Er det ikke litt rart hvordan hjernen vår automatisk ignorerer rot? Hvorfor er det slik tror dere?

[AnonymBruker]

Er det ikke litt rart hvordan hjernen vår automatisk ignorerer rot? Hvorfor er det slik tror dere?

Eller, jeg vet ikke om det er slik for alle? Men det er i alle fall slik for meg. 

For å forklare nærmere så har jeg det for øyeblikket forholdsvis rotete hjemme akkurat nå (har vert inne i en dårlig periode). Men i dag har jeg begynt å rydde og da jeg nettopp var ferdig med å rydde badet kjente jeg på hvor mye lettere jeg følte meg. Det fikk meg også til å tenke over at jeg ikke har sett rotet før nå? Om det gir mening? Det er som om hjernen blokkerer det ut så man ikke "ser" det. Er ikke det litt rart?

Anonymkode: b3536...587

[morsan]

Det kan jo gå begge veier, da. om hjernen ignorerer rotet eller om man får fnatt av det. 

Men uansett kan man jo venne seg til "tingenes tilstand", det være seg rot, at noe er gammel og slitt osv., bare fordi tiden går. Husker da jeg som student flyttet sammen med min daværende og han fikk et (i mine øyne grusomt stygt) gulvteppe etter bestemor. I begynnelsen grøsset jeg hver gang jeg kom inn i stua, men etter hvert vente jeg meg til det og sluttet å tenke over det. Da vi senere byttet det ut med et egenkjøpt teppe, ble jeg nesten overrasket over hvor mye finere det ble hjemme.

[Nicklusheletida]

Hjernen vår ? Du må nesten snakke for deg selv. 

[AnonymBruker]

morsan skrev (15 minutter siden):

Det kan jo gå begge veier, da. om hjernen ignorerer rotet eller om man får fnatt av det. 

Men uansett kan man jo venne seg til "tingenes tilstand", det være seg rot, at noe er gammel og slitt osv., bare fordi tiden går. Husker da jeg som student flyttet sammen med min daværende og han fikk et (i mine øyne grusomt stygt) gulvteppe etter bestemor. I begynnelsen grøsset jeg hver gang jeg kom inn i stua, men etter hvert vente jeg meg til det og sluttet å tenke over det. Da vi senere byttet det ut med et egenkjøpt teppe, ble jeg nesten overrasket over hvor mye finere det ble hjemme.

Det er sant. 

Nicklusheletida skrev (9 minutter siden):

Hjernen vår ? Du må nesten snakke for deg selv. 

Ja, jeg gjør jo det? Jeg var forresten sikker på at jeg så ett slags forskningsprosjekt der de snakket om akkurat dette? Jeg vet ikke... er det så uvanlig altså?

Anonymkode: b3536...587

[Kashmir-]

Hjernen min reagerer absolutt på rot 🙃 jeg blir stressa hvis ting ikke står og ligger på plass i løpet av kort tid. Men alt blir rutine så det går mer av seg selv.

Men det vi er vant til å se, det slutter å oppta oss etterhvert. Men så ser en på bilde eller video, og da legger man merke til det igjen. 

[laban]

Jeg tror det er en blanding av personlighet og ytre hendelser som "overskygger" rotet. 

Det virker som om noen klarer å fullstendig ignorere rot som ikke hindrer deres behov, f.eks. kan det stå uendelig mye oppvask (brukte glass, kopper, asjetter...) rundt omkring, uten at de reagerer, så lenge de kan hente et nytt og rent på kjøkkenet når det trengs. De brukte har opphørt å eksistere og blitt usynlige fordi innholdet er borte. Tilsvarende med skittentøy - er det noe rent tøy å finne, kan det skitne ligge hvor som helst, så lenge det ikke er direkte i veien. Noen er sånn selv om de ikke bor sammen med noen som rydder etter dem, de er bare mer av "skippertakstypen" personlighetsmessig. De kan godt være f.eks. dyktige og nøyaktige i jobben sin allikevel, de ser bare ikke problemet med rot før det virkelig er et problem. 

