Sterk angst som gir meg bilder av det jeg frykter

[AnonymBruker]

Jeg vet at bildene ikke kan være sanne, men det virker så virkelig at jeg frykter at de kan være sanne.  Foreks hvis jeg tenker på at jeg er redd sprøyter, så ser jeg dem overalt. Og begynner å frykte at jeg tråkket på en fordi angsten gir meg tankekjør med bilder av frykten. Og jeg får problemer med å skille mellom tankene og virkelighet,  men forstår at det må ha vært tanker og ikke sannhet. 

Jeg har jobbet mye denne uken, og da har jeg vært mer plaget enn jeg er om jeg jobber mindre. Det er tungt. 

Er dette vanlig med angst? At man lever seg inn i tankene som om man drømmer om natten og får problemer med : tenk om det er sant,  men forstår jo etter å ha summet meg at dette må være angstbilder. 

 

Anonymkode: cc3e6...e80

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg vet at bildene ikke kan være sanne, men det virker så virkelig at jeg frykter at de kan være sanne.  Foreks hvis jeg tenker på at jeg er redd sprøyter, så ser jeg dem overalt. Og begynner å frykte at jeg tråkket på en fordi angsten gir meg tankekjør med bilder av frykten. Og jeg får problemer med å skille mellom tankene og virkelighet,  men forstår at det må ha vært tanker og ikke sannhet. 

Jeg har jobbet mye denne uken, og da har jeg vært mer plaget enn jeg er om jeg jobber mindre. Det er tungt. 

Er dette vanlig med angst? At man lever seg inn i tankene som om man drømmer om natten og får problemer med : tenk om det er sant,  men forstår jo etter å ha summet meg at dette må være angstbilder. 

 

Anonymkode: cc3e6...e80

Det er bare tanker sier sykepleieren, jeg trodde jo at han overvåket meg osv og har trodd mye annet. Kan også få inn biler av ting som skaper angst, så det er tankene som skaper angst. Men det er bare tanker, og tanker er jo ikke farlige? 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Det er bare tanker sier sykepleieren, jeg trodde jo at han overvåket meg osv og har trodd mye annet. Kan også få inn biler av ting som skaper angst, så det er tankene som skaper angst. Men det er bare tanker, og tanker er jo ikke farlige? 

Ja problemet mitt blir at jeg begynner å frykte at det som jeg tenkte i et øyeblikk faktisk skjedde. Veldig plagsomt.  Har hatt det mer eller mindre i hele mitt voksne liv. Men blir litt frustrert over det. Jeg har trodd at tankene mine blir styrt av angsten og så fordypes jeg inn som i drømmer av tankene og plutselig våkner jeg og lurer på om det er sant. Men kommer da fram til en logisk forklaring om at jeg var nok bare satt ut av bilder fra tankene. 

Anonymkode: cc3e6...e80

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja problemet mitt blir at jeg begynner å frykte at det som jeg tenkte i et øyeblikk faktisk skjedde. Veldig plagsomt.  Har hatt det mer eller mindre i hele mitt voksne liv. Men blir litt frustrert over det. Jeg har trodd at tankene mine blir styrt av angsten og så fordypes jeg inn som i drømmer av tankene og plutselig våkner jeg og lurer på om det er sant. Men kommer da fram til en logisk forklaring om at jeg var nok bare satt ut av bilder fra tankene. 

Anonymkode: cc3e6...e80

Plagsomt er det ja,vet ikke om det er noe å gjøre med det. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (3 minutter siden):

Plagsomt er det ja,vet ikke om det er noe å gjøre med det. 

Det er plagsomt.  Har du vært plaget av det samme? 

Anonymkode: cc3e6...e80

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er plagsomt.  Har du vært plaget av det samme? 

Anonymkode: cc3e6...e80

Ja masse,det er helt forferdelig. Angst kaller de det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er plagsomt.  Har du vært plaget av det samme? 

Anonymkode: cc3e6...e80

Antipsykotisk medisin (AP) hjelper mot dette. 

Anonymkode: 0917b...801

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (6 minutter siden):

Ja masse,det er helt forferdelig. Angst kaller de det. 

Da er vi flere. Ja jeg har det nok grunnet angst. Enig med deg. Det er helt forferdelig.  Er kronisk plaget mer eller mindre av det. Men det forverrer seg ved stress. 

Anonymkode: cc3e6...e80

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er vi flere. Ja jeg har det nok grunnet angst. Enig med deg. Det er helt forferdelig.  Er kronisk plaget mer eller mindre av det. Men det forverrer seg ved stress. 

