Gå til innhold

Sorg - hva har jeg i vente?


Anbefalte innlegg

ISW

Hei,

Som flere av dere vet, så mistet jeg faren min i går.

Jeg blir ekstremt godt ivaretatt, både av familie, fastlege, venner, kolleger og arbeidsgiver, har fått fleksibilitet i jobben til både sorgprosess og praktiske gjøremål. Jeg tror det er av denne grunn, samt det faktum at jeg føler at jeg gradvis har "mistet" faren min gjennom mange år pga. demens, at dette verken var helt uventet, og at det ikke kom noen voldsom sorgreaksjon i går. Det er ufattelig trist at han er borte, men jeg har ikke fått noe "sammenbrudd" hvis man kan si det sånn. Jeg fungerer greit når jeg jobber, jeg støtter moren min og jeg har tatt tak i de praktiske gjøremålene og skal fortsette med det.

Det jeg egentlig lurer på, er om jeg fortsatt er i en slags sjokktilstand og vil få sorgen tilbake "med renter" på et senere tidspunkt? Hva er den beste måten å håndtere dette på, er strategien min med å leve mest mulig normalt (være sammen med familie, jobbe det jeg kan, treffe venner, spise ute og prøve å få noen positive opplevelser) den beste, eller burde jeg på et vis "bearbeide" dette? Jeg føler at jeg bruker en del av det jeg har lært i metakognitiv terapi til å håndtere følelsene mine (satt helt på spissen: pappa kommer ikke tilbake selv om jeg graver meg ned i sorgen) og prøver å akseptere de vonde følelsene men også oppleve positive ting.

Og som et tilleggsspørsmål: Jeg sliter litt med søvnen om kvelden. Er det OK å bruke minstedose Sobril på kvelden f.eks. ut denne uken? Jeg har noe liggende fra tiden jeg hadde mye angst.

Og som enda et tilleggsspørsmål: Er det lurt å ta en time hos min psykolog fra tidligere som jobber med metakognitiv terapi for å få noen råd?

Tusen takk for svar og tusen takk for alle kondolanser i går.

Endret av ISW
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ingen sørger likt, Isw. La følelsene komme om de kommer, ikke lokk frem noe. La det være som vinden. 

Anonymkode: aec11...f1c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ISW
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen sørger likt, Isw. La følelsene komme om de kommer, ikke lokk frem noe. La det være som vinden. 

Anonymkode: aec11...f1c

Tusen takk ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia
ISW skrev (16 minutter siden):

Hei,

Som flere av dere vet, så mistet jeg faren min i går.

Jeg blir ekstremt godt ivaretatt, både av familie, fastlege, venner, kolleger og arbeidsgiver, har fått fleksibilitet i jobben til både sorgprosess og praktiske gjøremål. Jeg tror det er av denne grunn, samt det faktum at jeg føler at jeg gradvis har "mistet" faren min gjennom mange år pga. demens, at dette verken var helt uventet, og at det ikke kom noen voldsom sorgreaksjon i går. Det er ufattelig trist at han er borte, men jeg har ikke fått noe "sammenbrudd" hvis man kan si det sånn. Jeg fungerer greit når jeg jobber, jeg støtter moren min og jeg har tatt tak i de praktiske gjøremålene og skal fortsette med det.

Det jeg egentlig lurer på, er om jeg fortsatt er i en slags sjokktilstand og vil få sorgen tilbake "med renter" på et senere tidspunkt? Hva er den beste måten å håndtere dette på, er strategien min med å leve mest mulig normalt (være sammen med familie, jobbe det jeg kan, treffe venner, spise ute og prøve å få noen positive opplevelser) den beste, eller burde jeg på et vis "bearbeide" dette? Jeg føler at jeg bruker en del av det jeg har lært i metakognitiv terapi til å håndtere følelsene mine (satt helt på spissen: pappa kommer ikke tilbake selv om jeg graver meg ned i sorgen) og prøver å akseptere de vonde følelsene men også oppleve positive ting.