For andre er den typen rot neonfarget og blinkende, som en alvorlig alarm i bilen. De skitne sokkene under spisebordet nærmest skriker ut sin eksistens og forlanger å bli flyttet øyeblikkelig, selv om skittentøykurven står i en annen etasje. 

Men så kan det skje ting som gjør at vi blir så enormt fokusert på noe annet, at det overstyrer både egenskaper og vaner. Det gjelder nok ikke bare rot, men også andre ting som vi vanligvis legger merke til - været, at katten vil ut, at fødselsdagen til noen i familien er rett rundt hjørnet. Får man et alvorlig budskap, kan man sykle hjem i regnet uten å ense at man blir våt, det kan gå et halvt døgn før man husker at man ikke har spist, og det våte yttertøyet ligger fortsatt i en haug på gulvet i gangen.

Jeg påstår slett ikke at det var noe så dramatisk som hendte med ts, altså. Det er vel nokså vanlig at psykiske nedturer kan gjøre folk apatiske - selv om noen kanskje i stedet kan bli drevet ut i parodien andre veien, altså bli "tvangsryddere" eller -vaskere. 

Dessuten er det, som flere over her har nevnt, noe med at ting som har vært der lenge, blir som en del av interiøret. Mange som husker tiden før "alt" ble knyttet til mobilvarsler o.l., har nok opplevd det: Hvis man f.eks. får en innkalling veldig lenge i forveien og henger lappen på kjøleskapet, blir lappen med tiden som en dekorasjon som alltid har vært der, og det kommer likevel som et sjokk at avtalen er dagen etter (eller var for to dager siden 🤭). 

[Lillemus]

laban skrev (3 minutter siden):

Får man et alvorlig budskap, kan man sykle hjem i regnet uten å ense at man blir våt, det kan gå et halvt døgn før man husker at man ikke har spist, og det våte yttertøyet ligger fortsatt i en haug på gulvet i gangen.

Da jeg sto ute i hagen og gravde i går kveld (tirsdag) tenkte jeg: "Hagebuksa mi nå er så møkkete at den egentlig bør vaskes, men vil jeg egentlig legge denne skitne buksa i vaskemaskina... oj! Pokker! Jeg slengte jo mannens groskitne termodress i vaskemaskina på søndag og satte den på vask og der ligger den fremdeles... Den må jeg huske å ta ut når jeg kommer inn!" 🤣 Jada. Skylder på at overgangsalderen kan gjøre at man blir mer glemsom jeg.   Husket jeg å ta den ut da jeg kom inn? Det tok en times tid ja... 🙄

[AnonymBruker]

laban skrev (30 minutter siden):

Jeg tror det er en blanding av personlighet og ytre hendelser som "overskygger" rotet. 

Det virker som om noen klarer å fullstendig ignorere rot som ikke hindrer deres behov, f.eks. kan det stå uendelig mye oppvask (brukte glass, kopper, asjetter...) rundt omkring, uten at de reagerer, så lenge de kan hente et nytt og rent på kjøkkenet når det trengs. De brukte har opphørt å eksistere og blitt usynlige fordi innholdet er borte. Tilsvarende med skittentøy - er det noe rent tøy å finne, kan det skitne ligge hvor som helst, så lenge det ikke er direkte i veien. Noen er sånn selv om de ikke bor sammen med noen som rydder etter dem, de er bare mer av "skippertakstypen" personlighetsmessig. De kan godt være f.eks. dyktige og nøyaktige i jobben sin allikevel, de ser bare ikke problemet med rot før det virkelig er et problem. 

For andre er den typen rot neonfarget og blinkende, som en alvorlig alarm i bilen. De skitne sokkene under spisebordet nærmest skriker ut sin eksistens og forlanger å bli flyttet øyeblikkelig, selv om skittentøykurven står i en annen etasje. 

Men så kan det skje ting som gjør at vi blir så enormt fokusert på noe annet, at det overstyrer både egenskaper og vaner. Det gjelder nok ikke bare rot, men også andre ting som vi vanligvis legger merke til - været, at katten vil ut, at fødselsdagen til noen i familien er rett rundt hjørnet. Får man et alvorlig budskap, kan man sykle hjem i regnet uten å ense at man blir våt, det kan gå et halvt døgn før man husker at man ikke har spist, og det våte yttertøyet ligger fortsatt i en haug på gulvet i gangen.

