Grendel Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Enda en venn på min alder, utadvendt, jovial, gift med barn har begått selvmord. Jeg visste at han slet og ikke klarte å jobbe i perioder, men ikke noe som virket så alvorlig. Jeg klarer bare å forstå det som ren psykisk sykdom. Det er ikke folk jeg ville tenkt det var spesielt synd på ut i fra livssituasjon. 0 Siter
emilie321 Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Det var trist å høre. Det er nok ofte en sliter mer enn hva som er synlig for andre. 0 Siter
Kashmir- Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Det er bare trist. Og man slutter nok aldri å ta slike ting tungt. Veldig leit å se. 0 Siter
Kayia Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Uff det var trist. En bekjent av meg gjorde samme valg for noen måneder siden, og det er vondt å tenke på hvor mørkt det må ha vært minuttene før gjerningen ble gjennomført. Når man har barn som trenger en er det umulig for meg å gripe eller forstå omfanget av et slikt mørke og valg. 0 Siter
Fru2020 Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Det var trist å høre. Tror det er umulig å fullt ut forstå hvordan en som tar et slikt valg har det psykisk. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Uff, dette var trist Kondolerer. 0 Siter
Lillemus Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Så ufattelig trist. Kondolerer. ❤️ 0 Siter
påskelilje Skrevet 29. oktober 2023 Skrevet 29. oktober 2023 Så uendelig trist når noen ikke orker å leve lenger 😥 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. november 2023 Skrevet 20. november 2023 Selvmord er forferdelig for de som står igjen. når folk velger dette er de så syk at de ikke ser en annen utvei, eller har forestillinger om at verden er bedre uten de. En tidligere skolekamerat av meg tok sitt liv i fjor. Jeg hadde ikke sett han på 20 år, og på fb levde han et fint liv med kone og barn, og jobb i offshore. Han fikk delvis hjelp, men han ville ikke/ klarte ikke ta i mot hjelpen. Han innsåg ikke at han var syk. Igjen sitter familien i sorg og smerte. Jeg mistet selv et ungt familiemedlem i år, og det var ei ulykke (ikke selvmord) smerten og sjokket, savnet og reaksjonene må vi stå i, og gå gjennom. Det er en et helvete jeg ikke unner noen. i vår familie fikk vi kriseteam og mye hjelp. Åpen kirke og bilkortesje til ulykkesstedet. Mye oppmerksomhet fra hele bygda. Året før var det en ung voksen som tok livet sitt. Der var det ingen krisehjelp, og det var øredøvende stille. Det er også mye mer skam rundt selvmord. Som gjør det enda tyngte for de etterlatte. Sorgen og tapet er det samme Anonymkode: d8ed6...69b 0 Siter
snusmumeriken96 Skrevet 20. november 2023 Skrevet 20. november 2023 Grendel skrev (På 29.10.2023 den 9.11): Enda en venn på min alder, utadvendt, jovial, gift med barn har begått selvmord. Jeg visste at han slet og ikke klarte å jobbe i perioder, men ikke noe som virket så alvorlig. Jeg klarer bare å forstå det som ren psykisk sykdom. Det er ikke folk jeg ville tenkt det var spesielt synd på ut i fra livssituasjon. Hvor gammel ? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.