Gå til innhold

Tror jeg er blitt alvorlig syk, hva skjer med meg?


AnonymBruker
 Del

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest alt du har skrevet, og du motsier deg selv flere ganger.

Du sier at alt startet på onsdag, før det var alt fint og flott. Men du har hatt disse rundene før hvor du skriver lange tråder om at du ikke føler deg som deg selv, det blir bare verre og nå klarer du ikke mer. 

Du skriver også i denne tråden at du alltid får nok søvn og sover godt (før onsdag), men for en del måneder tilbake så hadde du også en runde med lange tråder over flere forum om at du trodde du holdt på å dø fordi du ikke fikk sove.

Som andre har nevnt så virker det som om du har en slags mani som manifisterer seg med noen måneders mellomrom hvor du skriver akkurat det samme: Det startet nå nylig, før det var livet helt flott og nå er du redd og holder på å dø og det blir bare verre og verre. Etter tre-fire slike tråder med en haug av like, maniske innlegg så blir du stille i noen måneder før du kommer tilbake med samme skrivemåte, samme problemstillinger og de forrige rundene er glemt.

Så enten dikter du opp alt dette, eller så er dette problemer som kommer i sykluser og så forsvinner igjen av seg selv, enten problemene er fysiske, mentale eller en kombinasjon.

