Problemer i heimen hos far: Stemor ringte politiet pga min sønn

[frosken]

Kashmir skrev (9 minutter siden):

Men det hadde ingenting med denne saken å gjøre. Det HI forteller om hjemmet til far og stemor kan helt fint være riktig selv om Hi selv ifølge deg ikke har "bidratt mer"

Du angriper jo Hi helt uten rimelig grunn her ved å si at "det er for lettvint at hun kritiserer far og stemor, samtidig som..." 

Det var veldig unødvendig av deg. Å dra fram opplysninger som er oppgitt i andre tråder, går vel også under stalking når de blir brukt mot noen?  HI er anonym her, og jeg har ikke peiling på hva hun har skrevet før og ikke. Eller når. 

Nå synes jeg kanskje du drar det vel langt. Mitt poeng er denne gangen - som i tidligere tråder - at de må fokusere på den unge mannen og hva han trenger - og ikke være opptatt av hvem som har forårsaket at situasjonen er som den er. 

 

[Kashmir-]

frosken skrev (2 timer siden):

Det blir for lettvint at du sitter og kritiserer faren og stemoren, samtidig som du selv ikke har sørget for å bidra mer. Du har jo vært opptatt av samboeren din og dermed måtte gutten bo hos faren. 

 

frosken skrev (11 minutter siden):

Nå synes jeg kanskje du drar det vel langt. Mitt poeng er denne gangen - som i tidligere tråder - at de må fokusere på den unge mannen og hva han trenger - og ikke være opptatt av hvem som har forårsaket at situasjonen er som den er. 

 

Du syns ikke det over er å gå for langt? 

Ingen har jo sagt annet enn at gutten må få hjelp, men problemstillingen til HI her var ikke hvilken hjelp han skulle ha, men om vi forsto at hun vernet om han her. Og da har det jo litt å si hvordan hjemmet er.

Og jeg lurer jo også på hvorfor politiet dukket opp i sivil. De gjør kun det ved spesielle tilfeller... 

Endret 11. juni 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Grendel skrev (2 timer siden):

Spørsmålet er om det er naturlig at du verner om din sønn.

Jeg synes stemoren virker som en vanskelig person. Hun har en forhistorie med vold, truer med fengsel og ringer politiet uten grunn. Det er også litt vel mange folk på den siden av familien som ikke tåler hverandre.

Så ja: Du bør verne om din sønn. Han blir nok ikke bedre av drama og konflikt. 

Situasjonen er veldig utmattende for mitt vedkommende for å si det mildt. Jeg går på jobb hver dag. Har situasjonen til sønnen i hodet hele tiden. Vurderer å spørre om å få redusere arbeidet mitt på jobben for jeg er veldig utslitt av situasjonen og ønsker mer tid for å hjelpe min sønn. Men jeg trenger pengene.  Ikke lett. 

Det beste er som du sier at han kommer seg ut i egen bolig. Han er fortsatt ung. Men ingenting er verre enn å ha et bosted der det er mye konflikter ute å går. Ikke for å si stygge ord om faren. Faren har mange gode sider også. Men det er mye drama i huset hans mellom min sønn og stemor når politi må tilkalles av stemor. 

 

Anonymkode: f484e...56e

[laban]

Det er forståelig at far og stemor blir frustrerte over å ha en voksen boende som sett utenfra ikke gjør noe særlig for å ta tak i livet sitt. Jeg tar ikke standpunkt til om det er NAV eller helsevesenet eller han selv som burde skjerpe seg mest, jeg har bare en viss forståelse for at det er vanskelig å bo med en som f.eks. snur døgnet og bruker mye tid på gaming (nå gjetter jeg bare, men de store flertall av voksne menn i hans situasjon som gjør akkurat det). Du er jo frustrert over situasjonen du også, men du treffer ham i sammenhenger der han får vist sine mer positive sider. Dessuten kan det godt hende at far er en mer kritisk og langt mindre tålmodig person enn du er. 

