Hva/hvordan er selvmordsrisiko?

[Epletreet]

Er det et skjema man fyller ut?

Bare noen få spørsmål?

Fikk beskjed at vi tar suicidrisiko-vurdering neste time. 

Jeg hater å ikke være forberedt!

[Gjest]

De pleier å stille spørsmål og snakke med deg. Så forklarer du så godt du kan hvordan du har det mtp selvmordstanker, og så avgjøres det utifra det du sier og det de observerer om det er noen akutt fare for om du tar livet av deg, eller ikke. 

Gode utredere klarer veldig godt å vurdere selvmordsrisiko. Risikoen for den enkelte pasient høynes eller senkes etter visse kriterier. Blant annet går det på diagnosen du har (siden visse diagnoser statistisk har høyere risiko enn andre), om du har forsøkt å ta livet ditt tidligere, om du har en i nær familie eller bekjentskapskrets som har tatt livet sitt, graden av håpløshet, planer, m.m

En enkelt selvmordsrisikovurdering pleier etter hva jeg har forstått å ta sikte på "her og nå-situasjonen", men det kan også vurderes risiko for framtidig selvmord. Noen har akutt forhøyet risiko, andre kronisk forhøyet risiko over tid, og andre har lav og usannsynlig risiko. 

[kupton]

I beste fall kan en superdyktig behandler si noe fornuftig om selvmordsrisiko 48 timer frem i tid. 

[Epletreet]

Tusen takk for svar❤

Jeg opplever på ingen måte at jeg er akutt suicidal, eller har reelle tanker eller planer. 

Det er bare veldig vanskelig å få/ha konstante påtrengende tanker. Ingen stemmer eller formaning om å dø, bare plutselige tanker som går på metoder (men jeg klarer også å latterliggjøre tankene, typ "haha, er du helt dust? Du har høydeskrekk og tør knapt å stå i en stige - hoppe fra ei bru er jo utenkelig! For ikke å snakke om at du er livredd krabber, skulle du virkelig gått ut i havet da? Syns du virkelig det ville vært lurt eller OK å hoppe foran en bil, slik at andre traumatiseres, og du i verste fall bare blir stygt skadet?" Osv osv...så jeg demonterer jo tankene like kjapt

Men jeg er redd for at de en dag blir så påtrengende at jeg handler på impuls. Men jeg har jo tatt dette opp, og sagt ærlig at jeg har de. 

Ingen tidligere forsøk, ingen i nær krets som har avsluttet, ingen tidligere selvskading. 

Har PTSD, adhd, generalisert angst med depressiv periode samt en atypisk anoreksia. 

Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig vil heller, altså...jeg er redd for at alle disse svarene blir avfeid med "ingen suicidrisiko", mens frykten min er at impulsene tar over. Jeg er også redd for å bli innlagt, og alle konsekvensene av det (omsorgen for barnet, barnevern innblandet, bli dårligere av det). 

Jeg føler det er stabilt, men er redd mine egne til tider enormt mørke tanker. 

Opplever at jeg både er realistisk om diagnosene, forstår alvoret, ønsker å bli frisk. Men redd for å fremstå FOR frisk. 

/komplisert

[Gjest]

kupton skrev (30 minutter siden):

I beste fall kan en superdyktig behandler si noe fornuftig om selvmordsrisiko 48 timer frem i tid. 

Tenker du at slike vurderinger ikke har noe særlig for seg, siden det er såpass stor usikkerhet ved dem og at de færreste utredere (iom at de fleste ikke er superdyktige) kan få noe vettugt ut av det? Kan forsåvidt være enig om du mener det. 

