Dere som har vært maniske/hypomane..

[AnonymBruker]

Hva bedriver dere all tiden med? Man får jo nesten ikke sove. Så 20 timer hver dag hva gjør dere? Sikker mye å gjøre for de som har fullt opp med barn og sånn med hva om man bor alene

Anonymkode: 0b6fe...e55

[AnonymBruker]

Har aldri hatt tid til å reflektere over det som manisk. Man gjør alt, er med folk, trener, fester, styrer på og kjeder seg definitivt ikke

Anonymkode: 0738e...415

[AnonymBruker]

Shiopper, vasker, løper, jobber og jobber. 

Kjeder man seg tviler jeg på man er hypoman/manisk.

Anonymkode: 6ee3a...da0

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva bedriver dere all tiden med? Man får jo nesten ikke sove. Så 20 timer hver dag hva gjør dere? Sikker mye å gjøre for de som har fullt opp med barn og sånn med hva om man bor alene

Du fyller nok sjelden tida di med det du vanligvis gjør når du er manisk/hypoman. Jeg bor aleine, men klarer knapt være i leiligheten når jeg er hypoman, det er rett og slett bare for kjedelig. Så jeg går ut og treffer kjente, og når vennene min er opptatt går jeg bare ut, på konserter, arrangementer og på byen, på barer jeg aldri har vært på før osv. Jeg blir også såpass sosial og utadvendt at jeg lett kommer i kontakt med fremmede. I løpet av ei uke har jeg kanskje snakka med 40-50 nye mennesker. Og så sjekker jeg og går på dater. Ofte reiser jeg vekk også. 

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (1 minutt siden):

Du fyller nok sjelden tida di med det du vanligvis gjør når du er manisk/hypoman. Jeg bor aleine, men klarer knapt være i leiligheten når jeg er hypoman, det er rett og slett bare for kjedelig. Så jeg går ut og treffer kjente, og når vennene min er opptatt går jeg bare ut, på konserter, arrangementer og på byen, på barer jeg aldri har vært på før osv. Jeg blir også såpass sosial og utadvendt at jeg lett kommer i kontakt med fremmede. I løpet av ei uke har jeg kanskje snakka med 40-50 nye mennesker. Og så sjekker jeg og går på dater. Ofte reiser jeg vekk også. 

Jeg har ikke så mye kunnskap om mani/hypomani, men har man ikke medisin man bruker for å komme ned fort som fy?

Anonymkode: 0c62a...889

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (1 minutt siden):

Du fyller nok sjelden tida di med det du vanligvis gjør når du er manisk/hypoman. Jeg bor aleine, men klarer knapt være i leiligheten når jeg er hypoman, det er rett og slett bare for kjedelig. Så jeg går ut og treffer kjente, og når vennene min er opptatt går jeg bare ut, på konserter, arrangementer og på byen, på barer jeg aldri har vært på før osv. Jeg blir også såpass sosial og utadvendt at jeg lett kommer i kontakt med fremmede. I løpet av ei uke har jeg kanskje snakka med 40-50 nye mennesker. Og så sjekker jeg og går på dater. Ofte reiser jeg vekk også. 

Jeg har ikke så mye kunnskap om mani/hypomani, men har man ikke medisin man bruker for å komme ned fort som fy?

Anonymkode: 0c62a...889

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke så mye kunnskap om mani/hypomani, men har man ikke medisin man bruker for å komme ned fort som fy?

Jo, men det er ikke alltid man føler for å ta den når man er hypoman. Dessuten er det ikke sånn at alle hypomanier må behandles.

Endret 30. mars 2024 av Drømmeautomat

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (Akkurat nå):

Jo, men det er ikke alltid man føler for å ta den når man er hypoman.

Ah, ok. Men litt skummelt å la være? Går du til behandling? Så du får hjelp underveis?

Anonymkode: 0c62a...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ah, ok. Men litt skummelt å la være? Går du til behandling? Så du får hjelp underveis?