Og som et tilleggsspørsmål: Jeg sliter litt med søvnen om kvelden. Er det OK å bruke minstedose Sobril på kvelden f.eks. ut denne uken? Jeg har noe liggende fra tiden jeg hadde mye angst.

Og som enda et tilleggsspørsmål: Er det lurt å ta en time hos min psykolog fra tidligere som jobber med metakognitiv terapi for å få noen råd?

Tusen takk for svar og tusen takk for alle kondolanser i går.

Kondolerer! ❤️

Jeg har opplevd det samme som deg, dvs far fikk en aggressiv form for Alzheimer og døde to år etter diagnosen ble gitt. For min del kom det en ny og annen sorg etter at far var død, til tross for at han gradvis forsvant for oss mens han levde. Slik jeg kjenner deg her fra dol har du et behov for å oppleve å ha kontroll, og mitt råd er å prøve å være dette personlighetstrekket bevist, slik at du ikke forsøker å ta kontroll over sorgen og følelsene dine nå. Kanskje har du allerede "tatt farvel", kanskje får du en forløsende erkjennelse av at han er evig borte i forbindelse med bisettelsen, kanskje får du det i forbindelse med en høytid dere har tradisjoner knyttet til - hvem vet? Vær åpen for det som kommer, følelser er aldri farlig å kjenne på, og vit at de gradvis uansett endrer seg og går over i noe annet og roligere. 

For min del hadde jeg sterke følelser med ujevne mellomrom hele det første kalenderåret etter at far døde, typ i forbindelse med familiære bursdager, julefeiring, 17 mai og andre merkedager vi hadde felles forhold til. Allerede i det andre året var oppmerksomheten mer rettet mot at mamma skulle ha det fint med fellesøyeblikkene. 

Alt godt! Klem.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ISW
Kayia skrev (1 minutt siden):

Kondolerer! ❤️

Jeg har opplevd det samme som deg, dvs far fikk en aggressiv form for Alzheimer og døde to år etter diagnosen ble gitt. For min del kom det en ny og annen sorg etter at far var død, til tross for at han gradvis forsvant for oss mens han levde. Slik jeg kjenner deg her fra dol har du et behov for å oppleve å ha kontroll, og mitt råd er å prøve å være dette personlighetstrekket bevist, slik at du ikke forsøker å ta kontroll over sorgen og følelsene dine nå. Kanskje har du allerede "tatt farvel", kanskje får du en forløsende erkjennelse av at han er evig borte i forbindelse med bisettelsen, kanskje får du det i forbindelse med en høytid dere har tradisjoner knyttet til - hvem vet? Vær åpen for det som kommer, følelser er aldri farlig å kjenne på, og vit at de gradvis uansett endrer seg og går over i noe annet og roligere. 

For min del hadde jeg sterke følelser med ujevne mellomrom hele det første kalenderåret etter at far døde, typ i forbindelse med familiære bursdager, julefeiring, 17 mai og andre merkedager vi hadde felles forhold til. Allerede i det andre året var oppmerksomheten mer rettet mot at mamma skulle ha det fint med fellesøyeblikkene. 

Alt godt! Klem.

Tusen takk Kayia ❤️

Klem ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kondolerer ISW. Leste så vidt om det du stod tidligere. Sorg er komplisert og finnes ikke noe fasit på. Det er vondt og vil ta tid, det kommer også i bølger. Ønsker deg alt godt. 

Anonymkode: b374d...4e2

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kondolerer.  Jeg har mistet en forelder til kreft og den andre mottatt palliativ behandling på andre året. Du skriver at faren din har vært syk, så dødsfallet kommer ikke helt overraskende. 

Når døden ikke kommer overraskende, vi vet at det er den veien det går, sakte men sikkert, så tenker jeg at sorg prosessen starter før personen dør. Jeg bruker å kalle det den stille sorgen. 

