Det å få kjæreste for første gang ikke før i voksen alder

[AnonymBruker]

Jeg ønsket gjerne opprette en tråd her om det å få kjæreste for første gang ikke før man er voksen for å få noen råd til hva jeg kan gjøre og kanskje da spesielt rundt redselen min for å bare hoppe i det. Til lenger jeg venter des verre ser det ut til å bli egentlig.

Som barn og ungdom hadde jeg ingen interesse for å få kjæreste egentlig, jeg var ikke interessert i notn og det var da mest det som gjorde at jeg holdt meg for meg selv og aldri endte opp med å møte noen kjæreste. Ja det også det at jeg er veldig innadvendt og forsåvidt også ganske så sjenert også. I ungdomstiden min var det redselen for å bli såret og avvist som var styrende og som gjorde at jeg aldri turte å ta sjansen på å vise interessen min for noen selv om det hendte flere enn en gang at jeg ble betatt av andre mennesker som jeg møtte.

Nære relasjoner er veldig vanskelig for meg og intime relasjoner ennå vanskeligere (jeg opplever det så vanskelig at jeg ikke en gang har turt å forsøke noen gang). Jeg blir 30 år og i år og jeg opplever det helt ærlig som flaut det å aldri ha hatt kjæreste eller noen erfaring med det som hører med det som da blant annet dating og sex. Jeg har absolutt ingen erfaring i det hele tatt når det kommer til kjæresterelasjoner (og lignende). 

Jeg vet jo på en måte at dette er bare noe jeg må ta tak i og at det beste nok sikkert bare er å hoppe i det. Men så klarer jeg det ikke likevel. Jeg er så redd for hva som kommer til å skje om/når denne personen jeg møter finner ut av den manglende erfaringen min og også hva som kan skje på grunn av denne manglende erfaringen i tillegg til det at jeg er veldig redd for å bli avvist og såret egentlig. 

Anonymkode: d24e1...227

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er så redd for hva som kommer til å skje om/når denne personen jeg møter finner ut av den manglende erfaringen min og også hva som kan skje på grunn av denne manglende erfaringen i tillegg til det at jeg er veldig redd for å bli avvist og såret egentlig.

I så fall er du kanskje ikke klar for det likevel. Man må lære å elske seg selv før man kan elske noen andre, og det høres ikke ut som om du er der helt enda.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

I så fall er du kanskje ikke klar for det likevel. Man må lære å elske seg selv før man kan elske noen andre, og det høres ikke ut som om du er der helt enda.

Ja, kanskje du har rett i det? Det med at man må lære å elske seg selv før man kan elske noen andre er jo noe man stadig hører egentlig. Men jeg tenker også at kanskje det å møte noen og oppleve at noen elsker meg for den jeg er kan få meg til å lettere klare å tillate meg selv å kjenne gode følelser overfor meg selv også? For ja, jeg har ett ganske så stort selvhat og jeg sliter også en del psykisk med litt forskjellig der.

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, kanskje du har rett i det? Det med at man må lære å elske seg selv før man kan elske noen andre er jo noe man stadig hører egentlig. Men jeg tenker også at kanskje det å møte noen og oppleve at noen elsker meg for den jeg er kan få meg til å lettere klare å tillate meg selv å kjenne gode følelser overfor meg selv også? For ja, jeg har ett ganske så stort selvhat og jeg sliter også en del psykisk med litt forskjellig der.

Anonymkode: d24e1...227

Er du mann eller dame? Hvilke diagnoser har du?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Er du mann eller dame? Hvilke diagnoser har du?

Jeg er dame og har bipolar lidelse samt at jeg sliter med litt annet i tillegg til det også.

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er dame og har bipolar lidelse samt at jeg sliter med litt annet i tillegg til det også.

Anonymkode: d24e1...227

Da synes jeg ikke du skal synes det er flaut at du aldri har hatt den erfaringen med kjæreste og sex. Du har jo vært syk.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Da synes jeg ikke du skal synes det er flaut at du aldri har hatt den erfaringen med kjæreste og sex. Du har jo vært syk.

Tja, kanskje ikke? Men jeg har inntrykk av at psykisk lidelse ikke er noe hindring for de aller fleste når det kommer til de to tingene da? Og jeg tror også jeg hadde vært like uerfaren nå dersom jeg hadde vært frisk også. Også er det jo også slik at dersom jeg skulle få spørsmål fra den jeg møter om hvorfor jeg aldri har hatt kjæreste eller sex før så har jeg egentlig ikke noe ønske om å være ærlig om hvorfor. Men det spørsmålet må man vel bare regne med å få, spesielt når man er så voksen som det jeg er nå og ikke har noe erfaring? Og det ville jo være dumt å dikte opp en løyn tenker jeg.

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tja, kanskje ikke? Men jeg har inntrykk av at psykisk lidelse ikke er noe hindring for de aller fleste når det kommer til de to tingene da? Og jeg tror også jeg hadde vært like uerfaren nå dersom jeg hadde vært frisk også. Også er det jo også slik at dersom jeg skulle få spørsmål fra den jeg møter om hvorfor jeg aldri har hatt kjæreste eller sex før så har jeg egentlig ikke noe ønske om å være ærlig om hvorfor. Men det spørsmålet må man vel bare regne med å få, spesielt når man er så voksen som det jeg er nå og ikke har noe erfaring? Og det ville jo være dumt å dikte opp en løyn tenker jeg.

Anonymkode: d24e1...227

Men vil du egentlig ha kjæreste? Eller fordi det er noe som forventes av deg fra andre?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (30 minutter siden):

Men vil du egentlig ha kjæreste? Eller fordi det er noe som forventes av deg fra andre?