Anonymkode: cc3e6...e80

Ja stress er en utløser til dette hos meg og,da koker det i topplokket. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet at bildene ikke kan være sanne, men det virker så virkelig at jeg frykter at de kan være sanne.  Foreks hvis jeg tenker på at jeg er redd sprøyter, så ser jeg dem overalt. Og begynner å frykte at jeg tråkket på en fordi angsten gir meg tankekjør med bilder av frykten. Og jeg får problemer med å skille mellom tankene og virkelighet,  men forstår at det må ha vært tanker og ikke sannhet. 

Jeg har jobbet mye denne uken, og da har jeg vært mer plaget enn jeg er om jeg jobber mindre. Det er tungt. 

Er dette vanlig med angst? At man lever seg inn i tankene som om man drømmer om natten og får problemer med : tenk om det er sant,  men forstår jo etter å ha summet meg at dette må være angstbilder. 

 

Anonymkode: cc3e6...e80

Ser du dem virkelig? det kan være tegn på psykose. Hvis du bare tenker dem så tenker jeg at...ja, du har det litt som meg bare at jeg får heller tankekjøret om jeg har det behagelig og ikke har noe jeg må fokusere på. Tenker på alt jeg burde gjort, alt annet enn jeg gjør, hele tiden 😛 hvorfor skal det være så forbudt å kose seg med en kaffekopp ved pcn da? 
Jeg tenker heller alltid at jeg må ut og løpe, melde meg til en eksamen og lese noe bare for å lese, bruke mer tid på å lære språk,... men blir irritert pga dette er vel bare prestige hjernevasken fra samfunnet som jeg har fått på skallen. 
Jeg har jo trent mye, men det går dit at det blir tvangspreget til slutt. 
Jeg kan også bli redd for at jeg gjør det og det, at jeg kanskje en gang kan klikke og bare plutselig dreper noen, men vet jo at det ikke skjer. men jeg kan feks sitte på kafe sammen med noen, og tenke hva om jeg faktisk kjører kniven i hodet på vedkommende? altså jeg gjør det jo ikke og jeg har ikke lyst, men jeg tenker bare på at det finnes slike folk og hva er sjansen for at jeg klikker og gjør noe slik? hvor mye vet vi at vi har kontroll på? Slike ting 😛 alt jeg ikke ser, gir meg angst. 
Så jeg vet litt hvodan det føles, men jeg er omvendt, da jo mer jeg jobber eller har noe å gjøre, jo mindre bekymret er jeg. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (På 20.6.2021 den 15.41):

Ser du dem virkelig? det kan være tegn på psykose. Hvis du bare tenker dem så tenker jeg at...ja, du har det litt som meg bare at jeg får heller tankekjøret om jeg har det behagelig og ikke har noe jeg må fokusere på. Tenker på alt jeg burde gjort, alt annet enn jeg gjør, hele tiden 😛 hvorfor skal det være så forbudt å kose seg med en kaffekopp ved pcn da? 
Jeg tenker heller alltid at jeg må ut og løpe, melde meg til en eksamen og lese noe bare for å lese, bruke mer tid på å lære språk,... men blir irritert pga dette er vel bare prestige hjernevasken fra samfunnet som jeg har fått på skallen. 
Jeg har jo trent mye, men det går dit at det blir tvangspreget til slutt. 
Jeg kan også bli redd for at jeg gjør det og det, at jeg kanskje en gang kan klikke og bare plutselig dreper noen, men vet jo at det ikke skjer. men jeg kan feks sitte på kafe sammen med noen, og tenke hva om jeg faktisk kjører kniven i hodet på vedkommende? altså jeg gjør det jo ikke og jeg har ikke lyst, men jeg tenker bare på at det finnes slike folk og hva er sjansen for at jeg klikker og gjør noe slik? hvor mye vet vi at vi har kontroll på? Slike ting 😛 alt jeg ikke ser, gir meg angst. 
Så jeg vet litt hvodan det føles, men jeg er omvendt, da jo mer jeg jobber eller har noe å gjøre, jo mindre bekymret er jeg. 

Jeg har vanskeligheter selv for å forstå hva som gjør dette, og hva som jeg kan gjøre for å få bukt med det. 

Jeg opplever det som om jeg går med en kronisk angst for å miste kontroll over hva som skjer rundt meg. Så jeg er veldig kontrollerende om alt jeg foretar meg. Jeg tenker så mye på ting at jeg er redd for at jeg ikke skal klare å vite om jeg tenkte eller om noe av det jeg har angst for faktisk skjedde. 