Anonymkode: 0c62a...889

Hypomanier må ikke nødvendigvis behandles. Manier må behandles. Men manier er så særegne i atferd at om individet ikke kommer på at hen bør han behandling så gjør omgivelsene det, så manier behandles som regel uansett. 

Anonymkode: 0738e...415

[Glitter]

Danser og synger i timesvis, snakker med masse folk, gjør ulike prosjekter osv. Aldri kjedelig. 

[Gjest Cybele]

Glemmer tidlig sted, alt virker som om det får fort, tidsopplevelsen er endret 

[Gjest Cybele]

Cybele skrev (Akkurat nå):

Glemmer tidlig sted, alt virker som om det får fort, tidsopplevelsen er endret 

* tid og sted

[Gjest Krøll47]

Danser og synger en del her også. Spontane treningsøvelser midt i, mange ryddeprosjekter, kunstneriske ambisjoner. Bruker en del tid på kontakt med folk også. Tenker alltid at jeg ikke har vist nok interesse og vært et godt nok medmenneske for opptil flere før akkurat NÅ - fy skam... så da blir det mye telefoni og ymse gitt. 

Endret 31. mars 2024 av Krøll47

[AnonymBruker]

Du har det ikke kjedelig om du er hypoman/manisk. Å være hypoman er noe av det "beste" som finnes. Det er så deilig!!!

.. Så lenge det ikke tar over alt og man blir ekstremt irritabel, så elsker jeg å være oppe!

Anonymkode: 49d9e...351

[skogbrann]

Hva jeg gjør kommer helt ann på graden av tilstanden. Ved hypomani blir jeg klart mer sosial, møter fremmede fra tinder eller drar på byen alene. Ringer folk hele tiden. Shopper masse, både på nett og i butikk. Jeg går turer i skog og mark og beundrer den fantastiske naturen. Jeg drar også på joggeturer, noe jeg aldri gjør til vanlig. Begynner ofte også å skrive bøker og/eller samfunnskritiske artikler. Etter hvert som tilstanden forverrer seg blir jeg mer irritabel, sint og paranoid. De hyggelige samtalene blir til krangling og kritikk. Jeg begynner også å få mye angst på dette punktet. Så jeg begynner å trekke meg mer unna folk, fordi alle irriterer meg, og ingen forstår hvor genial jeg er. Blir da mer oppslukt i skriving. Shopper mindre, men vandrer mer hvileløst rundt. Tankeflukten begynner å bli ganske merkbar for andre. Jeg kan her begynne å få hallusinasjoner. Til slutt er jeg såpass sint, paranoid og redd at jeg nekter å være rundt andre mennesker (sist jeg ble tvangsinnlagt for mani måtte mine pårørende be utleier om å låse dem inn slik at de kunne få meg vurdert av lege). Jeg er til slutt overbevist om at noen (vanligvis Gud) er ute etter og/eller straffer meg på grunn av ekstremt grandiose vrangforestillinger. Så jeg opplever en helt ekstrem angst som generelt gjør at jeg til slutt ikke tør å forlate leiligheten (men som til slutt kan ende opp med at jeg løper mange kilometer barføtt midt på natten, eller løpe ut i nærmeste vann (som man ikke skal bade i) mens jeg roper til Gud og trygler om at han skal tilgi meg eller i det minste bare la meg død/drukne). Jeg kan også trekke for alle gardiner og henge tepper over vinduer, for bare å se ut av vinduer kan gi meg ekstrem angst. Så på det punktet er alt jeg gjør å trygle og be til Gud (gjerne om å la meg slippe), snakke tilbake til "Guds stemme", hylgråte, skrike, vandre hvileløst rundt i leiligheten eller kanskje rundt i gatene om natten (men på det punktet er jeg såpass bortreist at jeg sliter med å finne veien hjem). Så til slutt blir jeg bare helt hysterisk og gjør egentlig ingenting, sover ikke, spiser ikke, går ikke ut (kanskje med unntak av om natten), ser ikke på tv, leser ikke, snakker ikke med noen. Bare helt hysterisk. Hvis jeg ender opp med å være rundt noen andre så er jeg så og si ute av stand til å kommunisere på grunn av graden av tankeflukt. Evner kun å si svært korte setninger i et tempo som er så raskt at det er uforståelig for andre, men til tross for at jeg snakker i et uforståelig raskt tempo faller jeg ut av setninger fordi tankene er så raske. Har ved en mani på et punkt ikke vært i stand til å kommunisere muntlig i det hele tatt. Uansett, mer alvorlig mani er helt ubeskrivelig jævlig, og til slutt blir tilstanden så invalidiserende at man er helt ute av stand til å gjøre de enkleste ting. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (15 minutter siden):

