Gi fortsatt bursdags-og julegaver til tantebarn som nærmer seg 30 år?

[Lillemus]

påskelilje skrev (1 time siden):

Jeg har 6 tantebarn, og 4 av dem er voksne ( i 20-årene) med egne barn. Disse 4 har ikke fått bursdagsgaver de siste 4-5 årene. Tror kanskje de fikk julegave (bare noe lite) sist gang for 3 år siden. De to yngste får både bursdags- og julegave ennå, vil tippe det blir til sånn ca 20-22 år. Mine 3 (den eldste er 23) har fått julegaver frem til nå av sin tante/onkel, men de er single uten barn. Eldstemann har ikke fått bursdagsgave de 2 siste årene. Vi har ikke snakket om det (min søster og jeg), det har liksom bare gått seg til. Dersom en er invitert til selskap, gir en jo gave, selv om tantebarnet er voksent.

Enig. Mine tantebarn (altså min halvsøsters barn) fikk gaver til de ble 18 år, vi har ikke veldig tett kontakt og de sluttet å gi til mine på samme alder (eller litt før?). Mine to får fremdeles fra mine helsøstre, men de har adskillig tettere kontakt, men det får tantene bestemme helt selv.  

Min manns onkelunger får foreløpig gaver, noen av dem er over 18, noen under, men det legger jeg meg ikke borti, det får være opp til mannen hvordan han velger å gjøre det.  

[AnonymBruker]

Trine skrev (10 timer siden):

De har unektelig et godt poeng.  Jeg tror nevøen min, som går i første klasse ble mer glad for en film av hundene mine "danse" bursdagsangen som jeg sendte han på bursdagen, enn gaven som kom noe for sent fordi tanta hans er et surrehue 😅🙈 Storesøstra ble visst nok litt misunnelig, så nå har jeg jo et problem med å overgå den på bursdagen hennes 😂 Men det koster ingen verdens ting, bortsett fra mye trening. Tantebarna mine er ordentlige barn, ikke voksne tantebarn, så de får selvfølgelig gave, men det viser at det er mange andre måter å glede hverandre på, enn det man får kjøpt med penger.

Jeg vet det er lett å si når man har ei søster som ikke krever noe som helst, men du kan ikke ta ansvar for din søsters lykke. Hvis hun blir sur fordi du ikke kan eller har lyst til å ta deg råd til gaver til 5 voksne tantebarn, da har hun et seriøst problem. Det får du ikke gjort noe med.

Det er sant. Jeg må bare slutte å gi de gaver for ellers vil dette pågå mulig resten av livet. Er rart å gi gaver til folk som jeg ikke har kontakt med. Hadde jeg sittet alene på mine gamle dager, så har jeg liten tro på at noen av min søsters barn kommer å besøker meg. Jeg må lære meg å sette grenser. Mine barn mener at jeg må sette grense. De mener at kjærlighet måles i kontakt og ikke gaver. Ja, de har et godt poeng. 

Jeg vet ikke hvordan min søster vel reagere om jeg slutter. Usikkert å si. Men jeg er redd for at hun reagerer med å bli sur. Men jeg har jo såpass dårlig kontakt med henne at jeg aldri vil merke skikkelig av om hun blir sur. Har ikke sett henne siden september i fjor og det sier jo litt om kontakten. Hun bor ca en times kjøretur unna. 

Anonymkode: d79f3...373

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (46 minutter siden):

Enig. Mine tantebarn (altså min halvsøsters barn) fikk gaver til de ble 18 år, vi har ikke veldig tett kontakt og de sluttet å gi til mine på samme alder (eller litt før?). Mine to får fremdeles fra mine helsøstre, men de har adskillig tettere kontakt, men det får tantene bestemme helt selv.  

Min manns onkelunger får foreløpig gaver, noen av dem er over 18, noen under, men det legger jeg meg ikke borti, det får være opp til mannen hvordan han velger å gjøre det.  

Det har noe med hvor mye kontakt man har også. Jeg har to søstre,  og de to har bedre kontakt. Men jeg har alltid vært litt utenfor. Jeg regner ikke med å se min søster eller tantebarna i år. Da må det til et stort familieselskap før det skjer . Og ingen har planer om det i år. Så de i 2020 før pandemien. Etter det så jeg dem ikke før i 2021 i september og i år har jeg ikke sett dem. Er svært liten kontakt. 

Anonymkode: d79f3...373

[Trine]

AnonymBruker skrev (På 15.6.2022 den 11.02):

Det er sant. Jeg må bare slutte å gi de gaver for ellers vil dette pågå mulig resten av livet. Er rart å gi gaver til folk som jeg ikke har kontakt med. Hadde jeg sittet alene på mine gamle dager, så har jeg liten tro på at noen av min søsters barn kommer å besøker meg. Jeg må lære meg å sette grenser. Mine barn mener at jeg må sette grense. De mener at kjærlighet måles i kontakt og ikke gaver. Ja, de har et godt poeng. 

Jeg vet ikke hvordan min søster vel reagere om jeg slutter. Usikkert å si. Men jeg er redd for at hun reagerer med å bli sur. Men jeg har jo såpass dårlig kontakt med henne at jeg aldri vil merke skikkelig av om hun blir sur. Har ikke sett henne siden september i fjor og det sier jo litt om kontakten. Hun bor ca en times kjøretur unna. 

Anonymkode: d79f3...373

Det handler vel ikke så mye om å sette grenser, men at du må lære deg å gjøre det som er best for deg. Du er ikke ansvarlig for din søsters lykke. Hvis hun blir sur, er ikke det på grunn av ditt valg, men fordi hun lett blir sur. Og som du sier, du kommer ikke merke noe særlig til det uansett.

[cilie]

Det kommer vel helt an på relasjonen? Jeg er sikker på at jeg alltid vil gi. 

[frosken]

cilie skrev (4 minutter siden):

Det kommer vel helt an på relasjonen? Jeg er sikker på at jeg alltid vil gi. 

Jeg kommer også til å fortsette å gi gaver til mine tantebarn fordi jeg liker å gjøre det.  Noen av dem har fått egne barn, og da hender det at jeg er mest opptatt av å gi gaver til barna, og ikke nødvendigvis til foreldrene. For meg spiller det ingen rolle hva som er vanlig eller ikke vanlig i denne sammenhengen, det handler kun om at jeg liker tantebarna mine og jeg liker å gi dem gaver.