gå vekk og kaldt meg beskjeden og sånn. 
Jeg derimot har følt meg som verdens verste om jeg har sagt noe jeg mente til andre. Det er som om jeg kan ikke si eller uttrykke noen ting mens andre kan. Jeg føler det er litt slik «vær slem eller vær stille». Å gi positive komplimenter har for meg vært flaut av en grunn. Fordi det føles falsk, selv om jeg mente det jeg tenkte på altså, så kjentes det liksom litt falskt... 

 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Ja, dette med å framstå som avvisende, rigid og nærmest overlegen er det nok mange med AS som sliter med. Men så er man egentlig bare sjenert, mimikkløs og engstelig, sliter med å holde samtaler gående og slikt. Bare det å huske på å holde passelig med øyekontakt er jo slitsomt. 

Ja men hvorfor klarer ikke dritthjernen dette? Patetiske hjerne. Det må da være noe alvorlig galt. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ikke vanlig at aspergere med normal iq sier sånt.

Det handler ikke om å oppføre seg dårlig, men ikke klare gjensidig sosial interaksjon/kommunikasjon.

Anonymkode: a5527...737

Nei enig, det er ikke vanlig å si «det smakte jævlig». 
Men så synes jeg det er synd at vi skal late som vi virkelig liker noe også, dersom vi faktisk ikke gjør det. Jeg tenker at når folk spør, så må de tåle svaret og ingenting er verre enn spørsmål der de nærmest ilegger oss meningen; «var det ikke godt?» pleeease

[Glitter]

90tallsbarn skrev (10 minutter siden):

Ja men hvorfor klarer ikke dritthjernen dette? Patetiske hjerne. Det må da være noe alvorlig galt. 

Vet ikke hvordan jeg kan respondere på dette lenger. Altså ja, det er jævlig kjipt å ha slike utfordringer, men jeg synes ikke man skal omtale oss med AS på den måten. Vi har ikke en hjerneskade og vi har evnen til utvikling vi også. De som ikke har evne til det har nok autisme og faktisk hjerneskade i tillegg, ikke Asperger som er høytfungerende autisme (ja jeg vet Asperger skal bort og legges inn under autismespekterforstyrrelse).

 

[hattifnattus]

ISW skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner ikke mange med Asperger i det virkelige liv.

Men de få jeg kjenner har en rimelig ræva oppførsel. Null interesse for andre mennesker og kan finne på f.eks å svare «maten smakte jævlig» etter man får middag. Hvis de med Asperger føler seg mislikt er i alle fall min teori at det ofte er en grunn til det, gjennom at man selv oppfører seg dårlig. 

Jeg mener at folk flest generelt er ganske hyggelige og imøtekommende hvis man selv oppfører seg bra. Gjennom det konkluderer jeg dessverre med at det ofte er en grunn til at man kan bli mislikt. 

Leit å høre at du har slike opplevelser med folk med asperger. Jeg kjenner 5 fra tidligere skolegang på videregående, og der var det kun 1 av dem som kunne finne på å oppføre seg sånn. 

Jeg kan ikke huske å ha opplevd å bli mislikt selvom jeg har asperger annet enn mobbing på skolen (og det var det jo mange uten asperger som også dessverre opplevde på den skolen jeg gikk på tidligere). Tvert imot så har og hadde jeg venner gjennom skolegangen selv om det ikke var så mange, men jeg slet så absolutt sosialt og foretrakk å heller lese eller tegne for meg selv fremfor å henge. 

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja, dette med å framstå som avvisende, rigid og nærmest overlegen er det nok mange med AS som sliter med. Men så er man egentlig bare sjenert, mimikkløs og engstelig, sliter med å holde samtaler gående og slikt. Bare det å huske på å holde passelig med øyekontakt er jo slitsomt. 