Hva jeg gjør kommer helt ann på graden av tilstanden. Ved hypomani blir jeg klart mer sosial, møter fremmede fra tinder eller drar på byen alene. Ringer folk hele tiden. Shopper masse, både på nett og i butikk. Jeg går turer i skog og mark og beundrer den fantastiske naturen. Jeg drar også på joggeturer, noe jeg aldri gjør til vanlig. Begynner ofte også å skrive bøker og/eller samfunnskritiske artikler. Etter hvert som tilstanden forverrer seg blir jeg mer irritabel, sint og paranoid. De hyggelige samtalene blir til krangling og kritikk. Jeg begynner også å få mye angst på dette punktet. Så jeg begynner å trekke meg mer unna folk, fordi alle irriterer meg, og ingen forstår hvor genial jeg er. Blir da mer oppslukt i skriving. Shopper mindre, men vandrer mer hvileløst rundt. Tankeflukten begynner å bli ganske merkbar for andre. Jeg kan her begynne å få hallusinasjoner. Til slutt er jeg såpass sint, paranoid og redd at jeg nekter å være rundt andre mennesker (sist jeg ble tvangsinnlagt for mani måtte mine pårørende be utleier om å låse dem inn slik at de kunne få meg vurdert av lege). Jeg er til slutt overbevist om at noen (vanligvis Gud) er ute etter og/eller straffer meg på grunn av ekstremt grandiose vrangforestillinger. Så jeg opplever en helt ekstrem angst som generelt gjør at jeg til slutt ikke tør å forlate leiligheten (men som til slutt kan ende opp med at jeg løper mange kilometer barføtt midt på natten, eller løpe ut i nærmeste vann (som man ikke skal bade i) mens jeg roper til Gud og trygler om at han skal tilgi meg eller i det minste bare la meg død/drukne). Jeg kan også trekke for alle gardiner og henge tepper over vinduer, for bare å se ut av vinduer kan gi meg ekstrem angst. Så på det punktet er alt jeg gjør å trygle og be til Gud (gjerne om å la meg slippe), snakke tilbake til "Guds stemme", hylgråte, skrike, vandre hvileløst rundt i leiligheten eller kanskje rundt i gatene om natten (men på det punktet er jeg såpass bortreist at jeg sliter med å finne veien hjem). Så til slutt blir jeg bare helt hysterisk og gjør egentlig ingenting, sover ikke, spiser ikke, går ikke ut (kanskje med unntak av om natten), ser ikke på tv, leser ikke, snakker ikke med noen. Bare helt hysterisk. Hvis jeg ender opp med å være rundt noen andre så er jeg så og si ute av stand til å kommunisere på grunn av graden av tankeflukt. Evner kun å si svært korte setninger i et tempo som er så raskt at det er uforståelig for andre, men til tross for at jeg snakker i et uforståelig raskt tempo faller jeg ut av setninger fordi tankene er så raske. Har ved en mani på et punkt ikke vært i stand til å kommunisere muntlig i det hele tatt. Uansett, mer alvorlig mani er helt ubeskrivelig jævlig, og til slutt blir tilstanden så invalidiserende at man er helt ute av stand til å gjøre de enkleste ting. 

Uff det høres grusomt ut. 

Men hvor lenge varer sånne perioder? Går de over hvis du sover minst 8 timer pr dag? 

Anonymkode: 0b6fe...e55