Overfor stebarn er det nok normalt å ha lavere terskel. Det vitner om en veldig lav terskel å ringe politiet for en situasjon helt uten vold, men verken du eller vi så jo hva som hendte - heller ikke den gangen kloremerkene oppsto. Jeg påstår ingenting, jeg ser bare ikke helt for meg at en ung, voksen mann blir klort opp i ansiktet av en dame på alderen med moren sin sånn uten videre. 

Jeg tror nok at hvis man skal bo hos nær familie i den alderen, uten å betale noe (av betydning), må man ha noen regler som alle er enige om å overholde. F.eks. at sønnen gjør X og Y hver uke, lar være å gjøre Z etter midnatt osv., mot at de lar være å gå gjennom rommet hans. Jeg tror ikke det blir enkelt å få til et slikt kompromiss, men jeg forstår at alle blir bare mer sinte på hverandre hvis det er slik du beskriver. Jeg tror nok også vertskapet vil takle situasjonen bedre dersom det foreligger en plan for hva som skal skje framover, slik at de ikke ser for seg at ting bare skal fortsette som nå eller bli verre. Det ville nok være best for sønnen din også. 

Det er selvsagt best om han får seg egen bolig, men det må skje på en måte som gjør at han får / tar mer ansvar for sin egen situasjon, ikke mindre. Inkludert den økonomiske siden. 

Det er nokså opplagt at det bør skje en forandring når man blander inn politiet. Dere tre - uten stemor - bør benytte denne anledningen til å møtes i så rolige former som mulig, og prøve å finne ut hvor veien går herfra. 

[Nicklusheletida]

Enig med Laban. Her må et møte til mellom far, mor og sønn for å diskutere fremtiden på kortere og lengre sikt. Samtalen må være helt fri for beskyldninger. Klare dere ikke å snakke sammen, må du snakke med sønnen alene. Det er på tide at noe skjer, for dette har pågått lenge. Sønnen må ansvarliggjøres. 

[laban]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Vurderer å spørre om å få redusere arbeidet mitt på jobben for jeg er veldig utslitt av situasjonen og ønsker mer tid for å hjelpe min sønn. Men jeg trenger pengene.  Ikke lett. 

Det synes jeg ikke du skal gjøre. La ham få se at det å tjene egne penger til livets opphold, faktisk har høyeste prioritet for voksne folk. Han må selv finne veien gjennom byråkratiet, han har tid til det. Han må lære seg å søke hjelp i systemet, ikke hos foreldrene. 

Jeg tviler på at du blir mindre utslitt av å gå ned i inntekt og "overta" problemene hans. Du rekker å drive moralsk støtte og eventuelt hjelpe til med nettsøking og "papirarbeid", selv om du passer jobben din.

[AnonymBruker]

laban skrev (På 11.6.2023 den 17.05):

Det er forståelig at far og stemor blir frustrerte over å ha en voksen boende som sett utenfra ikke gjør noe særlig for å ta tak i livet sitt. Jeg tar ikke standpunkt til om det er NAV eller helsevesenet eller han selv som burde skjerpe seg mest, jeg har bare en viss forståelse for at det er vanskelig å bo med en som f.eks. snur døgnet og bruker mye tid på gaming (nå gjetter jeg bare, men de store flertall av voksne menn i hans situasjon som gjør akkurat det). Du er jo frustrert over situasjonen du også, men du treffer ham i sammenhenger der han får vist sine mer positive sider. Dessuten kan det godt hende at far er en mer kritisk og langt mindre tålmodig person enn du er. 

Overfor stebarn er det nok normalt å ha lavere terskel. Det vitner om en veldig lav terskel å ringe politiet for en situasjon helt uten vold, men verken du eller vi så jo hva som hendte - heller ikke den gangen kloremerkene oppsto. Jeg påstår ingenting, jeg ser bare ikke helt for meg at en ung, voksen mann blir klort opp i ansiktet av en dame på alderen med moren sin sånn uten videre. 