Absolutt. Jeg blir fort stemplet som innesluttet, introvert og sjenert, men det er mye fordi jeg blir engstelig i samtaler og sliter meg helt ut når jeg prater med folk fordi jeg hele tiden prøver å lese/speile dem. Jeg kan godt være kjempeengasjert i et tema jeg har null peiling om som de er veldig glade i, men etter samtalen så må jeg legge meg ned i et mørkt rom og ikke snakke med andre en mi samboer de neste par dagene fordi det sosiale barometeret mitt er helt tomt.

Jeg er ikke en som ikke er interessert i andre mennesker, men det å holde samtaler gående gjør meg ofte så utkjørt at jeg velger bort å ha kontakt med flere en jeg absolutt må. Min samboer har ofte overnattingsbesøk og det pleier å gå fint til tross for sosialisering, men jeg merker at jeg må ha pauser hvor det også kan være stille så jeg får samlet meg litt igjen.

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (2 timer siden):

Vet ikke hvordan jeg kan respondere på dette lenger. Altså ja, det er jævlig kjipt å ha slike utfordringer, men jeg synes ikke man skal omtale oss med AS på den måten. Vi har ikke en hjerneskade og vi har evnen til utvikling vi også. De som ikke har evne til det har nok autisme og faktisk hjerneskade i tillegg, ikke Asperger som er høytfungerende autisme (ja jeg vet Asperger skal bort og legges inn under autismespekterforstyrrelse).

 

Ja, altså, jeg håpet liksom at det var mobbingen og delvis oppveksten som gjorde meg slik. Men nei, det var noe galt med jenta jeg alltid følte det var noe feil med. Allerede da jeg var et lite barn følte jeg meg jo annerledes enn de andre, og samme trekkene har jeg enda. Jeg er fremdeles forsiktig og tilbaketrukket. Men det var dette jeg ønsket meg vekk fra og om morgenen  da jeg gikk på ungdomsskolen husker jeg at jeg var sur da jeg stod på badet og ordnet meg, at jeg ikke ville være "hun stille" og prøvde å planlegge noe jeg kunne si osv men nei.. jeg forblir liksom hun i bakgrunnen og med mindre respekt. 
Det var ikke noe jeg har lært, slik jeg er, men noe feil jeg er født med. Det var noe annerledes med jenta jeg hatet (meg selv) som barn også, og jeg føler meg nesten lurt. Jeg ble ikke hørt da jeg sa at jeg følte meg annerledes, så jeg vet ikke om mamma på en måte bare ikke ville se det eller om det var dårlig kunnskap. Jeg ble jo sent på sånn senter for å sjekke om jeg var autist, fikk hjernen scannet og blodprøver osv, men det var ingenting feil med meg. 
Hjalp ikke på selvfølelsen at broren min fikk de samme problemene heller. Da hadde mamma 2 barn som ble mobbet plutselig... jeg husker jeg var den eneste som forstod språket til broren min for han kunne komme med setninger som ikke hadde helt sammenheng, bruk av ord han ikke ante betydningen av og kunne si ting i helt upassende settinger..jeg forstod han hele tiden, mens andre kunne jo reagere med sinne. Han ble jo også mobbet såklart, og dere blir sikkert litt provosert nå, men jeg synes det er også er lavstatus å være den som blir mobbet hele tiden. Det er enda en ting jeg oppfyller som jeg ikke vil. Skulle veldig gjerne heller vært den som mobbet, for de blir normale folk de, det er ingenting som heter karma. 
De som mobbet meg er nok lykkeligere enn meg på mange måter. Selv om jeg ikke ville byttet med dem. De har mann, barn, hus, bil, jobb og vennene sine. Et trygt og stabilt liv. Jeg føler jeg må betale for og rydde opp i livet mitt for det mine psykiske problemer fikk meg inn i. Jævla amygdala eller hva faen det er. Er sikkert den som har største problemene. 
Og bruker linser i dag, synes med en gang jeg får så stygge øyne og ansikt da... 😕

[hattifnattus]

Glitter skrev (2 timer siden):

Vet ikke hvordan jeg kan respondere på dette lenger. Altså ja, det er jævlig kjipt å ha slike utfordringer, men jeg synes ikke man skal omtale oss med AS på den måten. Vi har ikke en hjerneskade og vi har evnen til utvikling vi også. De som ikke har evne til det har nok autisme og faktisk hjerneskade i tillegg, ikke Asperger som er høytfungerende autisme (ja jeg vet Asperger skal bort og legges inn under autismespekterforstyrrelse).

