Gi fortsatt bursdags-og julegaver til tantebarn som nærmer seg 30 år?

[laban]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men i dag er det etter hva jeg leser veldig vanlig å gi gaver hele livet til tantebarn. 

Gavetradisjoner er noe som varierer veldig mellom familiene. Det som er vanlig fornoen, kan være uvant for andre.

Jeg tror de fleste voksne vil synes det er litt leit / feil å få gave fra familiemedlemmer med reelt dårlig råd. Det blir også litt meningsløst å lete etter en billig presang (som de kanskje ikke trenger / liker i det hele tatt hvis du ikke kjenner dem så godt) for så å bruke mye penger på porto.  

Send en hyggelig, personlig hilsen i stedet.

[Trine]

Jeg tenker at det ikke er noe riktig eller feil her. For meg er det flere faktorer som spiller inn. Her sluttet vi å få gaver av tanter og onkler etter at vi var konfirmert. Men på mamma sin side av slekta er det jo endel tante- og onkelbarn. På pappa sin side er det bare ei tante og hun er kun tante til søsteren min og meg. Vi gir hverandre julegave, men det er altså gjensidig. Hun gir ikke gave til oss fordi hun føler hun må siden vi er niesene hennes. Vi gir hverandre fordi familien er liten og fordi vi feirer jul sammen (når det ikke er koronastengte landegrenser). Vi gir ikke bursdagsgaver til hverandre. I fjor ga jeg julegave til ei annen tante fordi hun hadde hjulpet meg veldig mye med noe det året. Men det var en gave jeg hadde laget. Jeg hadde ikke gitt et eller annet ræl bare for å gi noe. Jeg ser ikke vitsen med å gi noe bare fordi jeg føler jeg må. Mine egne tantebarn kommer til å få gaver så lenge jeg føler at jeg vil gi de gaver. Om det er til de er konfirmert, myndig, 30 år eller til jeg dør, aner jeg ikke. Men den dagen jeg føler jeg gir gave kun av forpliktelse, slutter jeg. 

[AnonymBruker]

Trine skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at det ikke er noe riktig eller feil her. For meg er det flere faktorer som spiller inn. Her sluttet vi å få gaver av tanter og onkler etter at vi var konfirmert. Men på mamma sin side av slekta er det jo endel tante- og onkelbarn. På pappa sin side er det bare ei tante og hun er kun tante til søsteren min og meg. Vi gir hverandre julegave, men det er altså gjensidig. Hun gir ikke gave til oss fordi hun føler hun må siden vi er niesene hennes. Vi gir hverandre fordi familien er liten og fordi vi feirer jul sammen (når det ikke er koronastengte landegrenser). Vi gir ikke bursdagsgaver til hverandre. I fjor ga jeg julegave til ei annen tante fordi hun hadde hjulpet meg veldig mye med noe det året. Men det var en gave jeg hadde laget. Jeg hadde ikke gitt et eller annet ræl bare for å gi noe. Jeg ser ikke vitsen med å gi noe bare fordi jeg føler jeg må. Mine egne tantebarn kommer til å få gaver så lenge jeg føler at jeg vil gi de gaver. Om det er til de er konfirmert, myndig, 30 år eller til jeg dør, aner jeg ikke. Men den dagen jeg føler jeg gir gave kun av forpliktelse, slutter jeg. 

Jeg har 2 egne barn, og  5 tantebarn. Ikke store familien men jeg synes ikke 5 tantebarn er lite heller. Det blir en del penger når økonomien er svak å bruke. Er bedre for min del at min søster bruker penger på sine barn og jeg på mine. 

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

Trine skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at det ikke er noe riktig eller feil her. For meg er det flere faktorer som spiller inn. Her sluttet vi å få gaver av tanter og onkler etter at vi var konfirmert. Men på mamma sin side av slekta er det jo endel tante- og onkelbarn. På pappa sin side er det bare ei tante og hun er kun tante til søsteren min og meg. Vi gir hverandre julegave, men det er altså gjensidig. Hun gir ikke gave til oss fordi hun føler hun må siden vi er niesene hennes. Vi gir hverandre fordi familien er liten og fordi vi feirer jul sammen (når det ikke er koronastengte landegrenser). Vi gir ikke bursdagsgaver til hverandre. I fjor ga jeg julegave til ei annen tante fordi hun hadde hjulpet meg veldig mye med noe det året. Men det var en gave jeg hadde laget. Jeg hadde ikke gitt et eller annet ræl bare for å gi noe. Jeg ser ikke vitsen med å gi noe bare fordi jeg føler jeg må. Mine egne tantebarn kommer til å få gaver så lenge jeg føler at jeg vil gi de gaver. Om det er til de er konfirmert, myndig, 30 år eller til jeg dør, aner jeg ikke. Men den dagen jeg føler jeg gir gave kun av forpliktelse, slutter jeg. 