Sorg består etter boka av faser ,sjokk, reaksjon og bearbeidelse .

Sjokk får en ikke vis døde er ventet, ihvertfall ikke så voldsomt.  Reaksjonene vil vel også være mindre, fordi en allerede er i en slags sorgprosess i og med at en vet at døden kommer. Så da står en igjen med bearbeidelse prosessen og veien videre, og disse prosessene tenker jeg kan både blir lettere og komme fortere, siden en allerede er i eller delvis ferdig med de to første prosessene.

Som andre nevner her ,så sørger vi forskjellig, sorg kan til og med vært minst når personen akkurat er død ,men kommer etter noen uker når en ikke har sett personen på en stund og savnet bygger seg opp. 

Eller ved de første merkedager, som jul ,bursdag osv.

Råd ,hvordan ville din far ønsket at du skal ha det fremover? Jeg tror ingen ønsker at deres kjære skal grave seg ned i sorgen. De ønsker at du skal gå videre og leve livet ditt. Og så ville de ha ønsket at du tok vare på de gode minnene. Snakk med familien, fortell gode historier og del minner. 

Ofte er tiden mellom dødsfallet og begravelsen en slitsom tid. Mye skal ordnes og rn gruer seg til begravelsen. Så selvfølgelig kan du ta Sobril for søvn. 

 

Anonymkode: eda19...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia
ISW skrev (Akkurat nå):

Tusen takk Kayia ❤️

Klem ❤️

❤️

En ting til - jeg svarte ikke på spørsmålet ditt ad psykolog, men har noen tanker om det også. 

Jeg ville ikke tatt kontakt med psykolog på dette tidspunktet om jeg var deg. Sorg er en normal følelse når noe vondt har skjedd, og sorg er også en god og fruktbar følelse sett som prosess. Frykt derfor ikke sorgen, men snakk heller om den med de du kjenner, familien din eller de som kjente faren din. Det er sorg uten grunn som kan være patologisk og som kan skape funksjonssvikt. Å ta kontakt med psykolog nå vil være som å ta med krykker overalt i tilfelle du faller og knekker beinet.

Dersom du derimot opplever at sorgen ikke er til å holde ut, at sorgen overmanner deg i en så stor grad at livet mister verdi og du ikke fungerer i hverdagen skal du ringe psykologen din. Før den tid opplever du "bare" å ha helt normale følelser som alle mennesker opplever en eller flere ganger i løpet av livet. Ta en liten timeout nå, vær snill med deg selv og ikke press på, og ikke prøv å vær "flink" eller "kontrollert".

Se på sorg etter tap som en bonus for å ha elsket. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kayia
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kondolerer.  Jeg har mistet en forelder til kreft og den andre mottatt palliativ behandling på andre året. Du skriver at faren din har vært syk, så dødsfallet kommer ikke helt overraskende. 

Når døden ikke kommer overraskende, vi vet at det er den veien det går, sakte men sikkert, så tenker jeg at sorg prosessen starter før personen dør. Jeg bruker å kalle det den stille sorgen. 

Sorg består etter boka av faser ,sjokk, reaksjon og bearbeidelse .

Sjokk får en ikke vis døde er ventet, ihvertfall ikke så voldsomt.  Reaksjonene vil vel også være mindre, fordi en allerede er i en slags sorgprosess i og med at en vet at døden kommer. Så da står en igjen med bearbeidelse prosessen og veien videre, og disse prosessene tenker jeg kan både blir lettere og komme fortere, siden en allerede er i eller delvis ferdig med de to første prosessene.

Som andre nevner her ,så sørger vi forskjellig, sorg kan til og med vært minst når personen akkurat er død ,men kommer etter noen uker når en ikke har sett personen på en stund og savnet bygger seg opp. 

Eller ved de første merkedager, som jul ,bursdag osv.