Jeg tror nok at hvis man skal bo hos nær familie i den alderen, uten å betale noe (av betydning), må man ha noen regler som alle er enige om å overholde. F.eks. at sønnen gjør X og Y hver uke, lar være å gjøre Z etter midnatt osv., mot at de lar være å gå gjennom rommet hans. Jeg tror ikke det blir enkelt å få til et slikt kompromiss, men jeg forstår at alle blir bare mer sinte på hverandre hvis det er slik du beskriver. Jeg tror nok også vertskapet vil takle situasjonen bedre dersom det foreligger en plan for hva som skal skje framover, slik at de ikke ser for seg at ting bare skal fortsette som nå eller bli verre. Det ville nok være best for sønnen din også. 

Det er selvsagt best om han får seg egen bolig, men det må skje på en måte som gjør at han får / tar mer ansvar for sin egen situasjon, ikke mindre. Inkludert den økonomiske siden. 

Det er nokså opplagt at det bør skje en forandring når man blander inn politiet. Dere tre - uten stemor - bør benytte denne anledningen til å møtes i så rolige former som mulig, og prøve å finne ut hvor veien går herfra. 

Det er ikke så lett. Å møtes blir ganske vanskelig. Stemor aksepterer ikke at faren møter meg tiltross for at det er sammen med sønnen. Men vi har forsøkt å kommunisere sammen om løsninger i lang tid, men vi har ikke klart å blitt enige heller om løsninger. Vi har forskjellig syn. 

Dette har pågått i mange år. Men det er ikke sånn at jeg ikke har jobbet for å prøve å løse situasjonen. Sønnen er ikke samarbeidsvillig om alt heller. Jeg har spurt om å skrive søknader sammen med han selv om jeg er dårlig på å skrive søknader. Har heller ikke Microsoft Word osv. Sønnen er ikke samarbeidende om det å komme til meg å skrive søknad. Har forsøkt å spørre faren om han kan ta det, men der skjer ingenting. Jeg håpet da at nav hjelper og han stiller opp jevnlig på møter med dem. 

Dette har pågått lenge og jeg kan føle meg helt håpløs som mor som ikke klarer å håndtere situasjonen. Forsøkte i går å se om jeg kunne få pratet med nav om løsning om bolig men de sier at han må kontakte dem selv. Jeg har også forsøkt å prate med legen om dette, men legen sier at han må ta tak i situasjonen selv. 

Jeg vet at sønnen kan ha hatt en vanskelig oppvekst. Og jeg vet at bosituasjonen kan påvirke negativt. Jeg har vanskeligheter for å tro at sønnen kaster melk på stemor uprovosert.  Han har isåfall aldri kastet melk eller noe på verken meg,  eller min samboer. Noe må ha provosert han til det. Jeg har hørt de ulike sidene av historien. Har hørt faren og stemor sin side. Men de sier og gjør mye som jeg ikke er enig i. Men jeg vet samtidig at sønnen er ikke enkel. Men han er ikke den typen som kaster melk på noen uten å ha blitt provosert. 

 

Anonymkode: f484e...56e

[AnonymBruker]

laban skrev (På 12.6.2023 den 8.22):

Det synes jeg ikke du skal gjøre. La ham få se at det å tjene egne penger til livets opphold, faktisk har høyeste prioritet for voksne folk. Han må selv finne veien gjennom byråkratiet, han har tid til det. Han må lære seg å søke hjelp i systemet, ikke hos foreldrene. 

Jeg tviler på at du blir mindre utslitt av å gå ned i inntekt og "overta" problemene hans. Du rekker å drive moralsk støtte og eventuelt hjelpe til med nettsøking og "papirarbeid", selv om du passer jobben din.

