Noen som for en gangs skyld vil svare meg?

[Gjest Fannyfone]

Jeg er så langt nede akkurat nå at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre eller ta meg til. Jeg er så ensom og alene at det føles som om jeg er i en annen verden.

Vet ikke hva jeg skal skrive. Er bare nødt, for jeg vet ikke hva jeg kan komme til å gjøre hvis jeg ikke skriver noe.

I det siste har alt bare vært driten. Jeg føler for å gråte hele tiden, men får det ikke til. Bortsettfra akkurat nå. Gråter mens tårene triller nedover kinnet mitt... Jeg er så lei av livet, lei av å være den sterke og flinke som alltid skal klare ting. Jeg er så lei av meg selv.

Hadde sf for ett år siden, men det har liksom sluppet taket, bare ikke psykisk. Jeg er ikke lenger undervektig, og jeg HATER det! Jeg føler meg så ekkel og grusom. Jeg vet det høres sykt ut, men jeg klarer ikke å se meg selv i speilet uten alle klærne på. Gjør jeg ikke det, brekker jeg meg av synet av meg selv. Jeg blir sittende på gulvet i krampegråt. Har begynt å kaste opp igjen, bare for å komme ned i vekt. Men jeg er samtidig klar over at jeg ikke bør gjøre det.

Jeg har vært deprimert i over tre år nå. Har gått på antidep., vært innlagt på grunn av selvmordsforsøk, hatt anorexi, driver med selvskading, har selvmordstanker.. alt er så forferdelig svart og trist.

Jeg vet ikke om jeg klarer dette skoleåret. Det kommer til å knekke meg om jeg ikke gjør det! Jeg har en mamma som bryr seg om meg, men pappa er borte.. for alltid.

Jeg vet dette bare er rot. Alt med meg er rot. Finnes det noen steder jeg kan ringe, noen jeg kan kontakte? Bare for å snakke, uten at jeg blir lagt inn fordi jeg er så langt nede. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og jeg er så redd.

Unnskyld at jeg er til. Ønsker ikke å skremme noen, men jeg orker ikke dette mer. Orker ikke... ikke mer...

*hikster*

[thinkerbell]

du er velkommen om du føler for en prat:

http://chat.primenetwork.net/

eller du kan ringe/maile:

Kirkens SOS ([email protected])

Kirkens SOS krisetelefon 815 33 300.

mentalhelse har og en krisetlf.. men den husker jeg ikke i farten..

*gode klemmer*

[snuppa25]

Hei.

Høres ikke ut som du har det helt bra nå.

Vet ikke riktig hva jeg kan si for at du skal føle deg bedre heller men..Har du ingen du kan snakke med dette om?En nær venn eller slektning?Som da selvsagt ikke vil true med innleggelse..Det virker som du trenger noen å snakke med uten å føle at du kan bli innlagt ved å åpne deg...en du kan fosse ut med alt til..eller?

Jeg og føler for en sånn en noen ganger...tror jeg alle trenger,jeg er også deprimert og går nå på lykkepiller...føler meg ikke så happy av den grunn..

Finnes det ingen sånn anonym nødtelefon for de som trenger å prate da?Mener jeg hørte om en sånn en gang...

Jeg skal snart til min første psykolog time og gruer meg noe så inn i granskauen..tenk om han tror jeg er helt på jordet eller noe?Skulle tatt seg ut det tenker jeg.

Men,for å si det kort...jeg skjønner sånn delvis åssen du har det...både med kropp og psyken...

lykke til med skoleåret...og for guds skyld...slutt og spy opp maten din..det er ikke bra og som du selv sier så VET du det jo!

[Gjest calestia]

kan svare deg.. vil gjerne det, sjekka klokka for når du skrev det, så jeg skull eikke være så sent ute..

Vet heldigvis lite om sf. Sånt kommer og går i perioder hos meg.. ettersom om jeg er deppa og vil dø eller har angst eller.. ja..

