Hva var det her???

[UtakknemligDiva]

I går bare plutselig falt jeg sammen og ble veldig nedfor. Jeg begynte å gråte av det. Ingenting spesielt har skjedd. Jeg la meg ganske tidlig, tidlig til meg å være: 23 tiden. Sovnet ganske fort. I dag våknet jeg 5.30 uthvilt. Stod opp, og ble som forventet trett igjen i 10 tiden. La meg og sov lett. Så stod jeg opp og gikk ut en tur, kom hjem igjen og var enda veldig sliten, la meg og sov veldig lett i ca 1,5 time. Så stod jeg opp. Har vært ute og gått en tur igjen, og skal nå straks dra på jobb. Virker som jeg får kvittet meg med litt triste hormoner når jeg gråter, for nå er det lenge siden jeg har grått. 
Men jeg kjenner at i dag er ikke motivasjonen for å dra på jobb på topp. Men jeg vet at når man er voksen må man selv om man ikke er på topp. 
Men kan noen si hva som skjedde? Jeg ble bare helt ut av det blå veldig fortvilet i går. I dag har jeg vært veldig sliten. Akkurat som om jeg ikke har sovet på en måte. Dette er følelsen jeg er livredd. Jeg er ikke redd for å dø, bli syk eller at det skal skje meg noe, men jeg er altså redd for tretthetsfølelsen. Jeg er redd for at den ikke skal forsvinne ut av kroppen. Jeg forlanger liksom alltid at kroppen min skal ha mer energi enn den har. Og at det skal skje mer. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (19 minutter siden):

I går bare plutselig falt jeg sammen og ble veldig nedfor. Jeg begynte å gråte av det. Ingenting spesielt har skjedd. Jeg la meg ganske tidlig, tidlig til meg å være: 23 tiden. Sovnet ganske fort. I dag våknet jeg 5.30 uthvilt. Stod opp, og ble som forventet trett igjen i 10 tiden. La meg og sov lett. Så stod jeg opp og gikk ut en tur, kom hjem igjen og var enda veldig sliten, la meg og sov veldig lett i ca 1,5 time. Så stod jeg opp. Har vært ute og gått en tur igjen, og skal nå straks dra på jobb. Virker som jeg får kvittet meg med litt triste hormoner når jeg gråter, for nå er det lenge siden jeg har grått. 
Men jeg kjenner at i dag er ikke motivasjonen for å dra på jobb på topp. Men jeg vet at når man er voksen må man selv om man ikke er på topp. 
Men kan noen si hva som skjedde? Jeg ble bare helt ut av det blå veldig fortvilet i går. I dag har jeg vært veldig sliten. Akkurat som om jeg ikke har sovet på en måte. Dette er følelsen jeg er livredd. Jeg er ikke redd for å dø, bli syk eller at det skal skje meg noe, men jeg er altså redd for tretthetsfølelsen. Jeg er redd for at den ikke skal forsvinne ut av kroppen. Jeg forlanger liksom alltid at kroppen min skal ha mer energi enn den har. Og at det skal skje mer. 

Jo nå skal du høre. Det der var kjent på 1700 tallet sosiakanomiske indrualistiske sosialiserings referanser men i vår tid kan det og kalles å « ha møtt veggen «. Det kan hjelpe å ha en ettermiddags lur . 

Anonymkode: cbe0e...632

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jo nå skal du høre. Det der var kjent på 1700 tallet sosiakanomiske indrualistiske sosialiserings referanser men i vår tid kan det og kalles å « ha møtt veggen «. Det kan hjelpe å ha en ettermiddags lur . 

Anonymkode: cbe0e...632

Jeg vil ikke bruke hele livet på å sove. Sove gjør jeg om nettene. Det er irriterende nok at vi trenger så masse søvn.

[Nicklusheletida]

Høres ut som pms

[UtakknemligDiva]

Nicklusheletida skrev (10 minutter siden):

Høres ut som pms

Den var jeg ferdig med for 2 uker siden.