[Gjest]

Epletreet skrev (2 minutter siden):

Det er bare veldig vanskelig å få/ha konstante påtrengende tanker. Ingen stemmer eller formaning om å dø, bare plutselige tanker som går på metoder (men jeg klarer også å latterliggjøre tankene, typ "haha, er du helt dust? Du har høydeskrekk og tør knapt å stå i en stige - hoppe fra ei bru er jo utenkelig! For ikke å snakke om at du er livredd krabber, skulle du virkelig gått ut i havet da? Syns du virkelig det ville vært lurt eller OK å hoppe foran en bil, slik at andre traumatiseres, og du i verste fall bare blir stygt skadet?" Osv osv...så jeg demonterer jo tankene like kjapt

Synes dette er gode mestringsstrategier når slike tanker dukker opp, så fortsett med det. La alltid fornuften styre deg så langt det lar seg gjøre. Om du kommer dit at du ikke lenger føler at du har kontroll, må du si ifra til helsevesenet. 

 

[Epletreet]

Anbru skrev (1 minutt siden):

Synes dette er gode mestringsstrategier når slike tanker dukker opp, så fortsett med det. La alltid fornuften styre deg så langt det lar seg gjøre. Om du kommer dit at du ikke lenger føler at du har kontroll, må du si ifra til helsevesenet. 

 

Ja, det er kanskje det det er? Mestringsstrategi? Har ikke tenkt på det slik før. Tenkt at jeg er så latterlig redd for alt at jeg uansett ikke hadde turt å gjennomføre. Men det er jo mer fornuftig å tenke at jeg faktisk HAR fornuft. 

Noen ganger blir jeg så overrasket over eget tankemønster, og at noen andre klarer å hjelpe meg å tenke annerledes, nyansert og logisk. 

Takk!

[Gjest]

Epletreet skrev (5 minutter siden):

Ja, det er kanskje det det er? Mestringsstrategi? Har ikke tenkt på det slik før. Tenkt at jeg er så latterlig redd for alt at jeg uansett ikke hadde turt å gjennomføre. Men det er jo mer fornuftig å tenke at jeg faktisk HAR fornuft. 

Noen ganger blir jeg så overrasket over eget tankemønster, og at noen andre klarer å hjelpe meg å tenke annerledes, nyansert og logisk. 

Takk!

Fint om det kunne hjelpe deg! 🙂

Jeg tenker at du i tillegg allerede gjør noe annet bra, nemlig at du er åpen og ærlig med behandlerne dine om hvordan du tenker og føler rundt denne problemstillingen. Forhåpentligvis kan de klare å berolige deg med at du ikke vil komme til å ta livet ditt på impuls. At sannsynligheten er veldig liten iom at du ikke har noen reelle dødsønsker. Kanskje er disse tankene mest plagsomme "tvangstanker"?

[Epletreet]

Anbru skrev (2 minutter siden):

Fint om det kunne hjelpe deg! 🙂

Jeg tenker at du i tillegg allerede gjør noe annet bra, nemlig at du er åpen og ærlig med behandlerne dine om hvordan du tenker og føler rundt denne problemstillingen. Forhåpentligvis kan de klare å berolige deg med at du ikke vil komme til å ta livet ditt på impuls. At sannsynligheten er veldig liten iom at du ikke har noen reelle dødsønsker. Kanskje er disse tankene mest plagsomme "tvangstanker"?

Ja, det føles som en tvangstanker. Men likevel føler jeg at tvangstanker er mer slikt man velger å fortsette å tenke. Men jeg skjønner jo at det er mer komplekst. For jeg klarer heller ikke la være å vaske hendene når den tanken dukker opp. 

Men håper jo behandleren min ser at jeg ikke ønsker å dø. Jeg har vare ikke lyst å leve heller. Evt, vet hvordan jeg skal leve. 

 

[Gjest]

Epletreet skrev (9 minutter siden):

Men håper jo behandleren min ser at jeg ikke ønsker å dø. Jeg har vare ikke lyst å leve heller. Evt, vet hvordan jeg skal leve. 

Jeg har litt denne problemstillingen selv. Jeg vil egentlig ikke dø, men jeg har ikke så lyst til å leve heller. Tror det handler om en vanskelig og krevende livssituasjon som en vil bort fra. Hvis det stemmer for deg, er det noen grep du kan ta for å få livet til å føles enklere å leve? 

Må legge depresjon/depressivtet til årsakssammenhengen. Jeg har det ikke sånn utenom slike faser. Du er også deprimert nå, og når du får depresjonen din skikkelig under kontroll med medisiner vil nok selvmordstankene forsvinne også. Ønsker deg lykke til! 

