Kronisk suicidal

[Glitter]

Jeg har ikke hatt en tanke om å ta mitt eget liv siden oktober i fjor. Da var jeg mer eller mindre konstant suicidal fra august til oktober. Før der igjen var det også mange måneder uten at tanker om å ta livet mitt var en del av hverdagen, men jeg hadde på det tidspunktet ikke bestemt meg for å teste ut å forholde seg til selvmord som et uaktuelt tema. Jeg bare hadde ikke sånne tanker. 

Men min behandler betegner meg i journalen fortsatt som kronisk suicidal så jeg. 

Hva er egentlig kriteriet for å være kronisk suicidal? Hvordan blir jeg kvitt det? Hun skrev at jeg har større sjanse for å dø i selvmord enn normalbefolkningen og det er vel sant, men gjør det meg til kronisk suicidal? Handler ikke det om hvorvidt en ser selvmord som en løsning og som en trøst i hverdagen? 

Er det kronisk hvis en kun får sånne tanker når en er skikkelig skikkelig dårlig? Før fikk jeg jo selvmordstanker av "alt". 

Endret 18. februar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke hatt en tanke om å ta mitt eget liv siden oktober i fjor. Da var jeg mer eller mindre konstant suicidal fra august til oktober. Før der igjen var det også mange måneder uten at tanker om å ta livet mitt var en del av hverdagen, men jeg hadde på det tidspunktet ikke bestemt meg for å teste ut å forholde seg til selvmord som et uaktuelt tema. Jeg bare hadde ikke sånne tanker. 

Men min behandler betegner meg i journalen fortsatt som kronisk suicidal så jeg. 

Hva er egentlig kriteriet for å være kronisk suicidal? Hvordan blir jeg kvitt det? Hun skrev at jeg har større sjanse for å dø i selvmord enn normalbefolkningen og det er vel sant, men gjør det meg til kronisk suicidal? Handler ikke det om hvorvidt en ser selvmord som en løsning og som en trøst i hverdagen? 

Er det kronisk hvis en kun får sånne tanker når en er skikkelig skikkelig dårlig? Før fikk jeg jo selvmordstanker av "alt". 

Det tenker jeg er fordi du har hatt forsøk bak deg. Du har også vært innlagt mange ganger av samme grunn. Når du har dette som historie i psykiatrien er det et stempel du får. 

Anonymkode: a4d02...d64

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det tenker jeg er fordi du har hatt forsøk bak deg. Du har også vært innlagt mange ganger av samme grunn. Når du har dette som historie i psykiatrien er det et stempel du får. 

Anonymkode: a4d02...d64

Det kan hende ja, men det stempelet bør jo tas vekk når en ikke har selvmord som mestringsstrategi lenger. Hvis jeg først blir suicidal nå så er det like alvorlig som hos folk flest. På en måte var det ikke det før når selvmordstanker var mer normalen enn unormalen. Fordi jeg er betydelig dårligere hvis jeg først får den type tanker nå. Og da er jo uansett målet mitt å ikke se det som er alternativ å handle på det.

Derfor tenker jeg det er feil å ha den merkelappen. 

Endret 18. februar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det kan hende ja, men det stempelet bør jo tas vekk når en ikke har selvmord som mestringsstrategi lenger. Hvis jeg først blir suicidal nå så er det like alvorlig som hos folk flest. På en måte var det ikke det før når selvmordstanker var mer normalen enn unormalen. Fordi jeg er betydelig dårligere hvis jeg først får den type tanker nå. Og da er jo uansett målet mitt å ikke se det som er alternativ å handle på det.

Derfor tenker jeg det er feil å ha den merkelappen. 

Ja det er jo det. Kan du argumentere det til behandleren din?

Anonymkode: a4d02...d64

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja det er jo det. Kan du argumentere det til behandleren din?

Anonymkode: a4d02...d64

Jeg kan spørre henne neste gang jeg snakker med henne. Jeg vet hun krever en viss tid med stabilitet mtp symptomer på borderline før hun tar vekk diagnosen og det er jo mulig hun tenker likens angående dette? Men at jeg kun får selvmordstanker i veldig dårlige perioder har vart i nesten to år tror jeg. Men tanken om at selvmord ikke er et alternativ har jeg bare hatt siden oktober da. Det var et aktivt valg jeg tok etter å nesten ha mistet livet i et forsøk. Når jeg da overlevde så jeg meg nødt til å begynne å tenke annerledes.

