Kan man egentlig bli mislikt av ALLE uten videre? Eller styrer man selv hvordan sitt liv skal bli?

[AnonymBruker]

Jeg har angst for å bli ensom. For å dø helt alene. Jeg er enda ung, men likevel. Jeg vil ha venner. Men folk er så selvopptatte og har mange venner eller familie fra før. Ikke like ille nå men før så følte jeg alltid at alle andre mislikte meg bare fordi jeg var meg. 
Så kan man egentlig forandre på ting?

Anonymkode: 78a09...f46

[Everybody]

Akkurat det har jeg også lurt på. Hvis man skal bli mer sosial så må jo andre la deg bli mer sosial? Man spør andre om å finne på ting men blir avvist. Er det da din egen feil? Jeg tror man må satse på å bli venn med folk med samme interesser og samme personlighet som en selv. Noen kommer alltid til å mislike deg, sånn er det bare. Bare drit i de som misliker deg og fokuser på hobbyer og finn folk som liker deg for den du er. Ikke forandre deg selv for at andre skal like deg. Ikke vær en people pleaser.

[Fru2020]

Jeg tror ikke det går an å bli mislikt av alle. Føler en det er det nok sine egne tanker en må jobbe med. Det er alltid noen som liker deg, noen som er likegyldig og av og til noen som misliker deg.

Jeg kan ikke komme på en eneste person jeg misliker så jeg hadde helt sikkert likt deg😊

Men jeg kan like mange personer som jeg likevel ikke blir venn med. Det er en del ting som skal passe for at man skal starte et vennskap som voksen. Jeg har mine venner og har egentlig ikke behov for flere. Men hvis jeg møter en i forbindelse med en hobby eller lignende så kan jeg bruke litt tid sammen med den personen og etterhvert kan det utvikle seg til et vennskap.

[Kashmir-]

Man kan ikke bli mislikt av alle uten videre, nei. At noen får deg opp i halsen uten at det har med din måte å være på kan selvfølgelig skje. Jeg tror som regel da at det handler om at du minner om noen de fra før misliker, eller så kan det jo være at du har sider de misliker ved seg selv < den er faktisk ganske typisk. Eller så gjør eller sier du ting som den personen selv egentlig vil si og gjøre, men som vedkommende ikke tør eller kan selv. 

Ellers så er det jo måter å være på som gjør at andre misliker deg. Hvis du er nedlatende, stadig kommer med "spøker" om andres sårbare sider eller ler av det samme, så vil jo ikke de like deg særlig godt. Eller om du alltid er høflig og tilsynelatende hyggelig, men som kommer med utsagn som gjør andre usikre, da trekker folk seg bort. Manipulerende sider er jo ikke det beste, så man skal ikke være for dus med engang heller.

Har du ikke de mindre sjarmerende eller narsissistiske tendensene som nevnt over, så skal det veldig mye til for at ingen liker deg. Men det kommer an på alder og livssituasjon også, på hvor lett og naturlig det er å bygge nye vennskap. Du er jo ung, så hva gjør du sånn i praksis for å få kontakt med andre?  Det er jo lurt å være fysisk tilstede der folk er for å bli kjent. Alt er ikke lettere på nettet 🙂

 

[kupton]

Jeg får noen tanker om ordbruk her. Hvilke ord vi bruker, har over tid stor betydning for hva vi føler.

Om jeg spør noen om vi skal gjøre noe sammen, og de svarer at det ikke passer eller at de ikke har tid, betyr ikke det at de misliker meg. Jeg er ganske sikker på at om jeg i kveld spør 10 ulike personer som jeg vet liker meg om de vil bli med meg på hyttetur i pinsa, vil minst 9 takke nei. Ikke fordi de misliker meg, men fordi de allerede har andre planer.