Endret 26. september 2021 av Gjest

[kupton]

Anbru skrev (6 timer siden):

Tenker du at slike vurderinger ikke har noe særlig for seg, siden det er såpass stor usikkerhet ved dem og at de færreste utredere (iom at de fleste ikke er superdyktige) kan få noe vettugt ut av det? Kan forsåvidt være enig om du mener det. 

Ja, jeg tenker at slike vurderinger ikke har noe særlig for seg. Jeg kan skrive litt mer om dette.

I denne saken er det to "fronter". Den politiske fronten som mener, eller i hvert fall hevder overfor befolkningen, at de aller fleste selvmord kan forutsies og dermed forhindres.  I det ligger det også innbakt at når noen tar sitt liv, er det som regel noen som har feilet. Det er disse som har utviklet de normerte suicidalvurderingene som det kreves at alle behandlere gjennomfører på alle pasienter så ofte som det kan være et snev av suicidalfare. Det er også graden av gjennomføring av slike vurderinger som er avgjørende for om behandlere/institusjoner får kritikk eller ikke etter selvmord.

Den faglige fronten hevder med god støtte i forskning at vi i meget liten grad kan forutsi selvmord, og at suicidalvurderinger har meget begrenset verdi, og nesten ingen verdi ut over 48 timer. Suicidalvurderinger er i tillegg tidkrevende og kunne vært brukt på det som har effekt. Det som er avgjørende for suicidbegrensning, er tidlig korrekt diagnostikk og raskt og hyppig nok innsettende behandling mot lidelsen. Det er også overveiende sannsynlig at kvaliteten i relasjonen er en meget viktig faktor som sjelden nevnes.

Teoretisk vet en at positiv prediktiv verdi er meget avhengig av tilstandens forekomst i gruppen. Heldigvis er suicid svært sjeldent forekommende. PPV forteller noe om sannsynligheten for sykdom/hendelse forutsatt at en relatert faktor er positiv. I dette tilfellet betyr det at selv om en skulle ha flere faktorer som statistisk gir forhøyet suicidalfare, så er PPV av dette funnet særdeles liten fordi suicid er en så svært sjelden hendelse.

Jeg husker vi regnet på dette en gang. Hvis vi forutsetter at en uke lenger tvangsinnleggelse kunne forhindre suicid, måtte en holde 1500 pasienter en uke ekstra for å unngå et suicid. De 1499 andre ville bli utsatt for tvang i en uke mer uten at det var grunnlag for det.

 

PS: Til TS sitt innlegg. Høres det ikke byråkratisk og lite faglig ut at at en skal gjøre selvmordsvurdering neste time? Hvis det i det hele tatt er grunn for å gjøre en slik vurdering, mener jeg den må gjøres NÅ.

[ISW]

Jeg opplever dette mer i gaten for at TS er redd for å bli suicidal, og at en eventuell utredning av dette neste time handler mer om å redusere angsten? 

Selvmordstankene høres ufrivillige og egodystone ut.

Endret 26. september 2021 av ISW

[Epletreet]

ISW skrev (2 timer siden):

Jeg opplever dette mer i gaten for at TS er redd for å bli suicidal, og at en eventuell utredning av dette neste time handler mer om å redusere angsten? 

Selvmordstankene høres ufrivillige og egodystone ut.

Just precis. 

[ISW]

Epletreet skrev (13 timer siden):

Just precis. 

Jeg kunne delt masse materiale om dette, hvis jeg hadde husket linkene fra da jeg drev og "forsket" på dette for noen år siden. Men siden jeg til dels har glemt det, kan jeg i alle fall lede deg på rett vei ved at du googler "Ego dystonic suicidal ideation" - da skal du finne masse.

Selv fikk jeg gjort en masse slike vurderinger - resultatet ble hver eneste gang at jeg selvfølgelig ikke var suicidal. For meg var dette bare en ny manifestasjon av helse/dødsangsten min, om enn en veldig ubehagelig en.

Endret 27. september 2021 av ISW