Vet hva er angst er.. og depresjoner.. skrek om hjelp.. var det forrig dagen , dagen før der, i går.. og for snart to uker siden gikk det tøft utover meg selv.

Nå sitter jeg her, er så glad dagen er over.

For det er den snart. i morra er alt i gjenge.

Har du noe å sove på? ring moren din, det hjelper bare det å høre stemmen til noen. Du trenger ikke si så mye.. ( jeg har sikkert brukt opp all sos. hjelpen på tlf i påsken..)

Har du noen, nesten hvem som helst som kan ta en kort tur?

( nå vet jeg hvor vanskelig det er å ikk eha det, men det er jo mulig du har venner i nærheten, og på tide å bruke de dersom du ikke har gjort det til nå..)

Du kan alltid ringe legevakta. Wtør du ikke ringe, be moren din om å ringe..

Eller mental helse, x-en sier de er flinke.. ( men har ikke tlf nr akkurat her, men det finnes vel på nett et sted..

( og du.. legevakta er til for mer enn et brukket ben.. klarer du ikke mer , må du ha hjelp.)

Men er du alltid så dårlig som nå, eller takler du livet innimellom.?

Har du en psyk du kan ringe i morra..?

tror du kanskje det er mulighet for å få tettere hjelp?

Ikke gi opp før du har diskutert saken med noen prof, iallefall.

skriv et brev. til ingen , eller psyken eller ..

så får du se om du leverer det til noen. Skriver du forsvinner tida litt, og kanskje det hjelper litt? ( det hjelper meg bittelitt. oxo vet jeg at jeg kan jo levere det til noen, og da skjer jo noe..)

Det ble langt det her. vet ikke om du orker å lese alt. Kanskje nesten like mye for min egen del jeg skriver dette..

( skal skrive ferdig brevet til psyken nå.. har bestemt meg for å legges inn, begynne på alt de kan anbefale av piller og la alt stå til og være så ærlig jeg kan, og tute og grine hos Donald. og det er vanskelig..)

jaja.. sitter her litt til hvis du vil skrive mer. Skal jo skrive ferdig, og kanskje skrive et par ord selv..?

sender deg mange varme bedringstanker iallefall.

[Gjest calestia]

kan svare deg.. vil gjerne det, sjekka klokka for når du skrev det, så jeg skull eikke være så sent ute..

Vet heldigvis lite om sf. Sånt kommer og går i perioder hos meg.. ettersom om jeg er deppa og vil dø eller har angst eller.. ja..

Vet hva er angst er.. og depresjoner.. skrek om hjelp.. var det forrig dagen , dagen før der, i går.. og for snart to uker siden gikk det tøft utover meg selv.

Nå sitter jeg her, er så glad dagen er over.

For det er den snart. i morra er alt i gjenge.

Har du noe å sove på? ring moren din, det hjelper bare det å høre stemmen til noen. Du trenger ikke si så mye.. ( jeg har sikkert brukt opp all sos. hjelpen på tlf i påsken..)

Har du noen, nesten hvem som helst som kan ta en kort tur?

( nå vet jeg hvor vanskelig det er å ikk eha det, men det er jo mulig du har venner i nærheten, og på tide å bruke de dersom du ikke har gjort det til nå..)

Du kan alltid ringe legevakta. Wtør du ikke ringe, be moren din om å ringe..

Eller mental helse, x-en sier de er flinke.. ( men har ikke tlf nr akkurat her, men det finnes vel på nett et sted..

( og du.. legevakta er til for mer enn et brukket ben.. klarer du ikke mer , må du ha hjelp.)

Men er du alltid så dårlig som nå, eller takler du livet innimellom.?

Har du en psyk du kan ringe i morra..?

tror du kanskje det er mulighet for å få tettere hjelp?

Ikke gi opp før du har diskutert saken med noen prof, iallefall.

skriv et brev. til ingen , eller psyken eller ..

så får du se om du leverer det til noen. Skriver du forsvinner tida litt, og kanskje det hjelper litt? ( det hjelper meg bittelitt. oxo vet jeg at jeg kan jo levere det til noen, og da skjer jo noe..)