Råd ,hvordan ville din far ønsket at du skal ha det fremover? Jeg tror ingen ønsker at deres kjære skal grave seg ned i sorgen. De ønsker at du skal gå videre og leve livet ditt. Og så ville de ha ønsket at du tok vare på de gode minnene. Snakk med familien, fortell gode historier og del minner. 

Ofte er tiden mellom dødsfallet og begravelsen en slitsom tid. Mye skal ordnes og rn gruer seg til begravelsen. Så selvfølgelig kan du ta Sobril for søvn. 

Anonymkode: eda19...021

Du skriver mange fine tanker her, men jeg har likevel lyst til å få sagt i tråden at man ikke lenger forholder seg til sorgfaser slik feltet har gjort de siste tiårene. Årsaken er at sorg ikke følger en kronologi, og i tillegg at alle sørger ulikt. ikke alle føler at de kom i "sjokkfasen" eller "bearbeidelsesfasen", og slik feltet tidligere beskrev sorgfasene følte mange at de "sørget feil". Man snakker derfor nå om at man sørger ulikt, og at noen følelser og forløp er gjenkjennbare for flere som opplever sorg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Kayia skrev (9 minutter siden):

Du skriver mange fine tanker her, men jeg har likevel lyst til å få sagt i tråden at man ikke lenger forholder seg til sorgfaser slik feltet har gjort de siste tiårene. Årsaken er at sorg ikke følger en kronologi, og i tillegg at alle sørger ulikt. ikke alle føler at de kom i "sjokkfasen" eller "bearbeidelsesfasen", og slik feltet tidligere beskrev sorgfasene følte mange at de "sørget feil". Man snakker derfor nå om at man sørger ulikt, og at noen følelser og forløp er gjenkjennbare for flere som opplever sorg.

Nettopp. 

Anonymkode: aec11...f1c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
ISW

Så snille dere er ❤️
Jeg får besøk av begravelsesbyrået nå og må planlegge litt sammen med de, men jeg har lest og setter pris på alle svar jeg har fått og vil takke dere mer etterpå ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
laban
ISW skrev (55 minutter siden):

Jeg fungerer greit når jeg jobber, jeg støtter moren min og jeg har tatt tak i de praktiske gjøremålene og skal fortsette med det.

Akkurat slik var det for meg også, da min far ble enkemann.

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på hva du "burde" eller hva som muligens kommer. Gi det tid og ikke prøv å tilfredsstille noen normal. For mitt vedkommende handlet det meste om å få ting til å fungere rundt faren min, noe jeg synes vi klarte. Han ble veldig gammel, men bare de siste månedene var litt strevsomme. Det er vel sannsynlig at du har noe tilsvarende foran deg når det gjelder moren din, noe som er givende og viktig. 

Jeg synes ikke du skal tenke på å trekke inn noen fagperson for egen del nå. Alt er "riktig" i den nærmeste tiden, så lenge det er greit for deg og dine nærmeste. Jeg tror ikke dere kan gjøre noe som vil straffe seg senere, så lenge det føles greit for deg og dine. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Glitter

Jeg tror som de andre her at du ikke skal prøve å kontrollere eller planlegge hvordan du skal sørge. 

At du ikke har hatt et "sammenbrudd" med gråt osv er helt ok det. Kanskje får du det, kanskje får du det ikke. Så lenge at du er bevisst på å la de følelser som kommer, komme, og ikke skyver det unna med jobb og gjøremål så vil du nok bearbeide det ganske automatisk på en måte. For sorg er i grunn ganske naturlig. Selv om det føles feil og unaturlig å miste noen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

kupton

Når en mister en eldre slektning der døden ikke kommer verken førtidig eller uventet, vil de aller fleste verken oppleve sjokk eller sammenbrudd. En trenger heller ikke jobbe med "sorgarbeid" eller gå i sorggrupper. Ei heller oppsøke psykolog. Lev som det passer deg og kjenn på følelsene når de kommer.