Jeg påstår slett ikke at det var noe så dramatisk som hendte med ts, altså. Det er vel nokså vanlig at psykiske nedturer kan gjøre folk apatiske - selv om noen kanskje i stedet kan bli drevet ut i parodien andre veien, altså bli "tvangsryddere" eller -vaskere. 

Dessuten er det, som flere over her har nevnt, noe med at ting som har vært der lenge, blir som en del av interiøret. Mange som husker tiden før "alt" ble knyttet til mobilvarsler o.l., har nok opplevd det: Hvis man f.eks. får en innkalling veldig lenge i forveien og henger lappen på kjøleskapet, blir lappen med tiden som en dekorasjon som alltid har vært der, og det kommer likevel som et sjokk at avtalen er dagen etter (eller var for to dager siden 🤭). 

Hvorfor skriver du alltid på generelt grunnlag og aldri deler noe personlig? Er du rotete eller ryddig? 

Anonymkode: f398b...601

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (25 minutter siden):

Da jeg sto ute i hagen og gravde i går kveld (tirsdag) tenkte jeg: "Hagebuksa mi nå er så møkkete at den egentlig bør vaskes, men vil jeg egentlig legge denne skitne buksa i vaskemaskina... oj! Pokker! Jeg slengte jo mannens groskitne termodress i vaskemaskina på søndag og satte den på vask og der ligger den fremdeles... Den må jeg huske å ta ut når jeg kommer inn!" 🤣 Jada. Skylder på at overgangsalderen kan gjøre at man blir mer glemsom jeg.   Husket jeg å ta den ut da jeg kom inn? Det tok en times tid ja... 🙄

Overgangsalderen skyldes definitivt at du er sur..

Anonymkode: f398b...601

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ikke litt rart hvordan hjernen vår automatisk ignorerer rot? Hvorfor er det slik tror dere?

Eller, jeg vet ikke om det er slik for alle? Men det er i alle fall slik for meg. 

For å forklare nærmere så har jeg det for øyeblikket forholdsvis rotete hjemme akkurat nå (har vert inne i en dårlig periode). Men i dag har jeg begynt å rydde og da jeg nettopp var ferdig med å rydde badet kjente jeg på hvor mye lettere jeg følte meg. Det fikk meg også til å tenke over at jeg ikke har sett rotet før nå? Om det gir mening? Det er som om hjernen blokkerer det ut så man ikke "ser" det. Er ikke det litt rart?

Anonymkode: b3536...587

Min hjerne ignorerer ikke rot. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ikke litt rart hvordan hjernen vår automatisk ignorerer rot? Hvorfor er det slik tror dere?

Eller, jeg vet ikke om det er slik for alle? Men det er i alle fall slik for meg. 

For å forklare nærmere så har jeg det for øyeblikket forholdsvis rotete hjemme akkurat nå (har vert inne i en dårlig periode). Men i dag har jeg begynt å rydde og da jeg nettopp var ferdig med å rydde badet kjente jeg på hvor mye lettere jeg følte meg. Det fikk meg også til å tenke over at jeg ikke har sett rotet før nå? Om det gir mening? Det er som om hjernen blokkerer det ut så man ikke "ser" det. Er ikke det litt rart?

Anonymkode: b3536...587

Fint du har ryddet badet. Jeg har det ryddig hele tiden. 

Anonymkode: f398b...601

[laban]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvorfor skriver du alltid på generelt grunnlag og aldri deler noe personlig? 

Det kommer an på temaet / spørsmålet. Jeg svarte på dette (fra startinnlegget):

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det slik tror dere?

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er du rotete eller ryddig?

Mer ryddig enn rotete.

[laban]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Overgangsalderen skyldes definitivt at du er sur..

Anonymkode: f398b...601

Nei, overgangsalderen kommer før eller senere, uansett hva slags humør og temperament man har