Det ble langt det her. vet ikke om du orker å lese alt. Kanskje nesten like mye for min egen del jeg skriver dette..

( skal skrive ferdig brevet til psyken nå.. har bestemt meg for å legges inn, begynne på alt de kan anbefale av piller og la alt stå til og være så ærlig jeg kan, og tute og grine hos Donald. og det er vanskelig..)

jaja.. sitter her litt til hvis du vil skrive mer. Skal jo skrive ferdig, og kanskje skrive et par ord selv..?

sender deg mange varme bedringstanker iallefall.

[goliane]

Kjære deg.

Ser du har fått gode, omsorgsfulle svar fra andre. Håper det fikk deg til å føle deg litt bedre.

Du må ikke be om unnskyldning for at du er til. Du har fortjent et godt liv. Du kan få det hvis du gir livet en sjanse.

Husk at alt endrer seg etter hvert. I morgen blir annerledes enn i dag. Kanskje bedre?

Og du er ikke alene. Det har de som har svart deg bevist. Det er hjelp å få, både her og kanskje også i nærmiljøet ditt?

Du har ei mamma som bryr seg. Ta en prat med henne. Det er utrolig hvor godt en mamma kan forstå. Er selv både hønemor og myrsnipemor. Har ei borderlinedatter som rett som det er trenger noen å prøve tankene sine på.

Er sikker på at du er ei fin, følsom jente!

Syns ikke du skal bekymre deg for skoleåret. Utdanning kan man ta hele livet. Konsentere deg om å få tilbake livsmot og livsglede i første omgang.

Ønsker deg alt godt!

[x-woman]

Kjære deg.

Ser du har fått gode, omsorgsfulle svar fra andre. Håper det fikk deg til å føle deg litt bedre.

Du må ikke be om unnskyldning for at du er til. Du har fortjent et godt liv. Du kan få det hvis du gir livet en sjanse.

Husk at alt endrer seg etter hvert. I morgen blir annerledes enn i dag. Kanskje bedre?

Og du er ikke alene. Det har de som har svart deg bevist. Det er hjelp å få, både her og kanskje også i nærmiljøet ditt?

Du har ei mamma som bryr seg. Ta en prat med henne. Det er utrolig hvor godt en mamma kan forstå. Er selv både hønemor og myrsnipemor. Har ei borderlinedatter som rett som det er trenger noen å prøve tankene sine på.

Er sikker på at du er ei fin, følsom jente!

Syns ikke du skal bekymre deg for skoleåret. Utdanning kan man ta hele livet. Konsentere deg om å få tilbake livsmot og livsglede i første omgang.

Ønsker deg alt godt!

Hei!

Har en søster som sliter med akkurat de samme problemene.Jeg forstår at du har det forferdelig og ikke ser noe lys i tunnelen.Men lyset er der ,det tar bare litt tid før man ser den. Det er en grunn for at du er på jorden.Ja, akkurat du! Du er verdifull uansett hva du føler!

Det er en mening med livet, og du er en del av den planen.

Prøv å lete etter positive ting og tell de gledene du har i hverdagen. Du har to armer og to bein,du har to frisk øyne og ører,du har mat hver dag og du bor i et fredelig og skjønt land. Det er noe å begynne med..... føl deg takknemlig over det du har så etterhvert vil du sette mer pris på livet og lære å elske deg selv.

Lykke til......, min søster har kommet seg ut av psykiatrisk og er bedre. Det går opp og ned ,men hun vet det vil ta tid. Hun har som mål å klare det!!!

[Gjest Fannyfone]

Tusen takk alle sammen for svar! Det hjalp meg masse. I hvert fall nok til å overleve natten.

Det dummer er at jeg har masse kutt på armene nå. Sikkert 50 stk. Noen skulle vært sydd, og jeg må regne med enda en uke med smerter. Men det er tross alt bedre enn psykisk smerte!

Håper det kommer til å gå dere godt i livet, for det fortjener dere alle sammen!

Stooore klemmer fra takknemlig