Anonymkode: bb648...f87

Nei, dette har aldri skjedd før, bortsett fra for over 1 måned siden. Det jeg har prøvd å forklart, noe skjedde med meg som aldri har skjedd før, jeg ble en helt annen person plutselig og var syk i 1 måned nesten, den tiden er grusom. Dette er vanskelig for meg å skrive , å trist. Håper du tar hensyn til det. Legen brydde seg ikke, og sa det var vanlig og sa til noen fra nav at det var sånn jeg var, det har satt spor i meg og snakket med han om det idag og han beklaget seg veldig. Det var nedverdigende og ikke greit. Sånn jeg var i en måned er en skam, men jeg var syk. Det er det jeg vet. Og fikk ikke riktig helsehjelp fra legen, derfor er jeg sånn nå igjen. I løpet av mitt 20 år gamle liv har jeg aldri vært sånn før, det skjedde noe med meg, jeg var en helt annen person, familien min var livredde, de ringte legevakta da, men jeg dro ikke nedover og det var kanskje dumt av meg da, ettersom det nå skjer igjen bare at det er enda verre. Ingen kjente meg igjen på 1 måned, dette er faktisk sykt skremmende å tenke på, og at det skjer nå igjen. Håper du forstår når jeg forklarer. Etter en kommentar i fylla fra en kompis, så våknet jeg opp neste dag og var en annen person, jeg begynte å høre på sanger jeg aldri har hørt før, det startet da også med at jeg ikke dro på trening, jeg som alltid trener , og jeg har trent aktivt i flere år før noe skjedde med meg for over 1 måned siden, som nå skjer igjen , en sykdom. Jeg har trent aktivt i flere år på treningssenter, elsker å trene og trente 6 ganger i uken før dette skjedde da også, alle vennene mine sa at de ønsker de har motivasjonen min, og at jeg trener uansett på en søndag om vi har festet lørdagen, og at de misunner motivasjonen min. Plutselig for over 1 måned siden, sluttet jeg da også å dra på trening. Første gangen, jeg som trener 6 dager i uken og har trent flere år. Og så ble det verre da også, jeg kastet opp, jeg sluttet å ta vare på meg selv, jeg brydde meg ikke om hva jeg hadde på meg, jeg som er opptatt av utseende. Venninna mi sier til meg at vi er så like fordi begge elsker sminke og er opptatt av utseende og gutter. Plutselig da også, så sluttet jeg å sminke meg, bry meg om hva jeg hadde på meg, var en helt annen person, klarte ikke snakke med venninnene mine, var ikke meg selv i det hele tatt, og det har aldri skjedd på 20 år. De har kjent meg siden barndommen, og familien min også, og jeg ble en helt annen person enn hun jenta jeg er og både familie og venner var alvorlig bekymret. Møtte da ikke han jeg holder på med på 1 måned. Før jeg plustelig ble frisk og meg selv, og begynte å møte han og alt var normalt. Plutselig nå svarer jeg han ikke lengre. Den måneden var helt grusom, jeg var blindet av sykdom og legen gjorde ingenting. Familien gråt ofte fordi de var så bekymret og at jeg ikke var meg selv og den jenta de har kjent i 20 år, vennene mine sa jeg var ei helt annen jente og at noe alvorlig har skjedd med meg, og det var det også. Jeg var alvorlig syk, og nå er jeg det igjen, og det har blitt verre fordi legen ikke har funnet ut av det når det skjedde den gangen for over 1 måned siden. Jeg var hjemme hver dag i 1 måned, lå bare på sofaen, ødela kroppen min, var en helt annen person og legen gjorde ingenting, derfor er jeg syk nå igjen og tror dette blir verre hvis det ikke blir funnet ut av. Vennene mine og familien min har kjent meg hele tiden, og i den måneden så var jeg totalt ikke meg selv, en helt annen person og bokstavelig talt helt forandret og ikke den jenta jeg har vært i 20 år, var ikke meg selv og alle var bekymret. Trente ikke på 1 måned, ødela meg selv, pga sykdom, fordi jeg ikke fikk hjelp. Jeg lå syk i 1 måned uten at jeg fikk hjelp, derfor er jeg det nå også. Jeg dro til legen da, og han sa at det var sånn det var bare. Når jeg var en helt annen person og den jenta jeg ble født som var helt borte, kjente meg ikke selv igjen og ingen gjorde det. Var syk, og nå igjen. Og på slutten vil jeg si: det sykeste oppi det her: for akkurat 3 uker siden, en mandag, våknet jeg plutselig og var meg selv. Helt sykt. Jeg var en annen person i 1 måned , alle var bekymret og jeg var alvorlig syk , og ikke meg selv, plutselig våknet jeg opp å var meg selv , den jenta jeg er. Med en gang så dro jeg på trening, og jeg trente ikke på 1 måned, som betyr jeg ikke var meg selv og syk. Jeg som alltid trener. Jeg våknet opp og dro på trening , og var meg selv. Ringte bestemor, hun ble sjokkert og glad for at jeg var meg selv, barnebarnet hennes. Jeg var kommet tilbake, hun sa at endelig er du deg selv nå. Jeg ringte mamma og spurte hvorfor i alle dager har jeg ikke trent på 1 måned?? Hvem har gjort det? Hvorfor har ingen gjort noe med det? Hvorfor fikk jeg ikke hjelp? Så kontaktet jeg venninnene mine og de ble så glade, og alt var normalt og jeg var meg. Den jeg er. Og etter da har jeg vært meg selv, hun  jenta jeg. Plutselig nå siden onsdagen har det skjedd igjen, og jeg er ikke meg selv. Nå føles alt mye verre ut, jeg sitter her og presser i øynene, og føler meg helt utenfor meg selv, svarer ikke bestemor når hun ringer, hun har ringt masse nå men svarer henne ikke. Hva skjer med meg? Dette er alvorlig. Nå håper jeg du forstår mer :) at dette ikke er normalt for meg, har forklart deg alt nå isåfall. TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Bestemor ringer og mamma , jeg sitter her med press og trykk i øynene, er ikke meg selv og kjenner nesten ikke igjen leiligheten min. Jeg er ikke på snap og svarer ingen. Klarer ikke snakke nesten. Det blir jo bare verre, jeg vet jeg bør kontakte legevakten men føles ut som jeg ikke klarer å snakke å få ut ordene, pga press i øynene og hodet, og alt stopper opp. Det skrev jeg til mamma også, at jeg tror ikke jeg klarer å ringe selv pga jeg får nesten ikke til å snakke og si det. Det er ett slags press i øynene og i hodet. Ett trykk, og jeg føler meg dårligere og dårligere. Er det hjerneslag? Fysisk sykdom eller en psykisk sykdom? Spør dere fordi jeg vet ikke om jeg skal ringe legevakta fordi klarer ikke snakke og få ut ordene, og forklare de. Så kan noen svare kjapt, hva tror dere dette kan være? Er så vidt jeg klarer å skrive noe nå, er som om det er noe med hodet, og en slags pipe lyd også. Og har konstante sanger i hodet som aldri går bort, var sånn inatt også, den sangen jeg plutselig begynte å sette på for 1 måned siden og som jeg plutselig begynte å sette på onsdagen, en sang jeg aldri hører på, har den nå i hodet og bak øynene hele tiden! Selv om jeg ikke hører på den nå, hører sangen i hodet hele tiden og han som synger synger den. Derfor får ikke til å snakke heller. Sitter her og er ikke meg selv i d hele tatt, kan noen vær så snill å si hva dette kan være? Og om det er farlig hvis jeg ikke ringer legevakten nå? TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det er umulig å lese hva du skriver uten avsnitt.