Jeg vurderer det for jeg er utslitt av situasjonen.  Jeg er ikke flink i papirarbeid. Men jeg skal prøve å arbeide mer for å overtale sønnen til å gi meg den info som skal til for å skrive søknader for han. Han er ikke særlig samarbeidende. Og det er ikke lett å skrive søknader for en som bor i et annet hus pluss ikke samarbeider om hva som skal stå i søknaden. Jeg hadde håpet på at nav hjelper han med det. Men jeg får prøve å se videre om jeg klare å overtale han  i samarbeid om det. 

Anonymkode: f484e...56e

[AnonymBruker]

laban skrev (På 12.6.2023 den 8.22):

Det synes jeg ikke du skal gjøre. La ham få se at det å tjene egne penger til livets opphold, faktisk har høyeste prioritet for voksne folk. Han må selv finne veien gjennom byråkratiet, han har tid til det. Han må lære seg å søke hjelp i systemet, ikke hos foreldrene. 

Jeg tviler på at du blir mindre utslitt av å gå ned i inntekt og "overta" problemene hans. Du rekker å drive moralsk støtte og eventuelt hjelpe til med nettsøking og "papirarbeid", selv om du passer jobben din.

Jeg er nok ikke den perfekte mor selv om jeg prøver å mase på å få han til å følge mine råd. Det er veldig tungt å bo i en annen leilighet og samtidig skulle løse dette. Hadde han vært under 18 år, så hadde det vært enkelt. 

Anonymkode: f484e...56e

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke så lett. Å møtes blir ganske vanskelig. Stemor aksepterer ikke at faren møter meg tiltross for at det er sammen med sønnen. Men vi har forsøkt å kommunisere sammen om løsninger i lang tid, men vi har ikke klart å blitt enige heller om løsninger. Vi har forskjellig syn. 

Dette har pågått i mange år. Men det er ikke sånn at jeg ikke har jobbet for å prøve å løse situasjonen. Sønnen er ikke samarbeidsvillig om alt heller. Jeg har spurt om å skrive søknader sammen med han selv om jeg er dårlig på å skrive søknader. Har heller ikke Microsoft Word osv. Sønnen er ikke samarbeidende om det å komme til meg å skrive søknad. Har forsøkt å spørre faren om han kan ta det, men der skjer ingenting. Jeg håpet da at nav hjelper og han stiller opp jevnlig på møter med dem. 

Dette har pågått lenge og jeg kan føle meg helt håpløs som mor som ikke klarer å håndtere situasjonen. Forsøkte i går å se om jeg kunne få pratet med nav om løsning om bolig men de sier at han må kontakte dem selv. Jeg har også forsøkt å prate med legen om dette, men legen sier at han må ta tak i situasjonen selv. 

Jeg vet at sønnen kan ha hatt en vanskelig oppvekst. Og jeg vet at bosituasjonen kan påvirke negativt. Jeg har vanskeligheter for å tro at sønnen kaster melk på stemor uprovosert.  Han har isåfall aldri kastet melk eller noe på verken meg,  eller min samboer. Noe må ha provosert han til det. Jeg har hørt de ulike sidene av historien. Har hørt faren og stemor sin side. Men de sier og gjør mye som jeg ikke er enig i. Men jeg vet samtidig at sønnen er ikke enkel. Men han er ikke den typen som kaster melk på noen uten å ha blitt provosert. 

 

Anonymkode: f484e...56e

Jeg har forståelse for situasjonen og hvordan du opplever den. Men som jeg tenker så gjør du en stor feil her, og det er å forsvare melkekastingen med at han må ha blitt provosert. Hvordan tenker du at det er en unnskyldning?  Og det kan godt være at stemoren fortjente en kartong melk over hodet, men vi gjør jo ikke sånt. Jeg tror også at sønnen din er på vei til å bli mer destruktiv, for jeg forstår at han har vært uten noe å gjøre lenge pluss at han har ruset seg. Nå kaster jan melk, og politiet kommer. Dette er eskalering. 