Tantebarn er tantebarn uavhengig av kontakten. Men jeg har ingen kontakt med barna hennes. Ser de max i et familieselskap en gang i året. Får dårlig samvittighet av at jeg føler for å slutte å gi gaver til dem, men det er ikke for å være grådig eller slem. Det er økonomisk årsak. Mine barn har alltid fått litt mindre gave for at jeg skal ha råd til å gi til tantebarna.  

 

Anonymkode: d79f3...373

[laban]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Er bedre for min del at min søster bruker penger på sine barn og jeg på mine. 

Sender søsteren din gaver til dine barn også - og er de gavene også litt preget av at det er et pliktløp? Kan ikke dere to søstrene bare snakke sammen og bli enige om at nå er det ikke noe poeng lenger? Ingen unge voksne har spesielt stor glede av presanger kjøpt på lavbudsjett av noen som ikke kjenner dem. 

[AnonymBruker]

laban skrev (31 minutter siden):

Sender søsteren din gaver til dine barn også - og er de gavene også litt preget av at det er et pliktløp? Kan ikke dere to søstrene bare snakke sammen og bli enige om at nå er det ikke noe poeng lenger? Ingen unge voksne har spesielt stor glede av presanger kjøpt på lavbudsjett av noen som ikke kjenner dem. 

Søsteren min sender til mine barn også. Jeg synes det er dumt det at man må prate sammen om gaver, og at det må gjøres enighet om slikt noe. Det er min mening. Har pratet med henne om det tidligere men da sa hun det samme som jeg tenker. At det er teit å måtte gjøre seg enig i slike ting. Man gir om man vil sa hun. Men samtidig sa hun at sine barn setter veldig pris på å få gaver fra tante.  

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

Og det at svaret ble at hennes barn setter veldig pris på gaver fra tante betyr jo at jeg fortsatt føler at jeg bør fortsette med det. Min søster sa samtidig at hun synes det er koselig med gaver og kommer til å fortsette å gi til mine barn uansett.  Dermed følte jeg at jeg bør gi til hennes barn. 

Anonymkode: d79f3...373

[laban]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg synes det er dumt det at man må prate sammen om gaver, og at det må gjøres enighet om slikt noe. Det er min mening.

Men da må du jo bare slutte hvis det er det du vil, da spiller det jo ingen rolle hva vi mener? Jeg har også en søster, og vi gjør likt overfor hverandres barn. 

Men så sliter ingen av oss økonomisk. Hvis hun gjorde det og syntes det var greiest å slutte med gaver, ville jeg ikke fortsatt bare for å demonstrere at jeg var i stand til det. 

Endret 12. juni 2022 av laban

[AnonymBruker]

laban skrev (6 minutter siden):

Men da må du jo bare slutte hvis det er det du vil, da spiller det jo ingen rolle hva vi mener? Jeg har også en søster, og vi gjør likt overfor hverandres barn. 

Men så sliter ingen av oss økonomisk. Hvis hun gjorde det og syntes det var greiest å slutte med gaver, ville jeg ikke fortsatt bare for å demonstrere at jeg var i stand til det. 

Ja, jeg synes bare det at min søsters svar var jo egentlig at hun ikke var enig med å slutte med det, selv om hun sier at jeg må gjøre som jeg vil. Jeg håper bare ikke på at de vil oppleve det som skuffelse om jeg slutter nå. Kontakten er minimal  og det er jo egentlig nesten kun denne kontakt som jeg har med min søster og hennes barn, altså kontakt via at jeg sender gaver. Så derfor trist å slutte med det, men samtidig føles det feil å gi I det uendelige når kontakten er så dårlig. 

Jeg foreslo i fjor om å komme innom henne med julegavene. Da sa hun at det var bedre at jeg leverte de til min mor og at hun hentet de hos min mor. Hun sa noe annet til min andre søster som sto ved siden av. Hun kunne komme innom å levere de. Dette ble sagt i et familiebesøk og dermed følte jeg enda mindre for å sende på disse gavene når kontakten er så dårlig også. 

