Det er vanskelig for meg å gå i terapi fordi det aldri har hendt meg noe, føler alle andre fortjener plassen mer enn meg

[AnonymBruker]

Jeg er psykisk syk, bipolar, og ja jeg vet at det ikke må ha hendt en noe for at en skal slite psykisk og få hjelp for det. Men det er likevel noe jeg føler på. Jeg har aldri opplevd noe veldig negativt i livet mitt, jeg har alltid hatt det bra. Så hører man om de som har noe å fortelle i terapien, om opplevelser eller tanker eller følelser som er vonde. Og da føler jeg at disse personene fortjener plassen mer enn meg. 

Anonymkode: d7551...ad7

[Gammelsang]

Hvordan fikk du påvist bipolar hvis du alltid har hatt det bra?

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (8 minutter siden):

Hvordan fikk du påvist bipolar hvis du alltid har hatt det bra?

Jeg var i en periode veldig stresset også fikk jeg en reaksjon på det som gjorde at jeg kom i kontakt med psykiatrien og jeg ble da innlagt. (De trodde først det enten var psykose debut eller alvorlig dissosiasjon så vidt jeg har skjønt, men så ble jeg utredet ordentlig og fikk tilslutt diagnosen bipolar). 

Anonymkode: d7551...ad7

[Gammelsang]

Hva tror du andre snakker om i terapi? Du har vært innlagt, og du har fått påvist en alvorlig diagnose som har gitt deg både nedturer og oppturer. Det høres ut som at du har mer en nok å snakke om.

[AnonymBruker]

Gammelsang skrev (12 timer siden):

Hva tror du andre snakker om i terapi? Du har vært innlagt, og du har fått påvist en alvorlig diagnose som har gitt deg både nedturer og oppturer. Det høres ut som at du har mer en nok å snakke om.

Livet. Hva de har opplevd og gått igjennom og det som har formet dem som person? Du har rett i at jeg har opplevd både opp og ned turer, og jeg har å snakke om, jeg føler bare veldig på det at det ikke er viktig nok? Om du skjønner?

Anonymkode: d7551...ad7

[Cesium]

Jeg tror jeg kan forstå hva du mener. Jeg følte en stund på at mitt eneste problem var diagnosen min, og ikke livet i seg selv. Men problemer som diagnosen forårsaker er vel så viktige og reelle, som problemene selve livet har forårsaket. Hvis det gir mening?

[Gammelsang]

3 hours ago, AnonymBruker said:

jeg føler bare veldig på det at det ikke er viktig nok?

Ja. Jeg forstår hva du mener.

Ta med deg denne posten til behandleren din, så kan dere diskutere dette sammen og se om du tenker sånn på andre områder i livet også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Livet. Hva de har opplevd og gått igjennom og det som har formet dem som person? Du har rett i at jeg har opplevd både opp og ned turer, og jeg har å snakke om, jeg føler bare veldig på det at det ikke er viktig nok? Om du skjønner?

Anonymkode: d7551...ad7

Det viktigste er ikke å snakke om fortiden, men hvordan du har det NÅ. 

Hvis livet ditt er bra nå så kan jeg skjønne at det ikke føles særlig vits i å gå til psykolog. Men du går vel dit frivillig så kan vel bare slutte? Kanskje finne på noe annet å bruke tiden på som jobb. 

Anonymkode: 9b162...ca2