Du burde egentlig tatt en ordentlig og alvorlig prat med både faren og stemor. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (14 minutter siden):

Jeg har forståelse for situasjonen og hvordan du opplever den. Men som jeg tenker så gjør du en stor feil her, og det er å forsvare melkekastingen med at han må ha blitt provosert. Hvordan tenker du at det er en unnskyldning?  Og det kan godt være at stemoren fortjente en kartong melk over hodet, men vi gjør jo ikke sånt. Jeg tror også at sønnen din er på vei til å bli mer destruktiv, for jeg forstår at han har vært uten noe å gjøre lenge pluss at han har ruset seg. Nå kaster jan melk, og politiet kommer. Dette er eskalering. 

Du burde egentlig tatt en ordentlig og alvorlig prat med både faren og stemor. 

Jeg vet at man ikke skal gjøre sånnt, og jeg forsvarer ikke om handlingen annet annet at jeg sier at det er mulig flere sider av saken. 

Sønnen har ikke rusproblemer. 

Anonymkode: f484e...56e

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 11.6.2023 den 15.12):

Nå synes jeg kanskje du drar det vel langt. Mitt poeng er denne gangen - som i tidligere tråder - at de må fokusere på den unge mannen og hva han trenger - og ikke være opptatt av hvem som har forårsaket at situasjonen er som den er. 

 

Det viktigste er å legge fokus på som du sier å ikke være fokusert på hvem som er skyld i at sønnen sliter. Men heller se hva han trenger for å få det bedre. Jeg er nødt å bare fokusere på det. Sønnen har ihvertfall begynt å trene aktivt. Før lå han bare hjemme deprimert i sengen. Så det er noe positivt som skjer og. 

Anonymkode: f484e...56e

[laban]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet at sønnen kan ha hatt en vanskelig oppvekst. Og jeg vet at bosituasjonen kan påvirke negativt. Jeg har vanskeligheter for å tro at sønnen kaster melk på stemor uprovosert.  Han har isåfall aldri kastet melk eller noe på verken meg,  eller min samboer. Noe må ha provosert han til det. Jeg har hørt de ulike sidene av historien. Har hørt faren og stemor sin side. Men de sier og gjør mye som jeg ikke er enig i. Men jeg vet samtidig at sønnen er ikke enkel. Men han er ikke den typen som kaster melk på noen uten å ha blitt provosert. 

Drit nå i den melken. Det ble jo ingen reell politisak av det - alle de tre voksne i den husstanden bør trolig skjerpe seg for å unngå voldsepisoder. Den typen akutt krangel er sånt som skjer når alle parter er frustrerte og fiendtlige. Jeg synes det er mye verre at det ikke virker som om det er noen utvikling i situasjonen i det hele tatt. Egentlig løser det ikke så veldig mye at han eventuelt flytter i en bolig der han kan gå til grunne i fred, det må skje andre forandringer også.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette har pågått i mange år. Men det er ikke sånn at jeg ikke har jobbet for å prøve å løse situasjonen. Sønnen er ikke samarbeidsvillig om alt heller. Jeg har spurt om å skrive søknader sammen med han selv om jeg er dårlig på å skrive søknader. Har heller ikke Microsoft Word osv. Sønnen er ikke samarbeidende om det å komme til meg å skrive søknad. Har forsøkt å spørre faren om han kan ta det, men der skjer ingenting. Jeg håpet da at nav hjelper og han stiller opp jevnlig på møter med dem. 

Dette har pågått lenge og jeg kan føle meg helt håpløs som mor som ikke klarer å håndtere situasjonen. Forsøkte i går å se om jeg kunne få pratet med nav om løsning om bolig men de sier at han må kontakte dem selv. Jeg har også forsøkt å prate med legen om dette, men legen sier at han må ta tak i situasjonen selv. 

