Føler du deg avhengig av psykiatrien?

[frosken]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Det er vel heller psykiatrien som er avhengig av slike som meg, for å kunne forsvare samfunnsløgnens legitimitet, ellers hadde den jo måttet forklare folk hvordan ting egentlig henger sammen.

Kan du forklare litt nærmere om hva du mener? Hva er "samfunnsløgnen"? Og hvilke ting er det som henger sammen?

Jeg er enig i at strengt tatt er psykiatrien like avhengige av sine pasienter som omvendt for sin eksistens, men vi legger vel vanligvis en litt annen betydning i avhengighet når vi snakker om at pasienter føler seg avhengige av behandlerne. 

[Havfruen]

psykedeliker skrev (18 minutter siden):

Vitner til de faktiske hendelser, både før og underveis i behandlingen. Terapi løser ikke dette problemet, for det ligger ikke hos meg.

Har du fått en diagnose du ikke er enig i og blitt dårlig behandlet i den forbindelse?

[psykedeliker]

frosken skrev (10 minutter siden):

Hva er "samfunnsløgnen"?

I denne sammenheng er det bl.a. forestillingen om at man ikke må stille kritiske spørsmål til pasientene om deres meninger, holdninger og adferd, fordi det "kan føles invaderende".  Det gjelder også forestillingen om at sosiale normer er sidestilt med juridiske plikter og rettigheter, med alt det medfører.

I større sammenheng gjelder det forestillingen om at samfunnet ikke kan organiseres på noen som helst annen måte enn den vi har idag innenfor rammene av det liberale demokratiet.

Diagnosen jeg fikk var ikke nødvendigvis feil, men de bommet totalt på hvilken problemstilling jeg trengte behandling for. Så ga de meg en ny diagnose som åpenbart er feil, istedenfor å starte på nytt og gjøre det ordentlig.

Endret 1. juli av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (38 minutter siden):

I denne sammenheng er det bl.a. forestillingen om at man ikke må stille kritiske spørsmål til pasientene om deres meninger, holdninger og adferd, fordi det "kan føles invaderende".  Det gjelder også forestillingen om at sosiale normer er sidestilt med juridiske plikter og rettigheter, med alt det medfører.

I større sammenheng gjelder det forestillingen om at samfunnet ikke kan organiseres på noen som helst annen måte enn den vi har idag innenfor rammene av det liberale demokratiet.

Hvordan bør samfunnet organiseres?

Anonymkode: 83cc1...a46

[frosken]

psykedeliker skrev (54 minutter siden):

I denne sammenheng er det bl.a. forestillingen om at man ikke må stille kritiske spørsmål til pasientene om deres meninger, holdninger og adferd, fordi det "kan føles invaderende".  Det gjelder også forestillingen om at sosiale normer er sidestilt med juridiske plikter og rettigheter, med alt det medfører.

I større sammenheng gjelder det forestillingen om at samfunnet ikke kan organiseres på noen som helst annen måte enn den vi har idag innenfor rammene av det liberale demokratiet.

Diagnosen jeg fikk var ikke nødvendigvis feil, men de bommet totalt på hvilken problemstilling jeg trengte behandling for. Så ga de meg en ny diagnose som åpenbart er feil, istedenfor å starte på nytt og gjøre det ordentlig.

Tenker du at forestillingen om at man ikke må stille kritiske spørsmål til pasientene om deres meninger etc er en generell norm i psykiatrien? 

Du ønsker kanskje ikke å fortelle så mye om din egen situasjon, men jeg ble opptatt av det du skriver om forestillingen om at sosiale normer er sidestilt med juridiske plikter og rettigheter. Klarer ikke helt å se for meg et konkret eksempel på dette. 

Dessverre tror jeg ikke det er så uvanlig å behandlingsapparatet kan bomme på hvilken problemstilling pasienten vil ha størst glede av å få behandling for. Har sett noen tilfeller hvor det åpenbart mer er behandlers interessefelt som blir avgjørende, fremfor pasientens livssituasjon. 

[krøll9]

Havfruen skrev (På 30.6.2026 den 23.29):

Kan jeg spørre hvilken sykdom/lidelse du har? Enig i at psykologi er et spennende felt. 

Du kan spørre, men har ikke svar. Helt sikkert er at jeg har tilbakevendende depresjoner - mulig bipolar 2 som jeg hadde på papiret inntil kort tid siden. Behandler gjennom halvannet år strøk diagnosen med begrunnelse i at hun kun hadde opplevd meg som nøytral eller deprimert. Det var nok etter litt påvirkning fra min side. Mitt mål var å få tilbake  resept på cipralex. Nå har jeg hverken bipolar eller cipralex 🤪🫡🥲

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvordan bør samfunnet organiseres?

Det er ikke det vi diskuterer nå, poenget er at det kan organiseres annerledes innenfor rammene av det liberale rammeverket. F.eks. kan man omdefinere hvilke samfunnsfunksjoner de ulike sektorene skal dekke, og hvilke styringsideologier som skal gjelde for hver enkelt av dem. Dette påvirker igjen balansen i stat - borger forholdet, inkludert hvilke plikter og rettigheter individet har til enhver tid.

frosken skrev (11 timer siden):

Tenker du at forestillingen om at man ikke må stille kritiske spørsmål til pasientene om deres meninger etc er en generell norm i psykiatrien? 

Dette eksemplet har jeg fått høre fra min kontaktperson i oppfølgingstjenesten. Jeg legger til grunn at h*n uttaler seg på faglig grunnlag og ikke som privatperson. Konsekvensen av denne praksisen er bl.a. at kunnskapsmangel eller feillæringer hos pasienten ikke oppdages, men blir forstått og behandlet som sykdom isteden.

frosken skrev (11 timer siden):

Klarer ikke helt å se for meg et konkret eksempel på dette. 

Da har du nok ikke vært i en situasjon der det har blitt et problem.

Det finnes mange eksempler i utdannings- og arbeidslivet på at lover og regelverk kan fravikes dersom alle involverte samtykker til det, den juridiske termen er deklaratorisk lovverk. Men ofte blir slike fravikelser en innarbeidet sosial norm, og det brukes som argument for å nekte enkeltindivider legitime rettigheter, f.eks. ved universitets- og høyskolestudier som er en del av et AAP - løp, der både NAV og helsevesenet legger til grunn at tiltaksstedene følger regelverket i utgangspunktet. Som AAP-mottaker kan man ikke strekke ut studiedagen til 16 timer med 50% effektiv jobbing og 50% tull, fjas og utenomsnakk slik den sosiale normen er på mange studiesteder, når bestemmelsene om normert studietid angir 8 timer med 100% effektiv jobbing og de resterende 8 timene av dagen skal brukes til tilfriskningsprosessen som går parallelt med utdanningsløpet. Mange på AAP har allerede erfaring fra arbeidslivet, og det gir ingen mening iht. til intensjonen bak AAP-tiltakene at de skal måtte bremse ned tempoet og effektivitetsgraden i studiene bare av sosiale grunner.

[Worrisome_plenty]

Det er begrenset hva de kan gjøre. Og jeg har vært uten lenge nå. Så nei jeg føler meg ikke avhengig av psykiatrien.

De værste periodene mine stod jeg utenfor hjelp, for jeg visste ikke jeg trengte hjelp.

utrolig nok fikk jeg ett langt behandlingsløp i en periode jeg fungerte relativt bra. 
Men jeg føler medisiner og miljøtiltak hjalp meg bedre enn støttende psykoterapi.

[stjernestøv]

Jeg er avhengig av dem ja men føler de kommer til å avslutte meg snart og det blir litt rart men det er vel det beste.