Hjernen prøver å finne angsten

[UtakknemligDiva]

Jeg er mye bedre for tiden. Jeg grubler ikke like mye og er ikke sint lenger. Men jeg merker en liten ting dersom jeg ikke har spesielle ting jeg skal gjøre. Da kommer en slags uro, selv om jeg klarer å kontrollere det mer nå. Jeg har mer gi faen holdning og det er deilig. Ikke som i at jeg ikke bryr meg om andre og slik, men jeg føler ikke like mye lenger at jeg er skyldig alle andre lykken. Jeg kan ikke ta andres problem og jeg er mye flinkere på mye enn det mange andre er. 
Men det er som om hjernen leter etter angsten som var der i mange år. Jeg føler den ligger der og ulmer. Er det flere som har vært borti at det omfattes av kroppen at noe mangler når man har vært deprimert og engstelig i mange år og så er det redusert?