Endret 18. februar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Tror at det er alt for kort tidsrom å vise til mellom oktober 2022 og februar 2023. Du har en langvarig sykehistorie med kronisk suicidalitet og borderline symptom. Du har en fantastisk utvikling, likevel tenker jeg du er alt for utålmodig. Og at du forventer mye av behandlerne om du ser for deg at de med profesjonelt blikk allerede skal vurdere deg til noe ganske annet enn det årelang journal med rette peker på. Jeg tror kan bli kvitt borderline diagnose og stempel som kronisk suicidalitet i fremtiden, om du opprettholder dagens funksjonsnivå over langt lengre tid enn det du har gjort til nå. 

Anonymkode: 59f4a...430

[Glitter]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Tror at det er alt for kort tidsrom å vise til mellom oktober 2022 og februar 2023. Du har en langvarig sykehistorie med kronisk suicidalitet og borderline symptom. Du har en fantastisk utvikling, likevel tenker jeg du er alt for utålmodig. Og at du forventer mye av behandlerne om du ser for deg at de med profesjonelt blikk allerede skal vurdere deg til noe ganske annet enn det årelang journal med rette peker på. Jeg tror kan bli kvitt borderline diagnose og stempel som kronisk suicidalitet i fremtiden, om du opprettholder dagens funksjonsnivå over langt lengre tid enn det du har gjort til nå. 

Anonymkode: 59f4a...430

Ja kanskje jeg er for utålmodig. Jeg har for øvrig hatt symptomer på borderline i det siste. Jeg bare har stått imot å handle på de. Men tankene og følelsene som nok er i retning borderline har dukket opp igjen. Minus selvmordstanker da. 

Jeg har jo hatt det sånn i nesten to år da, at jeg kun får selvmordstanker når jeg er veldig dårlig. Det er jo ikke slik at enhver selvmordstanke er et resultat av borderline. Jeg har jo bipolar også. Uansett jeg håper jeg blir kvitt kronisk suicidal med tiden. 

[Eva Sofie]

Litt morsomt at du tar opp dette. Jeg beskrives i somatisk journal (jeg har ikke tilgang på psykiatrisk), når de skal gjøre opp status for mitt nårværende liv, at jeg både er kronisk suicidal og selvskadende. Suicidal har jeg ikke uttrykt meg aktivt overfor helsepersonell siden 2014 - så det tar sin tid. Før det var det ca. 2-3 år mellom mine suicid, i sammenheng med mine depressive tilbakevendende perioder.

Men jeg er enig med de over, at du kan med fordel være litt mer tålmodig. Men bra å være utålmodig - i blant er det mest lønnsomt å skynde seg langsomt for et varig resultat 🌟

[Glitter]

Eva Sofie skrev (23 minutter siden):

Litt morsomt at du tar opp dette. Jeg beskrives i somatisk journal (jeg har ikke tilgang på psykiatrisk), når de skal gjøre opp status for mitt nårværende liv, at jeg både er kronisk suicidal og selvskadende. Suicidal har jeg ikke uttrykt meg aktivt overfor helsepersonell siden 2014 - så det tar sin tid. Før det var det ca. 2-3 år mellom mine suicid, i sammenheng med mine depressive tilbakevendende perioder.

Men jeg er enig med de over, at du kan med fordel være litt mer tålmodig. Men bra å være utålmodig - i blant er det mest lønnsomt å skynde seg langsomt for et varig resultat 🌟

Oi ja det er jo nesten umulig å bli kvitt stemplet da. Men kanskje det er fordi du går privat derfor blir ikke journal oppdatert. De går jo gjerne etter forrige epikrise. 

Ja jeg innser at jeg er litt utålmodig. Så det var nyttig å spørre her på forumet. Da kan jeg justere egne forventninger. Det bare føles så lenge for meg å ha gått så lenge uten slike tanker. Og så uvant kan man vel også si. Men fra behandlers perspektiv er det kanskje  ikke lenge selv om det er lenge til meg å være. Så får jeg kanskje behov for "belønning" i form av å bli kvitt det stemplet. Men det er egentlig mest fordi jeg ønsker å bli tatt på alvor når jeg først får selvmordstanker. Det tenker jeg skjer lettere hvis en ikke har kronisk suicidal lysende i journalen. Men jeg blir jo tatt på alvor da. 

Endret 18. februar 2023 av Glitter

[Eva Sofie]

Det er visst lenge siden jeg var innom DOL sist...