Du beskrev det på samme måte forrige gang også. Og det gikk over.

Anonymkode: bb648...f87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har lest alt du har skrevet, og du motsier deg selv flere ganger.

Du sier at alt startet på onsdag, før det var alt fint og flott. Men du har hatt disse rundene før hvor du skriver lange tråder om at du ikke føler deg som deg selv, det blir bare verre og nå klarer du ikke mer. 

Du skriver også i denne tråden at du alltid får nok søvn og sover godt (før onsdag), men for en del måneder tilbake så hadde du også en runde med lange tråder over flere forum om at du trodde du holdt på å dø fordi du ikke fikk sove.

Som andre har nevnt så virker det som om du har en slags mani som manifisterer seg med noen måneders mellomrom hvor du skriver akkurat det samme: Det startet nå nylig, før det var livet helt flott og nå er du redd og holder på å dø og det blir bare verre og verre. Etter tre-fire slike tråder med en haug av like, maniske innlegg så blir du stille i noen måneder før du kommer tilbake med samme skrivemåte, samme problemstillinger og de forrige rundene er glemt.

Så enten dikter du opp alt dette, eller så er dette problemer som kommer i sykluser og så forsvinner igjen av seg selv, enten problemene er fysiske, mentale eller en kombinasjon.

Anonymkode: bb648...f87

Og den gangen for 1 måned siden, så var det heller ikke så ille som nå. Nå føles det mye verre ut å føler meg mye sykere , og jeg er så redd når fordi jeg vet såklart selv at noe er alvorlig galt med meg her jeg sitter. Men vet ikke om jeg legevakta hjelper meg. Og jeg er ei helt vanlig jente og livet mitt er kjempe bra, plutselig nå sitter jeg her og er ikke meg selv i det hele tatt, har ikke svart vennene mine på hele dagen, og det er virkelig ikke normalt til å være meg. Men er fordi jeg er syk, men hva feiler meg? Som gjør dette? Har ikke svart vennene mine på hele dagen idag, de sender melding men jeg svarer ikke, er en helt annen person og alt rundt meg er uryddig, sitter her å klarer ikke bevege meg, skriver nå men er ikke meg når jeg skriver. Hele leiligheten er skitten, og koppene står, og alt er uryddig, jeg som alltid har det rent å ryddig og nå svarer jeg ingen på tlf, vært våken hele natta, ligget å stirret i taket bare, la meg ikke før kl 4, når jeg la meg så lå jeg bare å stirrer rundt meg å i taket, og klarte ikke lukke øynene. Og jeg som alltid legger meg tidlig og får nok søvn? Får alltid sove, har ingen søvnproblemer, har det motsatte kan vi si hehe. Sover mye og lenge, og får mer enn nok søvn. Nå har det bare toppet seg helt inatt og kl er 19.40 og ting blir verre og jeg føler meg sykere. TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er umulig å lese hva du skriver uten avsnitt.

Du beskrev det på samme måte forrige gang også. Og det gikk over.

Anonymkode: bb648...f87

Leste du egentlig noe av det jeg skrev? Fyfaen. Jeg sa det ble sånn for 1 måned siden, og det har aldri skjedd på 20 år. Jeg ble en Annen person enn hun jeg er født som og har vært i 20 år. Jeg var ikke meg selv og alle rundt meg reagerte. Leste du egentlig noen ting av det jeg har skrevet? Les det vær så snill. Leste du alt som skjedde med meg og at jeg ikke var meg selv i 1 måned?? Og at det nå har skjedd igjen pga legen ikke gjorde noe den gangen, og jeg ikke fikk hjelp, derfor er jeg sånn nå igjen! Jo lengre det går uten at det blir funnet ut av jo verre blir det! Jeg er syk jo! TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Kayia skrev (1 time siden):

Har du hatt det sånn mange ganger før, eller er det én episode moren din snakker om?

Hva mente legene det var sist du opplevde å ha det likedan? Går du på noen medisiner nå?

Mani kan utarte seg på ulikt vis, men tankekjøret du beskriver og den noe hektiske framstillingen du har i innlegget gjorde at jeg tenkte i de baner. 

