Noen ord om julegaver.

[Kashmir-]

Nå når mange begynner å kjøpe siden det snart er jul. Jeg håper ikke at dette blir oppfattet patetisk selv om jeg vil si noe om at det ER tanken bak som teller. Og jeg tenkte litt ekstra på det i dag da jeg er noe tafatt for tiden, og ble sittende å se meg rundt i kontorhjørnet i knøttleiligjeten min. Og der på veggene henger mye personlig. Også noen av de fineste julegavene jeg har fått. 

For eksempel så var jeg jo i begravelse nylig til en eldre dame som har betydd veldig mye for meg. Hun var det man kaller av den gamle skolen, og egentlig ganske fordomsfull 😀 Man skulle oppføre seg ordentlig! Den typen. Men så hadde hun verdens varmeste hjerte under den bryske væremåten, og jeg var jo ute og trillet noen år. Likevel, hun hadde alltid en åpen dør for meg, og vi satt til sammen mange maange timer ved kjøkkenbordet hennes og snakket og snakket, og selv om hun sa noen ganger at "du må ta deg sammen Kashmir" så var hun jo tolerant og veldig snill på sin måte. Men poenget her. En jul ba hun meg seg til dem på julaften. Vi hadde da gitt julegaver til hverandre noen.år, og hun elsket å gi broderte lommetørkler 🙂 de var jo veldig vakre da. Den julen hvor jeg var invitert, så så hun så forventningsfull ut da jeg pakket opp en hard gave fra henne. Kort fortalt, det var et lite bilde med et rom inni, og inni det rommet var en fele, og over fela sto det "Bach" med "gullbokstaver" og jeg er veldig glad i Chopin, men er ikke særlig bevandret i klassisk musikk ellers, men liker litt her og der. Hun tenkte nok at klassisk er klassisk, og sa da jeg så på bildet : ja, for du er jo så glad i musikk Kashmir.

❤ Jeg ble så skikkelig rørt! Jeg fikk tårer i øynene også. Så det bildet har alltid hengt på veggen min.

Og så et kort fra broren min. Han hadde ikke penger til gaver, så han skrev kort. Om hvor kjedelig og forutsigbar jeg var, og at han ihvertfall hadde høyere intelligens enn meg, men jeg var stort sett snill og hadde da litt i toppen, og at han var glad i meg og ingen kom opp mot meg usnsett ❤😅 jeg har elsket det kortet fra jeg fikk det! 

Og jeg fikk fotoapparat av foreldrene mine da jeg var ung tenåring. Jeg trodde ikke mine egne øyne, for vi var mange barn og de var ganske fattige den gangen, og dessuten var jeg det helt problemfri barnet som aldri følte jeg ble sett med mindre jeg presterte bra eller gjorde noe galt 😏 Så da følte jeg meg skikkelig sett, for jeg hadde bare sagt sånn et par ganger at jeg skulle ønske at jeg hadde et fotoapparat! Og fet hadde de fått med seg!! Til slutt så har jeg et søsken som jeg overhodet ikke går sammen med. Vi har blitt enige om å aldri snakke mer enn fem minutter med hverandre, for da blir hun irtitert og jeg begynner å utfordre, og nei, det hjelper ikke at vi er blitt voksne 😎 men. Hun kjøper alltid små søte gaver. Rare og personlige. 

Nå har jeg aldri vært misfornøyd med noen gaver! Men det er blant annet de over som betyr mest,  ved siden av  alt barna mine har gitt meg 😊

Og jeg tror ikke dette er så uvanlig og ukjent heller, for de fleste? Vi bare ser høye krav rundt oss osv ellers, og særlig på nett og reklamer. Det ER jo tanken bak? 

Del gjerne noe dere også, og skriv gjerne noen ord til andre hvis dere ikke kan gi gaver. Vær bare litt mer diplomatisk enn broren min. Elller kanskje ikke? 😆

 

[Glitter]

Så hyggelige gaver du har fått.

Jeg har fått mest "vanlige" gaver, men en hjemmestrikket genser fra min bonusbestemor var så veldig omtenksomt. Dessverre ble den stjelt av en narkis imens jeg selv som den narkisen jeg var/er, lå og sov. Veldig kjedelig. 

Har også fått kort av en venninne noen ganger. Det har vært veldig fint. 