Glitter skrev (På 18.2.2023 den 12.54):

Men kanskje det er fordi du går privat derfor blir ikke journal oppdatert. De går jo gjerne etter forrige epikrise. 

Det er ofte det de gjør, så der er én ulempe å gå til avtalespesialist. Men i 2019, tror jeg, ga jeg tilbakemelding på en journal som var helt på viddene hva Situasjonsbeskrivelse/bakgrunn gjalt, og la ved dokumentasjon fra terapeut. Det hjalp - frem til i år. Nå ser jeg at én ny kirurg ved et nytt sykehus har gjentatt omtrent det samme, og henviser til diagnoser som i dag er grundig tilbakevist og jeg ble aldri utredet for diagnosene engang, og jeg får gjenta samme prosedyre med oppdatert uttalelse fra terapeut. For nå spres feil bakgrunnsopplysninger som brann i tørt løv i ene journal fra den andre...

Glitter skrev (På 18.2.2023 den 12.54):

Men det er egentlig mest fordi jeg ønsker å bli tatt på alvor når jeg først får selvmordstanker. Det tenker jeg skjer lettere hvis en ikke har kronisk suicidal lysende i journalen. Men jeg blir jo tatt på alvor da. 

Jeg vil tro at det handler til syvende og sist mer om din egen adferd i møte med helsepersonell i de ulike stadiene av et opphold/møte fremfor hva som står i journalen som til sist har noe å si - jeg har kun erfaring fra behandling i somatisk helse etter 2014/2015. Jeg opplever mer det motsatte, at de synes det er fint at det går bedre med meg og at fokuset er lite på psykiatri. Noen kjenner meg jo igjen fra 12-14 år tilbake - og lenger - og ser der stor forskjell på da og nå. Da går det i riktig retning, og det tror jeg det vil gjøre for deg også.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Det er visst lenge siden jeg var innom DOL sist...

Det er ofte det de gjør, så der er én ulempe å gå til avtalespesialist. Men i 2019, tror jeg, ga jeg tilbakemelding på en journal som var helt på viddene hva Situasjonsbeskrivelse/bakgrunn gjalt, og la ved dokumentasjon fra terapeut. Det hjalp - frem til i år. Nå ser jeg at én ny kirurg ved et nytt sykehus har gjentatt omtrent det samme, og henviser til diagnoser som i dag er grundig tilbakevist og jeg ble aldri utredet for diagnosene engang, og jeg får gjenta samme prosedyre med oppdatert uttalelse fra terapeut. For nå spres feil bakgrunnsopplysninger som brann i tørt løv i ene journal fra den andre...

Jeg vil tro at det handler til syvende og sist mer om din egen adferd i møte med helsepersonell i de ulike stadiene av et opphold/møte fremfor hva som står i journalen som til sist har noe å si - jeg har kun erfaring fra behandling i somatisk helse etter 2014/2015. Jeg opplever mer det motsatte, at de synes det er fint at det går bedre med meg og at fokuset er lite på psykiatri. Noen kjenner meg jo igjen fra 12-14 år tilbake - og lenger - og ser der stor forskjell på da og nå. Da går det i riktig retning, og det tror jeg det vil gjøre for deg også.

Ikke bra at det spres sånn feilinformasjon hos deg. 

Jeg forstod ikke helt det siste avsnittet ditt. Jeg har en rolig og bra adferd i møte med de. Til og med før da det kunne skje at jeg ble tvangsinnlagt i ruset tilstand. Men det er nå en stund siden. Mener du at jo lenger tid det går uten at en nevner selvmordstanker jo lettere blir det å miste stempelet? Det blir jo litt vanskelig siden jeg med min bipolar får selvmordstanker ved dype depresjoner. Jeg får ikke lenger "borderline selvmordstanker " hvis det gir mening, og det er vel 1-2 år siden jeg har hatt sånn reaksjon.

[Admin]

Tråden er ryddet i etter forumets regelverk.

Admin

[Eva Sofie]

Glitter skrev (På 24.2.2023 den 8.43):

Mener du at jo lenger tid det går uten at en nevner selvmordstanker jo lettere blir det å miste stempelet? Det blir jo litt vanskelig siden jeg med min bipolar får selvmordstanker ved dype depresjoner. Jeg får ikke lenger "borderline selvmordstanker " hvis det gir mening, og det er vel 1-2 år siden jeg har hatt sånn reaksjon.