Foreks : jeg er redd sprøyter. Går ute å tenker på det og plutselig så tenker jeg : tråkket jeg på en sprøyte eller tenkte jeg bare på at jeg kanskje kunne tråkke på en sprøyte ? Forstår du ? Også må jeg dobbeltsjekke både foten og mulig gå tilbake å sjekke om det ligger en sprøyte på strekningen.  Fristrerende. 

Samme med foreks hvis jeg tar frem glass. Så må jeg sjekke at det ikke er litt knust osv . Er redd for alt som kan skade / drepe mennesker. 

Anngående redsel for kontroll er at jeg er redd at jeg mister kontroll. Jeg er Foreks ute å sykler og må kjøre tilbake litt for å se at jeg ikke har skadet en av mine nærmeste selv om jeg vet at jeg ikke har gjort det. Men er redd for å glemme en handling. Forstår du ?  Har hatt det slik i 26 år. 

Har sagt det til legen. Han sier at jeg har full kontroll og at jeg må roe ned. Stresse ned. Han sier at det er kun meg som er så redd for å miste kontroll at jeg mister troen på meg selv. 

Bildene er bare tankene mine. Men jeg tenker så mye at jeg plutselig står der og husker ikke hva jeg holdt på med og så begynner jeg å fable om tenk om jeg ble stukket av en sprøyte uten å huske det. Tenk hvis og tenk om.  Men egentlig så vet jeg at det er bare tankene pga angsten. Men jeg ønsker å få bukt med den angsten .

Jeg har ingen tanker som : tenk om jeg dyttet en person ut i veien osv. Den hadde jeg iblant som ungdom..  men nei den har jeg ikke lenger. Heller ikke noe angst for at jeg kan stikke noen med kniv. Men har bare angst for visse situasjoner og det stresser meg. 

Anonymkode: cc3e6...e80

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (På 20.6.2021 den 15.41):

Ser du dem virkelig? det kan være tegn på psykose. Hvis du bare tenker dem så tenker jeg at...ja, du har det litt som meg bare at jeg får heller tankekjøret om jeg har det behagelig og ikke har noe jeg må fokusere på. Tenker på alt jeg burde gjort, alt annet enn jeg gjør, hele tiden 😛 hvorfor skal det være så forbudt å kose seg med en kaffekopp ved pcn da? 
Jeg tenker heller alltid at jeg må ut og løpe, melde meg til en eksamen og lese noe bare for å lese, bruke mer tid på å lære språk,... men blir irritert pga dette er vel bare prestige hjernevasken fra samfunnet som jeg har fått på skallen. 
Jeg har jo trent mye, men det går dit at det blir tvangspreget til slutt. 
Jeg kan også bli redd for at jeg gjør det og det, at jeg kanskje en gang kan klikke og bare plutselig dreper noen, men vet jo at det ikke skjer. men jeg kan feks sitte på kafe sammen med noen, og tenke hva om jeg faktisk kjører kniven i hodet på vedkommende? altså jeg gjør det jo ikke og jeg har ikke lyst, men jeg tenker bare på at det finnes slike folk og hva er sjansen for at jeg klikker og gjør noe slik? hvor mye vet vi at vi har kontroll på? Slike ting 😛 alt jeg ikke ser, gir meg angst. 
Så jeg vet litt hvodan det føles, men jeg er omvendt, da jo mer jeg jobber eller har noe å gjøre, jo mindre bekymret er jeg. 

Tror det er en slags OCD.  Ikke psykose for jeg forstår selv at dette har med at jeg kun er redd for alt som kan skje. Redd for å miste kontroll. Men samtidig så har jeg jo kontroll. Men frustrert over å måtte ha det sånn. Leste at de har noen apper som kan kurere angst men har liten tro på det. 

