Gå til innhold

Tydelig at kroppen husket


påskelilje

Anbefalte innlegg

Jeg var og svømte i dag. En liten gruppe studenter holdt på å trene livredning da jeg kom inn i svømmehallen - dykking, svømme en distanse og så dykke etter dokke. Jeg startet svømmingen (hadde trent styrke først, så jeg hadde ikke bestemt meg helt for hvor langt jeg skulle svømme), og var god og varm i kroppen. Registrerte at studentene holdt på med sitt. Etter om lag ti lengder oppdaget jeg at hun som hadde svømt etter dokka, hadde fått den opp på land, og holdt på med gjenoppliving (hjertekompresjon og innblåsning) mens læreren stod ved siden av og observerte.

Plutselig ble jeg iskald - først på begge overarmene, så brystet, resten av armene og magen og ryggen. Iskald. Og jeg skjønte at kroppen min husket godt den gangen for 13 år siden da jeg var til stede i svømmehall da ei lita jente druknet. Jeg har tenkt gjennom og snakket om hendelsen mange ganger, og jeg har også deltatt i førstehjelpskurs på jobb flere ganger etterpå, men jeg har ikke sett gjenoppliving på bassengkanten siden den gangen.

Jeg fortsatte å svømme en liten stund til, men var ufokusert ,og det var ubehagelig at jeg var så kald, spesielt på armene. Også når jeg fortalte om dette hjemme, og nå når jeg skriver dette, kjenner jeg kuldegysninger på armene. Har aldri kjent det før der. Hvis det noe spesielt psykisk, setter det seg mer i brystet, halsen eller magen.

Det er jo litt fascinerende at kroppen virkelig husker slike fæle hendelser. Jeg har jo tenkt på det som skjedde mange ganger, uten at kroppen reagerte slik. Tydelig at det er koplinger her mellom det psykiske og det fysiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

påskelilje skrev (7 minutter siden):

Jeg var og svømte i dag. En liten gruppe studenter holdt på å trene livredning da jeg kom inn i svømmehallen - dykking, svømme en distanse og så dykke etter dokke. Jeg startet svømmingen (hadde trent styrke først, så jeg hadde ikke bestemt meg helt for hvor langt jeg skulle svømme), og var god og varm i kroppen. Registrerte at studentene holdt på med sitt. Etter om lag ti lengder oppdaget jeg at hun som hadde svømt etter dokka, hadde fått den opp på land, og holdt på med gjenoppliving (hjertekompresjon og innblåsning) mens læreren stod ved siden av og observerte.

Plutselig ble jeg iskald - først på begge overarmene, så brystet, resten av armene og magen og ryggen. Iskald. Og jeg skjønte at kroppen min husket godt den gangen for 13 år siden da jeg var til stede i svømmehall da ei lita jente druknet. Jeg har tenkt gjennom og snakket om hendelsen mange ganger, og jeg har også deltatt i førstehjelpskurs på jobb flere ganger etterpå, men jeg har ikke sett gjenoppliving på bassengkanten siden den gangen.

Jeg fortsatte å svømme en liten stund til, men var ufokusert ,og det var ubehagelig at jeg var så kald, spesielt på armene. Også når jeg fortalte om dette hjemme, og nå når jeg skriver dette, kjenner jeg kuldegysninger på armene. Har aldri kjent det før der. Hvis det noe spesielt psykisk, setter det seg mer i brystet, halsen eller magen.

Det er jo litt fascinerende at kroppen virkelig husker slike fæle hendelser. Jeg har jo tenkt på det som skjedde mange ganger, uten at kroppen reagerte slik. Tydelig at det er koplinger her mellom det psykiske og det fysiske!

Ja, kroppen husker.  For noen år siden ble min dengang beste venninne kvalt rett foran øynene mine.  Det var helt forferdelig og hver gang noen nå setter noe i halsen, stivner jeg helt, blir likblek og det føles ut som hjerte stopper.  Får fortsatt bilder opp i hue av hendelsen, dog ikke så ofte som før.  Så slike opplevelser husker kroppen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

emilie321 skrev (25 minutter siden):

Ja, kroppen husker.  For noen år siden ble min dengang beste venninne kvalt rett foran øynene mine.  Det var helt forferdelig og hver gang noen nå setter noe i halsen, stivner jeg helt, blir likblek og det føles ut som hjerte stopper.  Får fortsatt bilder opp i hue av hendelsen, dog ikke så ofte som før.  Så slike opplevelser husker kroppen. 

Så grusomt! Forstår godt at du får fysiske reaksjoner når noe minner om dette! Døde hun av det som skjedde (siden du sier "dengang bestevenninne")?

Endret av påskelilje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

påskelilje skrev (28 minutter siden):

Så grusomt! Forstår godt at du får fysiske reaksjoner når noe minner om dette! Døde hun av det som skjedde (siden du sier "dengang bestevenninne")?

Ja, dessverre så døde hun. Det var en forferdelig hendelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

emilie321 skrev (2 minutter siden):

Ja, dessverre så døde hun. Det var en forferdelig hendelse.

❤️ 

Så grusomt! 

Jeg kjente jo ikke hun som døde i bassenget, men jeg så jo at hun ble tatt opp, at det ble gjort livredning, foreldrenes fortvilelse og brøl, alt kaoset rundt... Har tenkt så mange ganger på de stakkars foreldrene som mistet jenta si den dagen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

påskelilje skrev (5 minutter siden):

❤️

Så grusomt! 

Jeg kjente jo ikke hun som døde i bassenget, men jeg så jo at hun ble tatt opp, at det ble gjort livredning, foreldrenes fortvilelse og brøl, alt kaoset rundt... Har tenkt så mange ganger på de stakkars foreldrene som mistet jenta si den dagen....

Sikkert like traumatisk det. Ja, det er grusomt når sånt skjer, spesielt med barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Off, det hørtes grusomt ut. Begge deres to opplevelser. 

Kroppen kan virkelig huske, og det er ikke alltid man er forberedt på ulike koblinger eller triggere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel eie nerderollen og si at det strengt tatt er hjernen som husker, selv om kroppen reagerer.  Dere husker også hendelsene som ligger bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

emilie321 skrev (11 timer siden):

Ja, dessverre så døde hun. Det var en forferdelig hendelse.

 

påskelilje skrev (11 timer siden):

❤️

Så grusomt! 

Jeg kjente jo ikke hun som døde i bassenget, men jeg så jo at hun ble tatt opp, at det ble gjort livredning, foreldrenes fortvilelse og brøl, alt kaoset rundt... Har tenkt så mange ganger på de stakkars foreldrene som mistet jenta si den dagen....

Så forferdelig triste hendelser. ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er hjernen som husker. Og dermed setter igang kroppslige reaksjoner.  

Anonymkode: 9a59c...b02

Ja, du og @Grendel har jo selvsagt rett i det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...