Ja, jeg har ett reelt ønske om å få en kjæreste. Jeg savner det også, i den grad man kan savne noe man aldri har hatt da. Når jeg sier jeg savner det så tenker jeg ikke bare da på den fysiske kontakten man får med det andre menneske, men også det mentale med tanke på for eksempel dype samtaler og det å ha noen å dele livet med i tykt og tynt.

Anonymkode: d24e1...227

[Kashmir-]

Det ser vanskelig ut, for siden du både har selvhat og er helt uerfaren, så vet du vel heller ikke hva du bør ha. Du er jo i en posisjon hvor du alt for lett kan bli utnyttet og bli offer for mindre bra mennesker. 

Du burde absolutt alliert deg med en god venn/ venninne her. Sorry at jeg virker kynisk, mem tenker heller at jeg er realistisk. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Det ser vanskelig ut, for siden du både har selvhat og er helt uerfaren, så vet du vel heller ikke hva du bør ha. Du er jo i en posisjon hvor du alt for lett kan bli utnyttet og bli offer for mindre bra mennesker. 

Du burde absolutt alliert deg med en god venn/ venninne her. Sorry at jeg virker kynisk, mem tenker heller at jeg er realistisk. 

Jeg har faktisk tenkt den samme tanken selv. Noen ganger har jeg til og med hatt helt syke tanker der jeg har tenkt at det ville være fint å ha noen andre som tok over selvskadingen for meg. Skammer meg over å si det men det er sannheten. Jeg har dessverre ingen venner jeg kan alliere meg med da jeg har endt opp med å miste kontakten med alle etter at jeg ble syk.

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har faktisk tenkt den samme tanken selv. Noen ganger har jeg til og med hatt helt syke tanker der jeg har tenkt at det ville være fint å ha noen andre som tok over selvskadingen for meg. Skammer meg over å si det men det er sannheten. Jeg har dessverre ingen venner jeg kan alliere meg med da jeg har endt opp med å miste kontakten med alle etter at jeg ble syk.

Anonymkode: d24e1...227

Hva mener du med selvskadingen?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Hva mener du med selvskadingen?

Det jeg tenkte var at dersom personen jeg eventuelt skulle bli sammen med behandlet meg dårlig psykisk og/eller fysisk så ville jeg ikke trengt å behandle meg selv dårlig i like stor grad og jeg hadde da heller ikke trengt å måtte slite sånn med den trangen til det å skade meg fordi det sto noen andre for. Om du skjønner? Vet ikke helt om jeg klarer å forklare det godt nok? Og ja, jeg vet det høres helt sykt ut egentlig. Men det er sånn tankene mine fungerer dessverre.

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det jeg tenkte var at dersom personen jeg eventuelt skulle bli sammen med behandlet meg dårlig psykisk og/eller fysisk så ville jeg ikke trengt å behandle meg selv dårlig i like stor grad og jeg hadde da heller ikke trengt å måtte slite sånn med den trangen til det å skade meg fordi det sto noen andre for. Om du skjønner? Vet ikke helt om jeg klarer å forklare det godt nok? Og ja, jeg vet det høres helt sykt ut egentlig. Men det er sånn tankene mine fungerer dessverre.

Anonymkode: d24e1...227

Hvordan skader du deg selv og behandler deg selv dårlig?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Hvordan skader du deg selv og behandler deg selv dårlig?

Jeg ser ikke helt hensikten i å gå direkte inn på det og beskrive i detalj hvordan jeg skader meg selv og behandler meg selv dårlig? Men jeg kan si at det er både psykisk og fysisk om det hjelper på å besvare spørsmålet. 

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ser ikke helt hensikten i å gå direkte inn på det og beskrive i detalj hvordan jeg skader meg selv og behandler meg selv dårlig? Men jeg kan si at det er både psykisk og fysisk om det hjelper på å besvare spørsmålet. 

Anonymkode: d24e1...227

At du har nektet deg selv kjæreste i alle år fordi du vil behandle deg selv dårlig?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (3 minutter siden):

At du har nektet deg selv kjæreste i alle år fordi du vil behandle deg selv dårlig?

Nei, det at jeg aldri har hatt kjæreste har ingenting å gjøre med det at jeg har villet behandle meg dårlig? Selvfølgelig føler jeg jo at jeg ikke fortjener kjærlighet og det at noen er glad i meg så det har vel spilt en rolle i det, men det har aldri vært noen hovedgrunn.

Anonymkode: d24e1...227

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, det at jeg aldri har hatt kjæreste har ingenting å gjøre med det at jeg har villet behandle meg dårlig? Selvfølgelig føler jeg jo at jeg ikke fortjener kjærlighet og det at noen er glad i meg så det har vel spilt en rolle i det, men det har aldri vært noen hovedgrunn.

Anonymkode: d24e1...227

Ok. Bare spør fordi jeg kjenner meg litt igjen i din tankegang.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Ok. Bare spør fordi jeg kjenner meg litt igjen i din tankegang.

Åja. Det var leit å høre, jeg unner ingen å ha det sånn som dette. Det er både slitsomt og ødeleggende, men det vet du sikkert dersom du sliter med det samme tenker jeg så det trenger jeg vel ikke fortelle deg sånn egentlig.

Anonymkode: d24e1...227

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har faktisk tenkt den samme tanken selv. Noen ganger har jeg til og med hatt helt syke tanker der jeg har tenkt at det ville være fint å ha noen andre som tok over selvskadingen for meg. Skammer meg over å si det men det er sannheten. Jeg har dessverre ingen venner jeg kan alliere meg med da jeg har endt opp med å miste kontakten med alle etter at jeg ble syk.

Anonymkode: d24e1...227

Ja... 

Kjipt at du ikke kan alliere deg med noen!