Gå til innhold

Kupton. Er dette kjent blandt behandlere?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har googlet hvordan jeg opplever mine emosjonelle stormer. Og jeg kjenner meg helt igjen i dette. Det utrygge, redde, avviste og forlatte barnet. Det er helt forferdelig når det skjer, det blir så virkelig, og det kan ta mange timer eller dager før jeg «våkner» eller kommer meg utav det og skjønner at det er følelsene som spilller meg et puss. Jeg blir frykelig urolig og utrygg. Idag hjalp jobben meg utav det etter 2 dager. Er dette kjent for behandlere?

Emosjonelle flashbacks (EF) er når du følelsesmessig blir satt tilbake til en traumatisk opplevelse/periode/situasjon. Følelser du hadde i den situasjonen overvelder deg,og kroppen blir også aktivert. Men det er ikke en visuell komponent til stede og oftest ikke et minne heller.

Jeg får emosjonelle flashbacks der jeg får overveldende sterke følelser og blir satt tilbake i form av at jeg f eks føler meg like hjelpeløs og oversett eller forlatt som da jeg levde under traumatiske forhold. Kompleks PTSD her da, mulig det er annerledes om man har PTSD etter å ha vært med i en bileksplosjon liksom.  

Kan legge til at jeg ikke nødvendigvis vet at det er et flashback jeg opplever mens det skjer. Jeg blir noen ganger bare sendt inn i det, med påfølgende irrasjonelle reaksjoner på situasjoner som nok ikke er helt sånn jeg tror. Tankene ruser av gårde og jeg blir i en slags veldig slitsom beredskap som ødelegger nattesøvnen og gjør det vanskelig å ta gode valg for meg selv og vanskelig å snu. Jeg lærer meg bedre og bedre å gjenkjenne det da, men det krever veldig mye energi og jobbing med meg selv. 

  •  
En følelse av overveldende og ekstrem smerte, selv om situasjonen i seg selv ikke tilsier det. Hjernen henger seg opp i smerten.

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ps. Jobben har hjulpet meg ut av det før. Jeg får andre ting å tenke på og møter mennesker som gjør meg godt. Det er når jeg isolerer meg og blir værende i «badekaret» at det bare eskalerer eller forblir der. Jeg skjønner at løsningen er å ikke isolere seg og bli værende i følelsene men tvinge fokuset utover og at det er en treningssak. 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kupton skrev (10 minutter siden):

Ja, det er velkjent.

Takk for svar. Er man forresten veldig syk når man har det sånn? Jeg vet at det ikke var mitt opprinnelige spørsmål. 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er man forresten veldig syk når man har det sånn?

Hvor syk man er, merker man vel best selv både på subjektivt ubehag og de konsekvenser det får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kupton skrev (1 minutt siden):

Hvor syk man er, merker man vel best selv både på subjektivt ubehag og de konsekvenser det får.

Ok. Jeg spurte fordi jeg sterkt hater å se på meg selv som syk. Det gjør noe negativt med meg. Men jeg må kanskje bare akseptere det. Jeg må rette fokuset fremover og gjøre det jeg kan for å bli frisk. Jeg håper det er mulig. 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

kupton skrev (1 time siden):

Ja, det er velkjent.

Det er bare en ting jeg ikke skjønner. Jeg husker ikke at jeg hadde det vondt den gangen, under traumene. Psykisk smerte. De følelsene var helt avskrudd, jeg visste ikke en gang at de fantes. Den psykiske smerten jeg opplever  i i mine emosjonelle stormer i nåtid kan jeg ikke huske at jeg hadde da, bare alt det andre jeg har nevnt i tråden. Jeg utagerte aldri, jeg var det stille og snille barnet og ungdommen, mens nå kan jeg bli så sint!

Jeg føler det er så sykt. Det som skjer med meg er liksom ikke meg. Jeg er egentlig en fornuftig og forsiktig person som er redd for å ta sjanser. Og så kan jeg altså få det helt forferdelig når jeg opplever noe som trigger de gamle følelsene. Og situasjonene som trigger meg er t o m uten rot i virkeligheten, det er bare følelser, jeg bare tror at det skjer. Hodet mitt blir helt «fucka». Når jeg «våkner» ser jeg hvilken bærtur jeg har vært på, og da kommer skammen, selvforakten og frykten for alt jeg har gjort galt under mine stormer. 

Hva skjer med meg egentlig? 

Jeg oppsøkte hjemstedet mitt for ikke lenge siden. Når jeg kom dit følte jeg meg tom og forlatt. Vonde minner. 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (20 minutter siden):

Men hvordan skjønner man om man var i en emosjonell storm eller om det var naturlig å reagere med feks gråt? 

For meg er det to vidt forskjellige ting 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps. Hjemme hos oss er det godt og varmt. Vi sparer ikke på strømmen/varmen. Kaldt hus får i gang vonde minner fordi vi i oppveksten ofte manglet strøm og varmt vann, foreldrene mine hadde «strømautomat» der de måtte kjøpe kort å sette inn, akkurat som en kontantkort-tlf virker. Dette hadde de ofte ikke penger til, og da var vi uten strøm både sommer og vinter. Men det går helt fint, jeg vet at det er bare følsler så det går fort over. Men den psykiske smerten er det vanskelg å ta knekken på. Jeg håper at det er håp om å endre meg. 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er du blitt utredet for eupf? 

Anonymkode: b44e2...a37

Ja, jeg ble grundig utredet.

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det har noe med intensiteten og dybden på smerten å gjøre. 

Anonymkode: 90f0f...c4a

Jo den er jeg enig i, men jeg mente at hvordan vet man om man reagerer adekvat ut ifra situasjonen, eller om man har vært blendet av sterke følelser. 

Jeg skjønner jo ofte selv etterpå at jeg har reagert sterkt, men samtidig så er det ikke nødvendigvis sånn at jeg skjønner at det var total overreaksjon. 

Eller kanskje jeg gjør det. Nå forvirrer jeg meg selv litt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glitter skrev (Akkurat nå):

Jo den er jeg enig i, men jeg mente at hvordan vet man om man reagerer adekvat ut ifra situasjonen, eller om man har vært blendet av sterke følelser. 

Jeg skjønner jo ofte selv etterpå at jeg har reagert sterkt, men samtidig så er det ikke nødvendigvis sånn at jeg skjønner at det var total overreaksjon. 

Eller kanskje jeg gjør det. Nå forvirrer jeg meg selv litt. 

For meg tror jeg forskjellen ligger i at jeg skjønner at det var mine egne følelser (fra fortiden) som lurte meg og fikk meg til å tro at det samme skjedde på nytt, at jeg forstår at det bare var i mitt hode og at det jeg var så sikker på at jeg opplevde faktisk ikke skjedde.  

Anonymkode: 90f0f...c4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

For meg tror jeg forskjellen ligger i at jeg skjønner at det var mine egne følelser (fra fortiden) som lurte meg og fikk meg til å tro at det samme skjedde på nytt, at jeg forstår at det bare var i mitt hode og at det jeg var så sikker på at jeg opplevde faktisk ikke skjedde.  

Anonymkode: 90f0f...c4a

Okei. Tror ikke jeg skjønner dette helt, og vet sånn sett ikke om mine emosjonelle stormer er av samme karakter som de du har. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...