Å bygge vennskap fra å være ukjente for hverandre, tar tid. Når det er bygget over tid, er tiden ikke for å foreslå å gjøre noe sammen. Her får en lettere treff om en har noen felles interesser. Om jeg ber noen hjem for at vi sammen skal spille fagott, brette papirfly eller diskutere lineær algebra og matriser, øker sannsynligheten for å få nei. Men selv da er det ikke fordi de misliker meg.

[Everybody]

Når folk ikke vil finne på noe med en så kommer de gjerne med unnskyldninger. De sier veldig sjeldent rett ut at de ikke har lyst.

[Nicklusheletida]

Everybody skrev (På 24.5.2023 den 16.00):

Akkurat det har jeg også lurt på. Hvis man skal bli mer sosial så må jo andre la deg bli mer sosial? Man spør andre om å finne på ting men blir avvist. Er det da din egen feil? Jeg tror man må satse på å bli venn med folk med samme interesser og samme personlighet som en selv. Noen kommer alltid til å mislike deg, sånn er det bare. Bare drit i de som misliker deg og fokuser på hobbyer og finn folk som liker deg for den du er. Ikke forandre deg selv for at andre skal like deg. Ikke vær en people pleaser.

Ingen venner kan oppfylle alt.

Et par venninner vil alltid si nei uten unntak, hvis jeg spør om de vil bli med meg på hytta. Det er ikke fordi de misliker meg, men fordi de misliker å være på fjellet og er sikkert redd for at jeg vil prøve å dra dem med på tur. Hvis jeg spør om de vil være med ut på byen og drikke vin, vil de nesten alltid si ja. 

Jeg vet omtrent hvem jeg kan spørre om hva. Greit med venner til hvert sitt bruk. Hvis man bare skal finne venner med samme personlighet og samme interesser, tror jeg det kan bli vanskelig å finne venner

 

[Everybody]

Nicklusheletida skrev (1 minutt siden):

samme personlighet og samme interesser

Hvorfor sier de fleste at man må ha samme interesser for å være venner. Er det noe som er veldig viktig? Hva er egentlig viktig for å være venner?

[Lillemus]

Everybody skrev (4 minutter siden):

Hvorfor sier de fleste at man må ha samme interesser for å være venner. Er det noe som er veldig viktig? Hva er egentlig viktig for å være venner?

I voksen alder møter man vel gjerne nye venner gjennom en felles interesse? 

[Nicklusheletida]

Everybody skrev (6 minutter siden):

Hvorfor sier de fleste at man må ha samme interesser for å være venner. Er det noe som er veldig viktig? Hva er egentlig viktig for å være venner?

Jeg savner noen å kunne svømme sammen med i basseng, men har skjønt at ingen har lyst til det. Litt synd synes jeg selvfølgelig. Jeg hadde ei venninne i Oslo som også likte å svømme for mange år siden, men hun flyttet. 

Likevel synes jeg det aller viktigste er at man snakker lett sammen. Det er vel det som kalles kjemi. Jeg synes det er deilig å komme seg litt ut for bare å skravle. 

[hattifnattus]

Everybody skrev (34 minutter siden):

Hvorfor sier de fleste at man må ha samme interesser for å være venner. Er det noe som er veldig viktig? Hva er egentlig viktig for å være venner?

For min del må jeg ha felles interesser og verdier med dem. Jeg kan godt pludre om de fleste emner, men for å beholde et vennskap over tid så må jeg ha noe felles med dem om jeg skal orke å holde på relasjonen. Om de aldri har lyst til det jeg har lyst eller interesserer seg for det samme så har relasjonen som regel dødd ut.

 Man trenger ikke ha alt felles så klart, men 1 eller 2 ting er det nødt til.

[Everybody]

Man velger vel ikke sin egen personlighet?

[kupton]

Man må ikke ha felles interesser, men det er lettere å finne på noe å gjøre sammen om en har noe til felles.

[Everybody]

Hvis begge liker å gå på kino eller spise på restaurant, har man da felles interesser?

[kupton]

Everybody skrev (7 timer siden):

Hvis begge liker å gå på kino eller spise på restaurant, har man da felles interesser?

Ja