I et velferdssamfunn der alle basale behov er dekt, dukker det opp grupper som kommersialiserer det meste - slik også med sorgindustrien.  Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn det som kjennes ok i øyeblikket.

Ha det så fint du kan :-)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Grendel

Kondolerer.

Jeg slutter meg til det de andre skriver. Jeg synes reaksjonen din høres normal ut. Mine foreldre brøt ikke sammen da de mistet sine foreldre. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
helseangst

Dette høres helt normalt ut❤️ Sorg oppleves så forskjellig fra person til person. Uten sammenligning forøvrig så mistet jeg hunden min gjennom 15 år for et par måneder siden. Jeg hadde trodd at jeg skulle sørge noe voldsomt i etterkant, men jeg hadde kun to gråteseanser i dagene etterpå, og det var det. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært mer lei meg, noe som jo er helt tullete, og har på sett og vis ønsket at jeg var mer lei meg. Men han var gammel og syk, og det var "på tide". Jeg mener selvfølgelig ikke å sammenligne tapet av en forelder med tapet av et kjæledyr. Men det at faren din var dement og du føler at du har mistet ham litt etter litt, og at du kanskje har hatt litt ventesorg over mange år gjør nok at den voldsomme sorgreaksjonen kanskje uteblir. Lev livet som du pleier og la deg selv føle på tristheten når den dukker opp.  Denne prosessen går av seg selv ❤️ Kondolerer så mye igjen🤗

Endret av helseangst
Lenke til innlegg
Del på andre sider
XbellaX
ISW skrev (5 timer siden):

Hei,

Som flere av dere vet, så mistet jeg faren min i går.

Jeg blir ekstremt godt ivaretatt, både av familie, fastlege, venner, kolleger og arbeidsgiver, har fått fleksibilitet i jobben til både sorgprosess og praktiske gjøremål. Jeg tror det er av denne grunn, samt det faktum at jeg føler at jeg gradvis har "mistet" faren min gjennom mange år pga. demens, at dette verken var helt uventet, og at det ikke kom noen voldsom sorgreaksjon i går. Det er ufattelig trist at han er borte, men jeg har ikke fått noe "sammenbrudd" hvis man kan si det sånn. Jeg fungerer greit når jeg jobber, jeg støtter moren min og jeg har tatt tak i de praktiske gjøremålene og skal fortsette med det.

Det jeg egentlig lurer på, er om jeg fortsatt er i en slags sjokktilstand og vil få sorgen tilbake "med renter" på et senere tidspunkt? Hva er den beste måten å håndtere dette på, er strategien min med å leve mest mulig normalt (være sammen med familie, jobbe det jeg kan, treffe venner, spise ute og prøve å få noen positive opplevelser) den beste, eller burde jeg på et vis "bearbeide" dette? Jeg føler at jeg bruker en del av det jeg har lært i metakognitiv terapi til å håndtere følelsene mine (satt helt på spissen: pappa kommer ikke tilbake selv om jeg graver meg ned i sorgen) og prøver å akseptere de vonde følelsene men også oppleve positive ting.

Og som et tilleggsspørsmål: Jeg sliter litt med søvnen om kvelden. Er det OK å bruke minstedose Sobril på kvelden f.eks. ut denne uken? Jeg har noe liggende fra tiden jeg hadde mye angst.

Og som enda et tilleggsspørsmål: Er det lurt å ta en time hos min psykolog fra tidligere som jobber med metakognitiv terapi for å få noen råd?

Tusen takk for svar og tusen takk for alle kondolanser i går.

Kondolerer. Ta vare på deg selv.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
kupton skrev (6 timer siden):

Når en mister en eldre slektning der døden ikke kommer verken førtidig eller uventet, vil de aller fleste verken oppleve sjokk eller sammenbrudd. En trenger heller ikke jobbe med "sorgarbeid" eller gå i sorggrupper. Ei heller oppsøke psykolog. Lev som det passer deg og kjenn på følelsene når de kommer.