Jeg vil mene lite om din situasjon om akkurat det, for den kjenner jeg for lite til, men jeg mener generelt at man kan ikke forvente å få god hjelp i psykiatrien om en ikke er åpen om hvordan man har det. Jeg synes derfor at du skal si ifra om tanker mer enn å handle på tankene. Det er det som mest opprettholder et slikt fokus på en, adferden, for tanker er nokså vanlig. Jeg synes du er på god vei.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

Jeg vil mene lite om din situasjon om akkurat det, for den kjenner jeg for lite til, men jeg mener generelt at man kan ikke forvente å få god hjelp i psykiatrien om en ikke er åpen om hvordan man har det. Jeg synes derfor at du skal si ifra om tanker mer enn å handle på tankene. Det er det som mest opprettholder et slikt fokus på en, adferden, for tanker er nokså vanlig. Jeg synes du er på god vei.

Jeg sier langt mer ifra om mine tanker enn å handle på de. Jeg har hatt lite suicidal adferd siste to årene. Og det jeg har hatt av suicidal adferd har vært i forbindelse med tung depresjon. Det er snakk om få tilfeller på to år. 

Endret 25. februar 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Hva mener dere med at «de» går ut fra siste epikrise? Jeg har en diagnose som jeg har hatt hele tiden og en ekstra diagnose som en behandler har satt en gang for noen år siden. Nyeste epikrise av sist behandler nevner bare den ene diagnosen jeg har hatt hele tiden. Er det den jeg har da, eller har jeg begge? 

Anonymkode: 59f4a...430

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva mener dere med at «de» går ut fra siste epikrise? Jeg har en diagnose som jeg har hatt hele tiden og en ekstra diagnose som en behandler har satt en gang for noen år siden. Nyeste epikrise av sist behandler nevner bare den ene diagnosen jeg har hatt hele tiden. Er det den jeg har da, eller har jeg begge? 

Anonymkode: 59f4a...430

Litt snodig at du spør, for jeg var selv inne på tanken på et tidspunkt enten her eller i en annen tråd. Dette kan nok @kupton mer enn hva vi andre kan, som har hatt klinisk erfaring, men slik jeg forstår det er ikke en psykiatrisk diagnose konstant og den er under vurdering om man fremdeles oppfyller kriteriene til å ha den og den diagnosen. Det gjelder jo også en del somatiske diagnoser/tilstander, selv om der er noen mer uforanderlige og konstante. Har en operert ut et organ eller amputert et bein, er det gjort for all tid.

Jeg håper for Guds skyld at ikke det kobbelet av diagnoser som alle mine behandlere har satt opp igjennom 20 års tid i psykiatrien, som tentative og det de har ment er sikre diagnoser, fremdeles står ved lag i dag, for ikke har jeg bipolar og ikke schizoaffektiv er jeg temmelig sikker på, i så fall må jeg ha opp mot 20 diagnoser som har blitt foreslått opp igjennom årenes løp...

Slik jeg forstår det er det nåværende behandler og siste journalnotat mange tar utgangspunkt i. Det er det inntrykket jeg har fått.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Litt snodig at du spør, for jeg var selv inne på tanken på et tidspunkt enten her eller i en annen tråd. Dette kan nok @kupton mer enn hva vi andre kan, som har hatt klinisk erfaring, men slik jeg forstår det er ikke en psykiatrisk diagnose konstant og den er under vurdering om man fremdeles oppfyller kriteriene til å ha den og den diagnosen. Det gjelder jo også en del somatiske diagnoser/tilstander, selv om der er noen mer uforanderlige og konstante. Har en operert ut et organ eller amputert et bein, er det gjort for all tid.

Jeg håper for Guds skyld at ikke det kobbelet av diagnoser som alle mine behandlere har satt opp igjennom 20 års tid i psykiatrien, som tentative og det de har ment er sikre diagnoser, fremdeles står ved lag i dag, for ikke har jeg bipolar og ikke schizoaffektiv er jeg temmelig sikker på, i så fall må jeg ha opp mot 20 diagnoser som har blitt foreslått opp igjennom årenes løp...

Slik jeg forstår det er det nåværende behandler og siste journalnotat mange tar utgangspunkt i. Det er det inntrykket jeg har fått.