Anonymkode: cc3e6...e80

[UtakknemligDiva]

Nei det er ikke psykose det er jeg klar over, men jeg har det slik selv, men med andre ting. Jeg sjekker alltid i veska at jeg har mobilen der og det er helvetes irriterende! Jeg vet jo at jeg har den der, det er ikke slik at den på mystisk vis flyr ut. Jeg kan også tenke på ting når jeg kommer hjem, lurer på om jeg egentlig betalte for alt, tok jeg egentlig med alle varene (jeg har faktisk gått fra en stor yoghurt etter å ha skannet varene i selvbetjent kasse 😛 da jeg kom hjem var ikke yoghurten der og det var en ny smak jeg ville teste 😛 ser for meg de ansatte der ser noen betalte for yoghurten og gikk fra den)  
Så slike ting gjør meg mer bekymret da. Jeg hadde det også ofte etter jobb da jeg hadde stengeansvar, for jeg hadde ansvar for å låse inn kniver, farlig utstyr og alkohol. Alt gikk så fort og jeg var livredd for at jeg hadde glemt det. "slo jeg av kaffetrakteren" "låste jeg inn alkoholen" "la jeg nøkkelen på plass" osv  

Før har jeg hatt mye sånn at når jeg har kjøpt nye hvite sko måtte jeg alltid sjekke at det ikke hadde kommet flekker på dem, så så jeg på dem at det hadde jo ikke det, men likevel stirte jeg på dem så jeg klarte på en måte å se flekker likevel. 
Jeg har kjent på dører flere ganger. For bare 2 år siden nå så lånte jeg en leilighet, så skulle jeg ta tog til en annen by og møte familie som var der. Da jeg kom til togstasjonen måtte jeg utsette turen til dagen etter fordi jeg kom dit og trodde jeg ikke hadde husket å slå av kaffetrakteren, men da jeg kom dit så var den jo det.
Jeg kan også kjenne på dører om den faktisk er låst... 
Dette er slitsomt så til en viss grad forstår jeg jo.. men hva feiler oss? 
 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Nei det er ikke psykose det er jeg klar over, men jeg har det slik selv, men med andre ting. Jeg sjekker alltid i veska at jeg har mobilen der og det er helvetes irriterende! Jeg vet jo at jeg har den der, det er ikke slik at den på mystisk vis flyr ut. Jeg kan også tenke på ting når jeg kommer hjem, lurer på om jeg egentlig betalte for alt, tok jeg egentlig med alle varene (jeg har faktisk gått fra en stor yoghurt etter å ha skannet varene i selvbetjent kasse 😛 da jeg kom hjem var ikke yoghurten der og det var en ny smak jeg ville teste 😛 ser for meg de ansatte der ser noen betalte for yoghurten og gikk fra den)  
Så slike ting gjør meg mer bekymret da. Jeg hadde det også ofte etter jobb da jeg hadde stengeansvar, for jeg hadde ansvar for å låse inn kniver, farlig utstyr og alkohol. Alt gikk så fort og jeg var livredd for at jeg hadde glemt det. "slo jeg av kaffetrakteren" "låste jeg inn alkoholen" "la jeg nøkkelen på plass" osv  

Før har jeg hatt mye sånn at når jeg har kjøpt nye hvite sko måtte jeg alltid sjekke at det ikke hadde kommet flekker på dem, så så jeg på dem at det hadde jo ikke det, men likevel stirte jeg på dem så jeg klarte på en måte å se flekker likevel. 
Jeg har kjent på dører flere ganger. For bare 2 år siden nå så lånte jeg en leilighet, så skulle jeg ta tog til en annen by og møte familie som var der. Da jeg kom til togstasjonen måtte jeg utsette turen til dagen etter fordi jeg kom dit og trodde jeg ikke hadde husket å slå av kaffetrakteren, men da jeg kom dit så var den jo det.
Jeg kan også kjenne på dører om den faktisk er låst... 
Dette er slitsomt så til en viss grad forstår jeg jo.. men hva feiler oss? 
 

Takk for dine svar i tråden.  Godt å høre at dette kanskje er mer vanlig å plages av enn hva jeg kan tro . 

Jeg vil ha fullstendig kontroll og husk over hver bevegelse jeg tar i livet og irriterer meg hvis jeg står og lurer på om jeg husket ditt og datt , og så begynner jeg å katastrofetenke over hva hvis jeg ikke har kontroll over meg selv osv. Og så når jeg summer meg så forstår jeg at det er helt vanlig å miste husk over alt man gjør på i livet.  Fordyper man seg i tanker så ramler man seg lett inn i en annen verden og plutselig står jeg der  og glemmer hva jeg holdt på med og hva jeg tenkte på. Og da begynner redselen for : tenk om jeg gjorde noen feil eller noe dumt jeg ikke husker. Men innerst inne vet jeg jo at alt er bra og at jeg gjør ting automatisk som alle andre. 

Legen sa at det kan virke psykotisk , men det er stress og det at jeg er en type som vil gjøre alt perfekt og være perfekt og flink. Det gjør meg til å bli så nervøs for å feile som menneske. 