Mitt råd er at du ber din mor om å følge deg på legevakten om du drar dit, sånn at hun kan beskrive hva hun oppfatter som annerledes med deg nå. Det kan være til god hjelp for legen når h*n skal prøve å finne ut om noe er galt eller ikke. 

Tilslutt: Jeg ser ikke at du beskriver noen symptomer som tyder på at du er akutt fysisk syk. Litt kvalme, oppkast og tiltaksløshet er ikke alvorlige symptom på noe fysisk.

Har aldri hatt det sånn før, men les det siste jeg har skrevet nå i innlegget. Er det at jeg ikke er meg selv, og masse press og trykk i øynene og hodet, Har aldri opplevd dette som nå før, ikke som det er nå nei. Aldri opplevd det som nå, rydder ikke i det hele tatt, koppene står, ute av stand til å snakke, tenke, ute av stand til å svare mamma og bestemor når de ringer nå, klarer ikke snakke nesten fordi er så press i øynene og alt stopper opp og press i hodet og alt svimser. Det blir bare verre og jeg vet ikke hva som skjer hvis jeg ikke ringer legevakten. Kan jeg dø eller plutselig finne på noe dumt uten at jeg mener det? Hvis jeg ikke ringer de? TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jo, du beskrev det like ille forrige gang også. Du startet mange tråder om det samme, spammer masse og skrev at det aldri hadde vært så ille som nå, at det bare ble verre, aldri hatt det slik før og du var redd for å dø og du orket ikke mer.

Samme som du skrev før det igjen med søvnproblemene. Det var utrolig ille, det ble bare verre, aldri hatt det slik før og du var redd for å dø og du orket ikke mer.

Begge gangene gikk det over.

Anonymkode: bb648...f87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, du beskrev det like ille forrige gang også. Du startet mange tråder om det samme, spammer masse og skrev at det aldri hadde vært så ille som nå, at det bare ble verre, aldri hatt det slik før og du var redd for å dø og du orket ikke mer.

Samme som du skrev før det igjen med søvnproblemene. Det var utrolig ille, det ble bare verre, aldri hatt det slik før og du var redd for å dø og du orket ikke mer.

Begge gangene gikk det over.

Anonymkode: bb648...f87

Ok. Da sier vi at alt går bra, så sitter jeg her å er syk, ikke svare noen og helt forandret. Later som jeg ikke føler meg dårlig, alt går bra og føler meg helt bra. Tipp topp. TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kan vel ikke akkurat

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, du beskrev det like ille forrige gang også. Du startet mange tråder om det samme, spammer masse og skrev at det aldri hadde vært så ille som nå, at det bare ble verre, aldri hatt det slik før og du var redd for å dø og du orket ikke mer.

Samme som du skrev før det igjen med søvnproblemene. Det var utrolig ille, det ble bare verre, aldri hatt det slik før og du var redd for å dø og du orket ikke mer.

Begge gangene gikk det over.

Anonymkode: bb648...f87

Kan vel ikke akkurat bare kalle dette søvnproblemer men. Har jo ikke det så. TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

påskelilje

Jeg har lest alt du har skrevet i denne tråden. Har døtre på din alder. Hør på dette:

1) Det er ikke farlig eller tegn på farlig sykdom å kaste opp.

2) det er ikke farlig eller tegn på farlig sykdom å få nok/ikke ha lyst på trening i noen dager eller en uke. Det er kroppen som sier i fra at den trenger hvile og restitusjon.

3) du skriver masse her. Du velger selv hvor mange av dine nærmeste du orker å ha kontakt med akkurat nå. Det kan være lurt å ha god kontakt med din mor og f.eks. ei venninne. Forstår det som om du ikke bor hjemme?

4) prøv å puste tungt inn og ut, med lufta godt ned i magen, ikke bare kort ned i lungene. Dette hjelper deg til å slappe av og rie ned kroppen og hodet.

5) det er ikke farlig å være redd. Det er ubehsgelig å være redd og ha oppkavede katastrofetanker, men ikke farlig.