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

laban skrev (12 minutter siden):

Men da må du jo bare slutte hvis det er det du vil, da spiller det jo ingen rolle hva vi mener? Jeg har også en søster, og vi gjør likt overfor hverandres barn. 

Men så sliter ingen av oss økonomisk. Hvis hun gjorde det og syntes det var greiest å slutte med gaver, ville jeg ikke fortsatt bare for å demonstrere at jeg var i stand til det. 

Men jeg må ta et valg. Jeg får gjøre som jeg føler for.  Enten:

1. Slutte. 

2. Sende for fredens skyld slik at det ikke blir noe konflikt pga mangel på gaver. 

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ja, jeg synes bare det at min søsters svar var jo egentlig at hun ikke var enig med å slutte med det, selv om hun sier at jeg må gjøre som jeg vil. Jeg håper bare ikke på at de vil oppleve det som skuffelse om jeg slutter nå. Kontakten er minimal  og det er jo egentlig nesten kun denne kontakt som jeg har med min søster og hennes barn, altså kontakt via at jeg sender gaver. Så derfor trist å slutte med det, men samtidig føles det feil å gi I det uendelige når kontakten er så dårlig. 

Jeg foreslo i fjor om å komme innom henne med julegavene. Da sa hun at det var bedre at jeg leverte de til min mor og at hun hentet de hos min mor. Hun sa noe annet til min andre søster som sto ved siden av. Hun kunne komme innom å levere de. Dette ble sagt i et familiebesøk og dermed følte jeg enda mindre for å sende på disse gavene når kontakten er så dårlig også. 

Anonymkode: d79f3...373

Men så slutt å sende gaver da!

Anonymkode: 7797a...d17

[AnonymBruker]

laban skrev (7 timer siden):

Gavetradisjoner er noe som varierer veldig mellom familiene. Det som er vanlig fornoen, kan være uvant for andre.

Jeg tror de fleste voksne vil synes det er litt leit / feil å få gave fra familiemedlemmer med reelt dårlig råd. Det blir også litt meningsløst å lete etter en billig presang (som de kanskje ikke trenger / liker i det hele tatt hvis du ikke kjenner dem så godt) for så å bruke mye penger på porto.  

Send en hyggelig, personlig hilsen i stedet.

Det endte med at jeg bestillte en blomst på døren. Jeg følte at jeg ikke orket noe drama rundt dette med gaver akkurat nå. Min søster er en type person som har et litt ustabilt sinn. Så da er det fikset og gjort :). Og jeg kan slappe av. 

Anonymkode: d79f3...373

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det endte med at jeg bestillte en blomst på døren. Jeg følte at jeg ikke orket noe drama rundt dette med gaver akkurat nå. Min søster er en type person som har et litt ustabilt sinn. Så da er det fikset og gjort :). Og jeg kan slappe av. 

Anonymkode: d79f3...373

Å bestille blomster levert på døra er ikke akkurat billig. Og du vil ha samme dilemma neste bursdag/jul.

[Trine]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har 2 egne barn, og  5 tantebarn. Ikke store familien men jeg synes ikke 5 tantebarn er lite heller. Det blir en del penger når økonomien er svak å bruke. Er bedre for min del at min søster bruker penger på sine barn og jeg på mine. 

Anonymkode: d79f3...373

Jeg syns 5 tantebarn er mye. Det blir veldig mye penger og når du i tillegg har svak økonomi, ville jeg heller brukt pengene på noe mer fornuftig.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tantebarn er tantebarn uavhengig av kontakten. Men jeg har ingen kontakt med barna hennes. Ser de max i et familieselskap en gang i året. Får dårlig samvittighet av at jeg føler for å slutte å gi gaver til dem, men det er ikke for å være grådig eller slem. Det er økonomisk årsak. Mine barn har alltid fått litt mindre gave for at jeg skal ha råd til å gi til tantebarna.  

 

Anonymkode: d79f3...373

Tantebarn er tantebarn ja, uavhengig av om de får gaver eller ikke.

[Trine]

Altså, vi snakker om voksne mennesker her. Kan du ikke bare sende tantebarna et hyggelig kort eller noe sånt og bare si at økonomien ikke strekker til, så du må slutte å gi gaver til dem. Med mindre de er noen bortskjemte drittunger, vil de ha null problemer med å forstå og akseptere det. Og er de bortskjemte drittunger, fortjener de uansett ikke gaver.

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (På 12.6.2022 den 16.50):

Å bestille blomster levert på døra er ikke akkurat billig. Og du vil ha samme dilemma neste bursdag/jul.