Dette minner om OCD synes jeg. Og alle har litt av det tror jeg. Jeg har mye angst da men tror alle kjenner litt av dette. 

Anonymkode: cc3e6...e80

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Nei det er ikke psykose det er jeg klar over, men jeg har det slik selv, men med andre ting. Jeg sjekker alltid i veska at jeg har mobilen der og det er helvetes irriterende! Jeg vet jo at jeg har den der, det er ikke slik at den på mystisk vis flyr ut. Jeg kan også tenke på ting når jeg kommer hjem, lurer på om jeg egentlig betalte for alt, tok jeg egentlig med alle varene (jeg har faktisk gått fra en stor yoghurt etter å ha skannet varene i selvbetjent kasse 😛 da jeg kom hjem var ikke yoghurten der og det var en ny smak jeg ville teste 😛 ser for meg de ansatte der ser noen betalte for yoghurten og gikk fra den)  
Så slike ting gjør meg mer bekymret da. Jeg hadde det også ofte etter jobb da jeg hadde stengeansvar, for jeg hadde ansvar for å låse inn kniver, farlig utstyr og alkohol. Alt gikk så fort og jeg var livredd for at jeg hadde glemt det. "slo jeg av kaffetrakteren" "låste jeg inn alkoholen" "la jeg nøkkelen på plass" osv  

Før har jeg hatt mye sånn at når jeg har kjøpt nye hvite sko måtte jeg alltid sjekke at det ikke hadde kommet flekker på dem, så så jeg på dem at det hadde jo ikke det, men likevel stirte jeg på dem så jeg klarte på en måte å se flekker likevel. 
Jeg har kjent på dører flere ganger. For bare 2 år siden nå så lånte jeg en leilighet, så skulle jeg ta tog til en annen by og møte familie som var der. Da jeg kom til togstasjonen måtte jeg utsette turen til dagen etter fordi jeg kom dit og trodde jeg ikke hadde husket å slå av kaffetrakteren, men da jeg kom dit så var den jo det.
Jeg kan også kjenne på dører om den faktisk er låst... 
Dette er slitsomt så til en viss grad forstår jeg jo.. men hva feiler oss? 
 

Hva kan vi gjøre med det ? Jeg forsøker å bruke det jeg lærte av psykologer tidligere da jeg også hadde mye angst. Jeg skriver ned hva jeg tenker og emgster meg for og gir meg selv et fornuftig svar til det. En slags terapi for å finne fornuft i stresset mitt. Må også forsøke å lære å stresse ned. 

Anonymkode: cc3e6...e80

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva kan vi gjøre med det ? Jeg forsøker å bruke det jeg lærte av psykologer tidligere da jeg også hadde mye angst. Jeg skriver ned hva jeg tenker og emgster meg for og gir meg selv et fornuftig svar til det. En slags terapi for å finne fornuft i stresset mitt. Må også forsøke å lære å stresse ned. 

Anonymkode: cc3e6...e80

ja men når man har hatt dette i åresvis og det fremdeles kommer tilbake blir man litt bekymret for om det egentlig vil forsvinne.

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva kan vi gjøre med det ? Jeg forsøker å bruke det jeg lærte av psykologer tidligere da jeg også hadde mye angst. Jeg skriver ned hva jeg tenker og emgster meg for og gir meg selv et fornuftig svar til det. En slags terapi for å finne fornuft i stresset mitt. Må også forsøke å lære å stresse ned. 

Anonymkode: cc3e6...e80

Ja det hjelper å skrive. For det irriterende er jo at det er i hodet vårt. Men jeg blir overanalyserende også. I tillegg så tenker jeg at det kan være aspergern. Men jeg har jo klart å ta meg sammen før, før jeg visste jeg hadde det men etter jeg fikk diagnosen har liksom alt blitt Asperger og jeg ser på meg selv som ei med en helt annerledes hjerne og tenker at jeg må bli stresset ute blandt folk fordi jeg er ikke skapt for å være ute og sånt... :S det er kanskje litt dumt å få diagnose slik sett, at man blir liksom å lese om det og tenke at alt det negative gjelder en selv. Har skrevet med flere med Asperger at etter de får diagnosen så ser de alle trekk og føler de får flere fordi «Når du har Asperger så er du slik». Jeg merker jeg har godt av å komme ut blandt folk, fordi da får jeg oppleve dem og må ha hodet et annet sted enn inni meg selv..