6) du hadde ringt legevakt i går, og de sa de skulle hjelpe deg til fastlege i dag. Hva skjedde så i dag? Hvis du virkelig tror at du er alvorlig syk, dra til legevakta i kveld. Eller ring fastlegen i morgen for en akutt time. Du blir ikke bedre av å skrive lange innlegg her. Lytt til det folk har skrevet her. Hvis ikke du synes rådene er gode nok, og du fremdeles føler deg dårlig, må du ta ansvar selv og komme deg til lege. Ut fra det du har skrevet, tror jeg dette er psykisk og ikke fysisk. Det betyr ikke at jeg ikke tror på at du har det fælt, men det betyr at du ikke er alvorlig fysisk syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok. Da sier vi at alt går bra, så sitter jeg her å er syk, ikke svare noen og helt forandret. Later som jeg ikke føler meg dårlig, alt går bra og føler meg helt bra. Tipp topp. TS

Anonymkode: 2d578...bae

Å bli passiv-aggressiv og furten hjelper deg ikke. 

Poenget mitt er at dette er et mønster som går igjen hos deg, hvor ting blir større i eget hode enn de faktisk er. Du tror du skal dø hver gang, men du gjør det ikke.

Anonymkode: bb648...f87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kayia
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har aldri hatt det sånn før, men les det siste jeg har skrevet nå i innlegget. Er det at jeg ikke er meg selv, og masse press og trykk i øynene og hodet, Har aldri opplevd dette som nå før, ikke som det er nå nei. Aldri opplevd det som nå, rydder ikke i det hele tatt, koppene står, ute av stand til å snakke, tenke, ute av stand til å svare mamma og bestemor når de ringer nå, klarer ikke snakke nesten fordi er så press i øynene og alt stopper opp og press i hodet og alt svimser. Det blir bare verre og jeg vet ikke hva som skjer hvis jeg ikke ringer legevakten. Kan jeg dø eller plutselig finne på noe dumt uten at jeg mener det? Hvis jeg ikke ringer de? TS

Anonymkode: 2d578...bae

Det at du ikke greier å se eller tenke er nok bare en opplevelse du har. Du skriver lange innlegg i denne tråden uten mange skrivefeil, så det er åpenbart at du ser og greier å henge med på det du skriver. Såpass mange og lange innlegg som du skriver er mer enn jeg - som er frisk - orker faktisk :)  

Om du vil, kan du slå av maskinen og rydde litt. Greier du det ene greier du det andre. Men du må ønske å gjøre det.

Om du føler deg litt uggen - slik mange gjør innimellom - kan det være at du bare skal legge deg og sove litt, slå av alle SoMe, forum og internettsider og la hodet hvile. Det er det vi andre gjør når vi føler oss uggen, og det er det som hjelper. 

Om du mener du burde gått til lege er det ditt ansvar å dra. Om du velger å ikke dra bør du stå ved valget, og ikke fortsette å gruble på det i eget hode eller på forum. Det er sikkert også grenser for hvor mye din mor og bestemor orker å høre av fram-og-tilbake-vurderinger her. Ta et valg, og stå for det!

Synd at din mor ikke blir med deg på legevakten, det hadde nok vært nyttig og det beste. 

Dette var mitt siste innlegg i tråden - riktig god bedring! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har skrevet en ny tråd , oppdatering om hvordan det går og ting blir verre og verre. «Depersonalisering/ derealisering, hjelp! Ting har blitt verre». Vær så snill å les den. TS

Anonymkode: 2d578...bae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

FjellOgDalar

Det må være slitsomt å ha det slik. Jeg ville byttet fastlege om mulig dersom vedkommende du har nå ikke tar deg seriøst. Det er fint at du blir henvist til MR. Jeg tenker også du burde få henvisning til DPS poliklinikk, og muligens nevrolog for å utelukke somatiske årsaker til de fysiske symptomene du har. Har du forsøkt migreneledisinen du fikk skrevet ut? Du burde også ordnet det så moren din blir med til legetimer. 

Mani trenger ikke å manifestere seg med eufori. Man kan bli irritabel og agitert også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bailey27

Jeg regner med at du har vurdert at du har en form for angst? Det vil kunne gi kvalme, oppkast, svette, munntørrhet, skjelvinger, hjertebank, søvnproblemer, matthet, tankekjør osv. 

Angst er ikke en fysisk plage, men om du gir angsten plass til å utfolde seg, vil du få fysiske symptomer til slutt. 

Angst vil endre ditt atferdsmønster, og du vil antagelig føle deg både rar og utenfor. Det vil kunne være lett for andre å se at du ikke er deg selv. 

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...