Jeg vet. De andre søsken er yngre enn henne. De er 24, og 20. Nå vil de sikkert forvente at de får også. Burde stoppe først med den eldste og så de andre. 

Nå blir det nok samme dilemma videre i ihvertfall ett år til. Og så får jeg prøve å stoppe med det. Min søster ser ikke ut til å ønske å stoppe med det for hun har jo sagt at hun mener at familien er så liten at hun vil fortsette uavhengig av hva jeg gjør. 

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

Trine skrev (På 12.6.2022 den 17.51):

Jeg syns 5 tantebarn er mye. Det blir veldig mye penger og når du i tillegg har svak økonomi, ville jeg heller brukt pengene på noe mer fornuftig.

Tantebarn er tantebarn ja, uavhengig av om de får gaver eller ikke.

Jeg synes det samme.  Forklarte situasjonen til mine barn, og de synes 5 tantebarn er mye å få. De har ikke et eneste ett tantebarn ennå og de sa at man er aldri garantert å få så mange tantebarn. 

Det blir mye penger for meg når jeg har svak økonomi. Mine barn var enig med meg om at de mener det er best å slutte å gi gaver til tantebarn. De synes ikke at tanter og onkler skal kjøpe gaver til de. De mener at beste gave er å heller ha mer kontakt istedet for ingen kontakt og gaver. 

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

Trine skrev (På 12.6.2022 den 18.01):

Altså, vi snakker om voksne mennesker her. Kan du ikke bare sende tantebarna et hyggelig kort eller noe sånt og bare si at økonomien ikke strekker til, så du må slutte å gi gaver til dem. Med mindre de er noen bortskjemte drittunger, vil de ha null problemer med å forstå og akseptere det. Og er de bortskjemte drittunger, fortjener de uansett ikke gaver.

Jeg kommer til å forsøke å slutte med det så snart som mulig for dette kan ikke fortsette. Har et far som var på sykehus nettopp, og jeg må vente med å sende gave til den til jeg får lønn. Men forskjellen er at min far ikke blir sur, mens jeg kan risikere at min søster blir sur om jeg ikke kjøper gaver til hennes barn. 

Anonymkode: d79f3...373

[Trine]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De mener at beste gave er å heller ha mer kontakt istedet for ingen kontakt og gaver. 

De har unektelig et godt poeng.  Jeg tror nevøen min, som går i første klasse ble mer glad for en film av hundene mine "danse" bursdagsangen som jeg sendte han på bursdagen, enn gaven som kom noe for sent fordi tanta hans er et surrehue 😅🙈 Storesøstra ble visst nok litt misunnelig, så nå har jeg jo et problem med å overgå den på bursdagen hennes 😂 Men det koster ingen verdens ting, bortsett fra mye trening. Tantebarna mine er ordentlige barn, ikke voksne tantebarn, så de får selvfølgelig gave, men det viser at det er mange andre måter å glede hverandre på, enn det man får kjøpt med penger.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg kommer til å forsøke å slutte med det så snart som mulig for dette kan ikke fortsette. Har et far som var på sykehus nettopp, og jeg må vente med å sende gave til den til jeg får lønn. Men forskjellen er at min far ikke blir sur, mens jeg kan risikere at min søster blir sur om jeg ikke kjøper gaver til hennes barn. 

Anonymkode: d79f3...373

Jeg vet det er lett å si når man har ei søster som ikke krever noe som helst, men du kan ikke ta ansvar for din søsters lykke. Hvis hun blir sur fordi du ikke kan eller har lyst til å ta deg råd til gaver til 5 voksne tantebarn, da har hun et seriøst problem. Det får du ikke gjort noe med.

[påskelilje]

Jeg har 6 tantebarn, og 4 av dem er voksne ( i 20-årene) med egne barn. Disse 4 har ikke fått bursdagsgaver de siste 4-5 årene. Tror kanskje de fikk julegave (bare noe lite) sist gang for 3 år siden. De to yngste får både bursdags- og julegave ennå, vil tippe det blir til sånn ca 20-22 år. Mine 3 (den eldste er 23) har fått julegaver frem til nå av sin tante/onkel, men de er single uten barn. Eldstemann har ikke fått bursdagsgave de 2 siste årene. Vi har ikke snakket om det (min søster og jeg), det har liksom bare gått seg til. Dersom en er invitert til selskap, gir en jo gave, selv om tantebarnet er voksent.