Gå til innhold

Hjelp, trenger noen råd nå


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Mannen min går på mange medisiner og har nedsatt selsuallyst. Men han er veldig snill og god og vi prater godt sammen. Men det er ikke så ofte han er i form til å ha sex. Han sliter psykisk. Det gjør jeg og, jeg har relasjonstraumer og takler dårlig avvisning. Ser det er en dårlig kombo. 

Når jeg tar det opp med han, at jeg savner mer kjærtegn, klemmer osv i det daglige, så mener han at jeg sier han ikke er god nok. Han mener jeg tar det opp på en helt feil måte og anklager han. Han føler det går utover stoltheten hans. Han sier jeg har vrangforestillinger, at han gir meg klemmer, kysser meg osv. Men jeg føler det er for lite av det. Før han begynte på de medisinene hadde vi mye sex. Det er som jeg har mista en vesentlig del av han. 

Dette ender gang på gang med at vi krangler, han trekker seg unna og alt blir bare verre. Jeg er veldig deprimert og har det vondt, føler meg ikke attraktiv. Han sier at det er jeg som sliter, og at jeg aldri blir bedre, at han snart ikke orker å bo her mer. Han betyr uendelig mye for meg, og vi har på de andre måtene et veldig godt forhold. Men det går en stund, og hvis han virker distansert, så får jeg det veldig vondt.

Jeg er veldig fortvilet. Sliter nok mye med relasjoner og vil ikke miste han. 

Råd til hva jeg kan gjøre i denne situasjonen for å bedre kommunikasjonen? Han sier jeg ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg. Veldig flaut og ydmykende, men han kan ha noe rett i det. Er bare så redd han skal gi opp håpet om at jeg skal bli bedre.

Anonymkode: 57c44...9ae

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Eva Sofie

Jeg synes det er uheldig av ham at han sier du ikke er god nok, når det er medisinene som er årsak til nedsatt seksuallyst. Jeg vet ikke, men jeg tolker dette som passiv agressjon, der han gir deg skylden for at han ikke får noe til, og det blir du som sitter igjen med følelsen av å være mislykket. Jeg ser for meg at det muligens kan være frustrerende for en mann, som tidligere hadde et godt sexliv, som plutselig får det ødelagt av medisiner. Da kan det muligens være tilfredsstillende, men feigt og slemt, å legge skylden på den man er glad i. Men, den man elsker, den tukter man, står det et kjent sted...

Du skriver: "Dette ender gang på gang med at vi krangler, han trekker seg unna og alt blir bare verre. Jeg er veldig deprimert og har det vondt, føler meg ikke attraktiv. Han sier at det er jeg som sliter, og at jeg aldri blir bedre, at han snart ikke orker å bo her mer. Han betyr uendelig mye for meg, og vi har på de andre måtene et veldig godt forhold. Men det går en stund, og hvis han virker distansert, så får jeg det veldig vondt." Kan det virke som at han vet hvor han skal trykke på "dine sårbare knapper" og vet og utnytte de kanskje til sin egen fordel? Han trekker seg unna og du føler deg verre - fordi du har vansker med relasjoner og lett påvirkes avhengig av hvordan han snakker til deg. Han sier senere at han orker snart ikke å bo sammen med deg, altså det ligger en konstant trussel i luften om å forlate deg, og det mener jeg er noe av det styggeste man som par kan gjøre mot hverandre. Og særlig når han i tillegg vet at du har en relasjonsskade i bagasjen.

Men husk: Du er like attraktiv som før. Du har ikke endret deg så mye av hva du sier her. Det er noe kjemisk i hodet hans som er annerledes og som gjør at lysten ikke er like stor som før. Det at han selv ikke vil erkjenne det, innebærer at han ikke orker innse virkeligheten - og legger skylden på deg istedenfor medisinene og sin egen sykdom. Det er ikke hans skyld engang. Han kan ikke noe for at han er syk.

Et lite tips helt til sist: Når dere skal snakke sammen om vanskelige emner, så gjør det i fredstid og ikke når det allerede ulmer så vidt i en følelse i en krok eller en liten irritasjon ligger og gnager over et eller annet under et teppe der borte. Da antenner det altfor lett. Lettere enn det ellers trenger å gjøre. Dere kan også forsøke å lage regler mens dere snakker, som at dere ikke skal rope til hverandre og behandle hverandre med respekt. En gang jeg og min samboer jobbet oss igjennom en tøff konflikt, stoppet vi å diskutere saken når vi så at vi gikk i ring og begynte å gjenta det samme om og om igjen. Da foreslo jeg at vi kunne la saken ligge til neste dag før vi løftet den frem igjen. Vi snakket senest om det i går, at vi har vokst som par og kommet nærmere hverandre ved å ha arbeidet oss igjennom den konflikten :) 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...