Angst pga depresjon?

[AnonymBruker]

Fikk vite at angsten min kommer av depresjonen min. Hvordan forklares det? Får ikke spurt behandler pga ferie hvorfor det er sånn og hvordan. 

Kan antidepressiva hjelpe meg da? Er uutholdelig sårbar, tåler ingenting, deprimert og tiltaksløs. Veksler mellom det og angst. Virker som noen senter i hjernen min er ødelagt så jeg bare føler angst, frykt og depresjon. Aldri føler jeg glede, engasjement, frykter og tenker det verste konstant..har omtrent aldri noen oppturer. 

Anonymkode: c5fb9...170

[UtakknemligDiva]

begge deler. Depresjon kan vel føre til angst siden du etter hvert ikke føler du har fått bidratt eller gjort det du ønsker og får mer å skjule for folk mens angst også kan føre til depresjon siden du bruker så masse krefter på det

[J.R.]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2021 den 9.30):

Fikk vite at angsten min kommer av depresjonen min. Hvordan forklares det? Får ikke spurt behandler pga ferie hvorfor det er sånn og hvordan. 

Kan antidepressiva hjelpe meg da? Er uutholdelig sårbar, tåler ingenting, deprimert og tiltaksløs. Veksler mellom det og angst. Virker som noen senter i hjernen min er ødelagt så jeg bare føler angst, frykt og depresjon. Aldri føler jeg glede, engasjement, frykter og tenker det verste konstant..har omtrent aldri noen oppturer. 

Anonymkode: c5fb9...170

Hei! 

Synd at du har det slik. Jeg kan ikke svare spesifikt på ditt spørsmål, men jeg selv har opplevd det motsatte av deg. Min depresjon kom av min angst. I mitt tilfelle handlet det spesielt om at alle ting jeg var (er) redd for og grubler over trykket meg så hardt ned. Jeg kan ikke gi noe medisinråd, men i mitt tilfelle hjalp antidepressiva. Men siden det var angsten så var min primærsykdom, så var det den behandlingen måtte hovudfokusere på. Etter hvert som angstbehandlingen gav effekt, avtok depresjonen også. 

Vet dette ikke var helt det du spørte om, men håper det hjelper litt. 

Endret 19. juli 2021 av J.R.

[AnonymBruker]

J.R. skrev (6 timer siden):

Hei! 

Synd at du har det slik. Jeg kan ikke svare spesifikt på ditt spørsmål, men jeg selv har opplevd det motsatte av deg. Min depresjon kom av min angst. I mitt tilfelle handlet det spesielt om at alle ting jeg var (er) redd for og grubler over trykket meg så hardt ned. Jeg kan ikke gi noe medisinråd, men i mitt tilfelle hjalp antidepressiva. Men siden det var angsten så var min primærsykdom, så var det den behandlingen måtte hovudfokusere på. Etter hvert som angstbehandlingen gav effekt, avtok depresjonen også. 

Vet dette ikke var helt det du spørte om, men håper det hjelper litt. 

Hei

Så bra at antidepressiva fungerte for deg. Jeg lurer veldig på om antidepressiva kan ha effekt på meg og. Hvis depresjonen letter, så kanskje angsten letter? Det er vel ikke så lett å si før jeg har prøvd. Men har kommet til et punkt der jeg ikke klarer mer, og må gjøre noe. 

Anonymkode: c5fb9...170

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (På 16.7.2021 den 10.38):

begge deler. Depresjon kan vel føre til angst siden du etter hvert ikke føler du har fått bidratt eller gjort det du ønsker og får mer å skjule for folk mens angst også kan føre til depresjon siden du bruker så masse krefter på det

Jeg ser på dette som en evig mølle, vanskelig å skille. Jeg hadde bestemt meg for å klare meg med minst mulig medisiner, men får se, vet ikke hvor langt mer jeg klarer nå.

Anonymkode: c5fb9...170

[emilie321]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hei

Så bra at antidepressiva fungerte for deg. Jeg lurer veldig på om antidepressiva kan ha effekt på meg og. Hvis depresjonen letter, så kanskje angsten letter? Det er vel ikke så lett å si før jeg har prøvd. Men har kommet til et punkt der jeg ikke klarer mer, og må gjøre noe. 

Anonymkode: c5fb9...170

Hei!

Jeg bruker cipralex mot depresjon og den hjelper også på angsten min. Har prøvd uten og også med redusert dose, men med samme resultat, depresjonen og angsten økte. 

Så ta deg en tur til fastlegen.  Kanskje du også kan få det bedre etterhvert. 

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ser på dette som en evig mølle, vanskelig å skille. Jeg hadde bestemt meg for å klare meg med minst mulig medisiner, men får se, vet ikke hvor langt mer jeg klarer nå.

Anonymkode: c5fb9...170

Hvorfor? Jeg har gått totalt umedisinert til jeg ble 28. Nå ser jeg bare på hvor selvhøytidelig og teit det er. Noen skal liksom være så sunne og tror de kan kurere ting med yoga, pusteøvelser og sunn mat. Sunn mat er bra, men hos noen av oss blir slike ting fort fanatisk.

Nei bedre å bare føle at man gir litt faen og overlate litt tin pillene. 
Men dette sier jeg ikke høyt, for da kommer dette koret som skal dramatisere og si «min sønn ble narkoman erter han startet på ....» og bla bla

[J.R.]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ser på dette som en evig mølle, vanskelig å skille. Jeg hadde bestemt meg for å klare meg med minst mulig medisiner, men får se, vet ikke hvor langt mer jeg klarer nå.