Selvfølgelig må han ta tak selv, dersom han ikke har noen diagnose som gjør ham ute av stand til det. NAV har massevis av kurs i søknadsskriving, hvis problemet er at han ikke får til akkurat den delen. Verken du eller far skal overta slike oppgaver. 

Det er ingen gunstig bosituasjon hos far, da må han sjekke alternativene hos NAV. Stiller de økonomiske betingelser, må han finne en løsning for å oppfylle dem. Sånn er voksenlivet. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vurderer det for jeg er utslitt av situasjonen.  Jeg er ikke flink i papirarbeid. Men jeg skal prøve å arbeide mer for å overtale sønnen til å gi meg den info som skal til for å skrive søknader for han. Han er ikke særlig samarbeidende. Og det er ikke lett å skrive søknader for en som bor i et annet hus pluss ikke samarbeider om hva som skal stå i søknaden. Jeg hadde håpet på at nav hjelper han med det. Men jeg får prøve å se videre om jeg klare å overtale han i samarbeid om det. 

Du innser vel at det er å gjøre ham en bjørnetjeneste hvis du går ned i stilling for å skjerme ham fra realitetene? Vær et godt eksempel som viser ham at voksne må jobbe for å klare utgiftene og forpliktelsene sine. 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sønnen har ihvertfall begynt å trene aktivt. Før lå han bare hjemme deprimert i sengen. Så det er noe positivt som skjer og. 

Det er bra. Jo mer positiv aktivitet på dagtid, desto bedre. 

[AnonymBruker]

laban skrev (3 timer siden):

Drit nå i den melken. Det ble jo ingen reell politisak av det - alle de tre voksne i den husstanden bør trolig skjerpe seg for å unngå voldsepisoder. Den typen akutt krangel er sånt som skjer når alle parter er frustrerte og fiendtlige. Jeg synes det er mye verre at det ikke virker som om det er noen utvikling i situasjonen i det hele tatt. Egentlig løser det ikke så veldig mye at han eventuelt flytter i en bolig der han kan gå til grunne i fred, det må skje andre forandringer også.

Selvfølgelig må han ta tak selv, dersom han ikke har noen diagnose som gjør ham ute av stand til det. NAV har massevis av kurs i søknadsskriving, hvis problemet er at han ikke får til akkurat den delen. Verken du eller far skal overta slike oppgaver. 

Det er ingen gunstig bosituasjon hos far, da må han sjekke alternativene hos NAV. Stiller de økonomiske betingelser, må han finne en løsning for å oppfylle dem. Sånn er voksenlivet. 

Du innser vel at det er å gjøre ham en bjørnetjeneste hvis du går ned i stilling for å skjerme ham fra realitetene? Vær et godt eksempel som viser ham at voksne må jobbe for å klare utgiftene og forpliktelsene sine. 

Det er bra. Jo mer positiv aktivitet på dagtid, desto bedre. 

Det kan virke som om det ikke er noe utvikling i dette. Men det er posiiv fremgang med at han er mer i aktivitet enn før. Ikke jobbmessig, men fritidsmessige sunne aktiviteter. Den verste tid var da han ikke orket å gjøre noe som helst. 

Jeg forsøkte å prate med han om jobbsøking og nav i dag, men han ville ikke prate om det. Men jeg prøver å tenke på det positive. Han går på møter med nav, og han er sunn og aktiv på fritiden. Ingen rusmisbruk. 

Det skal være mulig med hjelp til søknader osv via nav. Løpende kontakt med nav er bra. De prøver å finne en ny praksisplass/ jobb til han. Han har vært innom ulike jobber innimellom. Men det har ikke fungert i lengden. Etter ca 2 uker i jobb så pleier han å avslutte fordi han føler seg syk. Men jeg håper at det kan dukke opp noe etterhvert  

Ja, jeg bør nok ikke redusere stillingen min. Det er en viktig inntekt. 