I et velferdssamfunn der alle basale behov er dekt, dukker det opp grupper som kommersialiserer det meste - slik også med sorgindustrien.  Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn det som kjennes ok i øyeblikket.

Ha det så fint du kan 🙂

Du ga et lignende råd til meg, og det hjalp meg veldig da mine foreldre døde. 

Anonymkode: aec11...f1c

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frosken
ISW skrev (13 timer siden):

Hei,

Som flere av dere vet, så mistet jeg faren min i går.

Jeg blir ekstremt godt ivaretatt, både av familie, fastlege, venner, kolleger og arbeidsgiver, har fått fleksibilitet i jobben til både sorgprosess og praktiske gjøremål. Jeg tror det er av denne grunn, samt det faktum at jeg føler at jeg gradvis har "mistet" faren min gjennom mange år pga. demens, at dette verken var helt uventet, og at det ikke kom noen voldsom sorgreaksjon i går. Det er ufattelig trist at han er borte, men jeg har ikke fått noe "sammenbrudd" hvis man kan si det sånn. Jeg fungerer greit når jeg jobber, jeg støtter moren min og jeg har tatt tak i de praktiske gjøremålene og skal fortsette med det.

Det jeg egentlig lurer på, er om jeg fortsatt er i en slags sjokktilstand og vil få sorgen tilbake "med renter" på et senere tidspunkt? Hva er den beste måten å håndtere dette på, er strategien min med å leve mest mulig normalt (være sammen med familie, jobbe det jeg kan, treffe venner, spise ute og prøve å få noen positive opplevelser) den beste, eller burde jeg på et vis "bearbeide" dette? Jeg føler at jeg bruker en del av det jeg har lært i metakognitiv terapi til å håndtere følelsene mine (satt helt på spissen: pappa kommer ikke tilbake selv om jeg graver meg ned i sorgen) og prøver å akseptere de vonde følelsene men også oppleve positive ting.

Og som et tilleggsspørsmål: Jeg sliter litt med søvnen om kvelden. Er det OK å bruke minstedose Sobril på kvelden f.eks. ut denne uken? Jeg har noe liggende fra tiden jeg hadde mye angst.

Og som enda et tilleggsspørsmål: Er det lurt å ta en time hos min psykolog fra tidligere som jobber med metakognitiv terapi for å få noen råd?

Tusen takk for svar og tusen takk for alle kondolanser i går.

Kanskje har du litt stereotypiske forestillinger om hva "sorg" innebærer? Jeg synes du beskriver en ikke uvanlig reaksjon. Faren min døde natt til en søndag, mandag var jeg på jobb og fikk tildelt mange nye arbeidsoppgaver. Det gikk helt greit. 

Sorg vil for mange være en følelse som kommer og går i ulike styrker. Første uken er det så mye praktisk som skal ordnes, og nettopp det praktiske fokuset gjør at dagene går rimelig greit for mange. Noen synes ukene etter begravelsen er de vanskeligste, - da har folk rundt sluttet å være opptatt av dødsfallet og familien har heller ikke begravelsen å samles om. 

Jeg synes du skal ta en dag av gangen, ikke spekulere på om du sørger nok eller riktig, - sorg er noe som ordner seg av seg selv for de aller aller fleste. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
90tallsbarn

Kondolerer ❤️
 

Du vet nok mer om dette med Sobril enn meg da. Men er ikke sånn veldig vanedannende? Kanskje best å bare la sorgen gå naturlig. 
 

Ser ut til at du takler dette veldig annerledes enn hva jeg gjør på sånt. Bestemor døde gammel, men ikke uventet. Vi var jo i sorg. Men jeg tenkte jo bare at slik er livet for alle. Hadde vel vært verre om det var motsatt. At dine foreldre mistet deg. 
Din far lider ikke lenger (noe han vel mest sannsnylig gjorde med demens). 
🤍

Endret av 90tallsbarn
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...