Anonymkode: c5fb9...170

 

90tallsbarn skrev (7 timer siden):

Hvorfor? Jeg har gått totalt umedisinert til jeg ble 28. Nå ser jeg bare på hvor selvhøytidelig og teit det er. Noen skal liksom være så sunne og tror de kan kurere ting med yoga, pusteøvelser og sunn mat. Sunn mat er bra, men hos noen av oss blir slike ting fort fanatisk.

Nei bedre å bare føle at man gir litt faen og overlate litt tin pillene. 
Men dette sier jeg ikke høyt, for da kommer dette koret som skal dramatisere og si «min sønn ble narkoman erter han startet på ....» og bla bla

Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å lytte til hva fagfolkene sier. Jeg hadde også mye av samme tankene som 90tallsbarn. Jeg ville ikke ta AD fordi jeg var overdrivent opptatt av moral (en del av min sykdom forøvrig) og skilte ikke mellom det å ta medisin og det å ha eit pillemisbruksproblem. Til slutt begynte jeg å ta medisiner som psykiater anbefalte. Hadde jeg ikke gjort det så vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag, men nå er jeg isteden i 100% fastjobb, og driver å trapper ned på medisinene. 

Endret 19. juli 2021 av J.R.

[UtakknemligDiva]

J.R. skrev (19 minutter siden):

 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å lytte til hva fagfolkene sier. Jeg hadde også mye av samme tankene som 90tallsbarn. Jeg ville ikke ta AD fordi jeg var overdrivent opptatt av moral (en del av min sykdom forøvrig) og skilte ikke mellom det å ta medisin og det å ha eit pillemisbruksproblem. Til slutt begynte jeg å ta medisiner som psykiater anbefalte. Hadde jeg ikke gjort det så vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag, men nå er jeg isteden i 100% fastjobb, og driver å trapper ned på medisinene. 

Jeg tar Aduvanz. ADD medisin. Den hjelper bare jeg spiser mye og riktig ved siden av. Den er beroligende da.. 

[UtakknemligDiva]

J.R. skrev (26 minutter siden):

 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å lytte til hva fagfolkene sier. Jeg hadde også mye av samme tankene som 90tallsbarn. Jeg ville ikke ta AD fordi jeg var overdrivent opptatt av moral (en del av min sykdom forøvrig) og skilte ikke mellom det å ta medisin og det å ha eit pillemisbruksproblem. Til slutt begynte jeg å ta medisiner som psykiater anbefalte. Hadde jeg ikke gjort det så vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag, men nå er jeg isteden i 100% fastjobb, og driver å trapper ned på medisinene. 

Og hva er sykdommen? Det er ikke typisk Asperger å følge moral, for broren min ofrer ikke miljøet en tanke, driter fullstendig i hva andre mener og tenker. 

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2021 den 9.30):

Fikk vite at angsten min kommer av depresjonen min. Hvordan forklares det? Får ikke spurt behandler pga ferie hvorfor det er sånn og hvordan. 

Kan antidepressiva hjelpe meg da? Er uutholdelig sårbar, tåler ingenting, deprimert og tiltaksløs. Veksler mellom det og angst. Virker som noen senter i hjernen min er ødelagt så jeg bare føler angst, frykt og depresjon. Aldri føler jeg glede, engasjement, frykter og tenker det verste konstant..har omtrent aldri noen oppturer. 

Anonymkode: c5fb9...170

Depresjon fører til negative tanker. De negative tankene setter i gang angsten. Antidepressiva kan dempe de negative tankene slik at du får mindre angst. Hør med din lege om dette. 

[J.R.]

90tallsbarn skrev (26 minutter siden):

Og hva er sykdommen? Det er ikke typisk Asperger å følge moral, for broren min ofrer ikke miljøet en tanke, driter fullstendig i hva andre mener og tenker. 

Jeg har ikke asperger. Jeg har flere diagnoser, men den relevante er tvangslidelse

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (44 minutter siden):

Depresjon fører til negative tanker. De negative tankene setter i gang angsten. Antidepressiva kan dempe de negative tankene slik at du får mindre angst. Hør med din lege om dette. 

Takk for innspill, det er jo egentlig veldig logisk. Er så ofte langt nede, at jeg tror jeg må ha en AD for å i det hele tatt klare å jobbe med meg selv. Skal snakke med legen. 

Anonymkode: c5fb9...170

[AnonymBruker]

J.R. skrev (1 time siden):

 

Jeg anbefaler deg på det sterkeste til å lytte til hva fagfolkene sier. Jeg hadde også mye av samme tankene som 90tallsbarn. Jeg ville ikke ta AD fordi jeg var overdrivent opptatt av moral (en del av min sykdom forøvrig) og skilte ikke mellom det å ta medisin og det å ha eit pillemisbruksproblem. Til slutt begynte jeg å ta medisiner som psykiater anbefalte. Hadde jeg ikke gjort det så vet jeg ikke om jeg hadde vært her i dag, men nå er jeg isteden i 100% fastjobb, og driver å trapper ned på medisinene. 

Så bra at medisinene hjalp deg. Tror jeg trenger et AD for å få hodet over vannet igjen, håper det kan hjelpe. Får snakke med legen og tenke litt på det. 

Anonymkode: c5fb9...170