Anonymkode: f484e...56e

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vet at man ikke skal gjøre sånnt, og jeg forsvarer ikke om handlingen annet annet at jeg sier at det er mulig flere sider av saken. 

Sønnen har ikke rusproblemer. 

Anonymkode: f484e...56e

Nei, men når de leter gjennom skap osv så er det ikke så mange andre grunner enn leting etter rusmidler. De gjør jo ikke det uten grunn. 

Jeg prøver bare å si at det går feil vei. 

[AnonymBruker]

laban skrev (3 timer siden):

Drit nå i den melken. Det ble jo ingen reell politisak av det - alle de tre voksne i den husstanden bør trolig skjerpe seg for å unngå voldsepisoder. Den typen akutt krangel er sånt som skjer når alle parter er frustrerte og fiendtlige. Jeg synes det er mye verre at det ikke virker som om det er noen utvikling i situasjonen i det hele tatt. Egentlig løser det ikke så veldig mye at han eventuelt flytter i en bolig der han kan gå til grunne i fred, det må skje andre forandringer også.

Selvfølgelig må han ta tak selv, dersom han ikke har noen diagnose som gjør ham ute av stand til det. NAV har massevis av kurs i søknadsskriving, hvis problemet er at han ikke får til akkurat den delen. Verken du eller far skal overta slike oppgaver. 

Det er ingen gunstig bosituasjon hos far, da må han sjekke alternativene hos NAV. Stiller de økonomiske betingelser, må han finne en løsning for å oppfylle dem. Sånn er voksenlivet. 

Du innser vel at det er å gjøre ham en bjørnetjeneste hvis du går ned i stilling for å skjerme ham fra realitetene? Vær et godt eksempel som viser ham at voksne må jobbe for å klare utgiftene og forpliktelsene sine. 

Det er bra. Jo mer positiv aktivitet på dagtid, desto bedre. 

Jeg gidder ikke å bry meg mer med den "episoden" som skjedde hos faren. Det er ingen vits i å spekulere eller bringe den på nytt på banen. Det viktige er å fokusere på nuet. Og se hva som er best å gjøre. 

Anonymkode: f484e...56e

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Nei, men når de leter gjennom skap osv så er det ikke så mange andre grunner enn leting etter rusmidler. De gjør jo ikke det uten grunn. 

Jeg prøver bare å si at det går feil vei. 

De har ikke funnet narkotika. De hadde funnet to små bokser på 4 prosent med alkohol. Men ikke noe mer. 

Anonymkode: f484e...56e

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Nei, men når de leter gjennom skap osv så er det ikke så mange andre grunner enn leting etter rusmidler. De gjør jo ikke det uten grunn. 

Jeg prøver bare å si at det går feil vei. 

Det går ikke feil vei anngående alkohol/ rus. Det er ikke funnet noe som viser det. 

Anonymkode: f484e...56e

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De har ikke funnet narkotika. De hadde funnet to små bokser på 4 prosent med alkohol. Men ikke noe mer. 

Anonymkode: f484e...56e

Okay? Og da blir det full razzia på rommet hans? 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke her, bortsett fra at jeg tror du ikke ser helt objektivt på situasjonen og sønnen din. 

Du vet, at når du ringer politiet, så får du spørsmål. De hiver seg ikke bare i bilen og kjører. Så stemor må ha forklart litt, og jeg tror ikke politiet ville kommet om det handlet om en skvett melk. At de i tillegg kom i sivil, tyder på at de trodde det handlet om en.psykisk ustabil person, mest sannsynlig. Så ja, det er en del tvilsomt her.

Dere voksne burde samarbeide syns jeg. For sønnen deres er ikke på rett sted. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det går ikke feil vei anngående alkohol/ rus. Det er ikke funnet noe som viser det. 

Anonymkode: f484e...56e

Neida. Men det er det ene og det andre, og når det blir så kaotisk at de ringer politiet. Det er jo ikke sånt man gjør normalt. Folk har høy terskel for å ringe nødetater.