Endret 21. november 2023 av Glitter

[Nicklusheletida]

Dette var både et rørende og morsomt innlegg. Jeg måtte smile av brevet fra din bror 😃

Jeg husker best gaven jeg selv ga til mine søsken rett etter at jeg hadde fått min første jobb og følte meg søkkrik. Mine søsken var hjemmeboende tenåringer og mine foreldre hadde heller ikke overflod med penger. Jeg kjøpte en haug med kule klær til mine søsken og glemmer ikke gleden deres som også gledet meg

Når det gjelder gaver jeg selv fikk, husker jeg best Frøken detektiv bøkene jeg fikk av en tante og onkel noen år på rad. Jeg koste meg veldig med de bøkene. De må ha gjort et dypt inntrykk på meg , for jeg er såpass preget i voksen alder at kjæresten stadig spør om ikke jeg snart har løst Lørenskogsaken ? 

Apropo det. Litt utenfor tema. Jeg hadde en merkelig drøm i går som kanskje viser hvor kokko det går an å bli og sikkert skadet av disse julegavene. 

Da jeg skulle dra hjem fra jobb i går, spør en kollega meg om jeg har refleks ? ( Det hadde jeg ikke ) På kvelden sovnet jeg på sofaen etter å ha lest Lørenskogmysteriet for tredje gang. ( Bare for å være sikker på at jeg ikke har gått glipp av noen viktige detaljer ) 

Så begynte drømmen som var slik : Jeg og kjæresten gikk tur. Det var bekmørkt ute og jeg våknet av at jeg lå og bablet, men jeg husker hva jeg prøvde å si :

- Vi har ikke refleks på oss og hvis jeg blir påkjørt av bil nå, får jeg ikke løst Lørenskogsaken. 

 

[Nicklusheletida]

Nicklusheletida skrev (8 minutter siden):

Dette var både et rørende og morsomt innlegg. Jeg måtte smile av brevet fra din bror 😃

Jeg husker best gaven jeg selv ga til mine søsken rett etter at jeg hadde fått min første jobb og følte meg søkkrik. Mine søsken var hjemmeboende tenåringer og mine foreldre hadde heller ikke overflod med penger. Jeg kjøpte en haug med kule klær til mine søsken og glemmer ikke gleden deres som også gledet meg

Når det gjelder gaver jeg selv fikk, husker jeg best Frøken detektiv bøkene jeg fikk av en tante og onkel noen år på rad. Jeg koste meg veldig med de bøkene. De må ha gjort et dypt inntrykk på meg , for jeg er såpass preget i voksen alder at kjæresten stadig spør om ikke jeg snart har løst Lørenskogsaken ? 

Apropo det. Litt utenfor tema. Jeg hadde en merkelig drøm i går som kanskje viser hvor kokko det går an å bli og sikkert skadet av disse julegavene. 

Da jeg skulle dra hjem fra jobb i går, spør en kollega meg om jeg har refleks ? ( Det hadde jeg ikke ) På kvelden sovnet jeg på sofaen etter å ha lest Lørenskogmysteriet for tredje gang. ( Bare for å være sikker på at jeg ikke har gått glipp av noen viktige detaljer ) 

Så begynte drømmen som var slik : Jeg og kjæresten gikk tur. Det var bekmørkt ute og jeg våknet av at jeg lå og bablet, men jeg husker hva jeg prøvde å si :

- Vi har ikke refleks på oss og hvis jeg blir påkjørt av bil nå, får jeg ikke løst Lørenskogsaken. 

 

Må legge til at jeg også får lange brev hver eneste julaften av samboeren. Han tar for seg året som har gått og det er så koselig

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (37 minutter siden):

Dette var både et rørende og morsomt innlegg. Jeg måtte smile av brevet fra din bror 😃

Jeg husker best gaven jeg selv ga til mine søsken rett etter at jeg hadde fått min første jobb og følte meg søkkrik. Mine søsken var hjemmeboende tenåringer og mine foreldre hadde heller ikke overflod med penger. Jeg kjøpte en haug med kule klær til mine søsken og glemmer ikke gleden deres som også gledet meg

Når det gjelder gaver jeg selv fikk, husker jeg best Frøken detektiv bøkene jeg fikk av en tante og onkel noen år på rad. Jeg koste meg veldig med de bøkene. De må ha gjort et dypt inntrykk på meg , for jeg er såpass preget i voksen alder at kjæresten stadig spør om ikke jeg snart har løst Lørenskogsaken ? 