 

Enig. Jeg blir faktisk oppriktig lei meg av å se slike beskrivelser av oss med denne sykdommen. 

[UtakknemligDiva]

hattifnattus skrev (Akkurat nå):

Enig. Jeg blir faktisk oppriktig lei meg av å se slike beskrivelser av oss med denne sykdommen. 

det blir da jeg og. Jeg har sett masse stygt på flere forumer, det er ikke jeg som har skrevet alle. Det er jo ingenting oppløftende å lese om det jo, og fult av foreldre som er livredde for at de har fått et barn med asperger/autisme. Ingen vil ha det.
 

[hattifnattus]

90tallsbarn skrev (2 minutter siden):

det blir da jeg og. Jeg har sett masse stygt på flere forumer, det er ikke jeg som har skrevet alle. Det er jo ingenting oppløftende å lese om det jo, og fult av foreldre som er livredde for at de har fått et barn med asperger/autisme. Ingen vil ha det.
 

At andre skriver det gjør ikke saken bedre. Jeg kan også være drittlei i perioder og forbannet på at jeg endte opp med å slite med de tingene jeg gjør som begrenser livet mitt, men jeg skriver aldri nedsettende på en slik måte om diagnoser og problematikk da det kan være sårende for andre å lese. At andre gjør det betyr ikke at en selv trenger å gjøre det.

[UtakknemligDiva]

hattifnattus skrev (2 minutter siden):

At andre skriver det gjør ikke saken bedre. Jeg kan også være drittlei i perioder og forbannet på at jeg endte opp med å slite med de tingene jeg gjør som begrenser livet mitt, men jeg skriver aldri nedsettende på en slik måte om diagnoser og problematikk da det kan være sårende for andre å lese. At andre gjør det betyr ikke at en selv trenger å gjøre det.

Jeg gjør det ikke for å såre, men det er mine egne tanker. Hva andre måtte føle ofret jeg ikke en tanke egentlig, for det er fra meg selv og jeg har følt at andre klarte å ikke ta det til seg. 
Jeg så det som en måte å få ut tankene og se hvordan andre responderte.. Men saken er liksom, det går ikke an å forandre på den jeg er da, det var noe galt med jenta jeg alltid hatet og henne må jeg være. Jeg har vært på vei vekk fra henne flere ganger, men fukcet opp alt nettopp pga jeg er som jeg er, og så må jeg liksom bare tilbake og være henne jeg ikke vil være. 
Jeg føler meg som et misslykket prosjekt, et nederlag. 

[AnonymBruker]

Marye skrev (10 timer siden):

 

De jeg kjenner med Asperger prater masse

Folk med asperger klarer ikke smalltalk det er derfor vi er veldig stille av oss. Vi snakker kun om det 1ne interessefelt vårt. 

Anonymkode: 29eeb...fc5

[AnonymBruker]

ISW skrev (4 timer siden):

Jeg kjenner ikke mange med Asperger i det virkelige liv.

Men de få jeg kjenner har en rimelig ræva oppførsel. Null interesse for andre mennesker og kan finne på f.eks å svare «maten smakte jævlig» etter man får middag. Hvis de med Asperger føler seg mislikt er i alle fall min teori at det ofte er en grunn til det, gjennom at man selv oppfører seg dårlig. 

Jeg mener at folk flest generelt er ganske hyggelige og imøtekommende hvis man selv oppfører seg bra. Gjennom det konkluderer jeg dessverre med at det ofte er en grunn til at man kan bli mislikt. 

Haha, men altså hvordan klarer du egentlig å "kjenne så mange med Asperger"? 

Anonymkode: 29eeb...fc5