Som jeg har forstått @kupton før, så mener han at man ble behandlet for den diagnosen som på et gitt tidspunkt er satt fordi den da var aktuell men at symptombildet kan endre seg og diagnosen dermed ikke lengre er aktuell. Jeg lurer på om en behandler etter en diagnose som ikke le gre er aktuell må spesifisere dette med «X fyller nå ikke kravene til XX» eller om den ikke-aktuelle diagnosen bare ikke nevnes mer og dermed ikke lengre er en del av det pasienten behandles for/vurderes til å lide av. I mine epikriser har ikke dette skjedd, altså at noen nye behandlere har spesifisert at X diagnose nå ikke lengre syntes å være riktig, de har bare ikke tatt den med og i sin epikrise konkludert ned aktuell diagnose og behandling av denne. Dermed lurer med med skrekk og gru på om fastlege sitter med en oppsamling av diagnoser på skjermen og ved en henvisning videre vil ha ned alle sammen eller om fastlege fjerner XX hvis den ikke er med i ny epikrise. Håper siste scenario er riktig men veldig usikker. Får spørre fastlege en gang jeg er der. Tror fastlege noterer inn diagnosene man har etterhvert som de har vært nedfelt i en epikrise og er man uheldig står disse oppsamlet hos fastlege om en ny behandler ikke har spesifisert at den og den diagnosen ikke skal være med mer. Kanskje en bagatell for mange men for meg er det viktig. Jeg behandles for én diagnose nå, som er riktig og som jeg er enig i, og har ikke lyst til å ha en liten hale av fortidige feildiagnoser. Skal fastlege feks skrive til nav en gang i en uføresøknadsprosess som snart er aktuelt vil jeg ikke ha med diagnosene som er satt tidligere men kun den som står nå og som er det endelige og riktige svaret på problemet. 
 

Hvis man, som jeg har lest Kupton tidligere, ikke har mulighet til å tilbakevise en diagnose som i etterkant åpenbart er feilsatt syntes jeg dette er utrolig kjipt for oss pasienter. Vi har også som meg ikke bare de feilsatte diagnosene men de som har gått over. Jeg hadde virkelig bulimi og den diagnosen var rett i mange år. Så ble jeg helt frisk fra den og den viste seg å være et symptom eller uttrykk for en annen underliggende diagnose som nå står og som jeg behandles for. Dette er riktig og diagnosen bulimi skal selvsagt stå i de gamle epikrisen. Schizoaffektiv som står i en av epikrisen, og ptsd som står i en annen, er derimot helt feilsatt og har aldri vært en del av min reelle problematikk men en del av letingen på veien mot riktig diagnose. Disse vil jeg ikke ha med meg videre ig jeg vil ikke ar fastlege skal ha disse klistret inn i sitt system, jeg vil ha dem vekk fra dagens bilde. Regner ned fastlegen etter hver epikrise som har kommet inn gjennom årenes løp har notert hver av dem. Og jeg håper inderlig systemet er sånn at han fjerner dem i min nåværende journal hos ham for hva jeg lider av i dag og hva dom da kommuniseres i en ny henvisning eller til nav, selv og ikke en ny behandler spesifikt har tilbakevist feks ptsd men bare unnlatt å ha den med fordi ny behandler har ment den er uaktuell og uriktig. 
 

Langt innlegg på en til nå ubesvart problemstilling som jeg som deg ønsker et konkret svar på.

Anonymkode: 59f4a...430

[AnonymBruker]

Skriver deg inn her @Eva Sofie så du vet du har blitt svart i tråden. 

Anonymkode: 59f4a...430

[kupton]

En diagnose som "den gang" var riktig, skal ikke fjernes fra epikrisen "den gang". Hvis behandler mener at den forrige var feil, bør en skrive noe slikt som "Med de siste opplysninger vi har om pasienten og sykdommens utvikling, kan vi konkludere med at diagnosen som ble satt i okt 2016 er feil. Den korrekte diagnosen er Fxx,yy".

Så til det opprinnelige spørsmålet. Det er ingen definisjon/klare kriterier for begrepet kronisk suicidal (det er heller ingen diagnose). Dette føyer seg inn i rekken av mange ting vi sier som ikke har noen klare definisjoner/kriterier som uflidd/velstelt, sprudlende, taus osv. Ei heller har vi kriterier som skiller glad i deg/svært glad i deg/elsker deg eller irritert på deg/sint på deg/svært sint på deg/hater deg.

Men jeg støtter de som mener at dersom en har vært suicidal med mange forsøk over år, så er ikke oktober til februar nok til å fjerne begrepet.