Apropo det. Litt utenfor tema. Jeg hadde en merkelig drøm i går som kanskje viser hvor kokko det går an å bli og sikkert skadet av disse julegavene. 

Da jeg skulle dra hjem fra jobb i går, spør en kollega meg om jeg har refleks ? ( Det hadde jeg ikke ) På kvelden sovnet jeg på sofaen etter å ha lest Lørenskogmysteriet for tredje gang. ( Bare for å være sikker på at jeg ikke har gått glipp av noen viktige detaljer ) 

Så begynte drømmen som var slik : Jeg og kjæresten gikk tur. Det var bekmørkt ute og jeg våknet av at jeg lå og bablet, men jeg husker hva jeg prøvde å si :

- Vi har ikke refleks på oss og hvis jeg blir påkjørt av bil nå, får jeg ikke løst Lørenskogsaken. 

 

😆

[Lillemus]

De fineste gavene jeg har fått er hjemmelagde gaver. Har flere små broderier jeg har fått av en kjempegod venninne (en liten brikke, bokmerke og en bitteliten julestrømpe bl.a.) og datra er voldsomt kreativ og har laget utrolig mye fint! Både små figurer av leire (en liten Flode bl.a.!), flere flotte tegninger og malerier og ikke minst en liten systue inne i en lykt - med en reol med stoffer, en sømbyste med en kjole på og et bord med en liten, gammeldags symaskin! For ikke å snakke om et bittelite kjøkken som kan stå i bokhylla! Og en modell av Skomakergata! ❤️ 

[AnonymBruker]

Fint skrevet av flere her. De flotteste gavene er virkelig de som er personlige og som man har brukt tid på. Det er ikke lett å få til så misunner dere som har kreativiteten og eller håndverklige ferdigheter til å trylle frem noe fint. Det blir som regel kjøp av altfor dyre gaver her fordi jeg alltid føler det jeg ikke har er bra nok og ikke klarer bestemme meg. Det er bare noe som nå klargjøres men dessverre er jeg usikker på om tingene vil falle i smak. Er nok ikke så personlig. 

Anonymkode: f1fb8...614

[AnonymBruker]

Jeg har fått store flotte og dyre gaver til jul, som jeg ble veldig glad for. 
Men gavene barna har laget i barnehagen og på skolen er de gavene som rører hjertet mest. De har tenkt på meg når de laget gavene, brukt mye tid på det, pakket det inn selv og skrevet kort. 
De gleder seg hele dagen på reaksjonen min når jeg åpner. 
Disse gavene er ofte pynteting som jeg pynter med til jul. 
men fancy julepynt til 1000 kr kan ikke måles med det barna har laget. 
de er fint nedpakket og det er noe av det mest dyrebare jeg eier 

Anonymkode: 4ed11...d41

[morsan]

Koselig tråd  

Jeg har fått mange hyggelige gaver og oppmerksomheter opp igjennom.
 

Jeg husker bl a godt en «vertinnegave» jeg fikk en gang. Venninnen min hadde vært i en bruktforretning eller loppemarked og funnet en dåpskopp i sølvplett, pusset den og fylt den med sjokolade. Egentlig er slike kopper nokså ubrukelige, og jeg tør knapt pusse den. Men jeg syntes det var en så søt og spesiell gave. Den står nå temmelig upusset på et rom fylt med småsaker/sysaker, og hver gang jeg ser på den, tenker jeg på venninnen min. Det må være mer enn 25 år siden jeg fikk koppen. Tenk så lenge denne gaven har «vart», enn om jeg hadde fått fx en vinflaske? 
 

En annen spesiell gave, synes jeg, er følgende fra min gamle, snille og absolutt uformuende svigermor: Jeg hadde nærmest i en bisetning en gang nevnt at julerøkelse/kongerøkelse ikke var som før, at jeg hadde vokst opp med at det var noen slags klumper som avga bedre lukt enn dagens kvist og kvas. Men svigermor (nesten 90 på den tiden) visste hvor man kunne få kjøpt «skikkelig» røkelse: St. Olav katolske bokhandel! Så det årets julegave fra henne var en pose god, gammeldags kirkerøkelse.