Kan stemningsstabiliserende medisiner regulere motivasjon?

[Gjest Krøll47]

Sokk skrev (27 minutter siden):

Det er litt godt å høre at det ikke bare er meg. Jeg er nemlig ganske ofte redd for at dette bare er noe jeg har funnet på og gjør mot meg selv fordi jeg er fullstendig skrudd i hodet. At jeg har munchausen så heftig at jeg lever i det 24/7 og nesten lurer meg selv. At jeg bare ikke gidder livet lenger og at dette var den absurde løsningen jeg kom på. 

Ja. Hvis du tenker på den kontrasten det er å stå i f.eks jobben og være vanlig proff, ikke kjenne særlig angst, eller når man er med barna og gjør slik man skal. Man skjønner ikke hva man tenkte på dagen før, noen uker, eller kanskje bare timer: "jeg fungerer da helt utmerket! Har da ingen problemer!". så dagen etter, eller bare timer etter noen ganger, så er man et ubrukelig menneske som aldri ønsker å stå opp igjen, man er traitor, fortjener ikke å se dagens lys og er overbevist om at man er så dårlig me menneske at man fortjener å bli eksponert som den drittsekken man er. Hadde man man kunnet trykke på en knapp for å bare bli borte uten konsekvenser for andre, så hadde man bare gjort det... så er det ganske likt. Blir ikke bare sliten av de destruktive tankene og de dagene jeg er helt på bånn. Blir også sliten av at det svinger så masse og det å balansere helt ulike roller. Noen ganger går jeg på jobb uten å ha spist på et par dager, sovet dårlig/hele tiden utenom jobb eller ikke så mye i det hele tatt. Så står man der morgenen etter og "acer" jobben eller eventuelt andre oppgaver. Og krasjer helt når man er for seg selv igjen eller når bølgen gir seg...  hipp hurra. 

Mer angående å fake det eller den følelsen: Jeg søker noen ganger hjelp under depresjoner men så endrer kanskje noe seg og jeg blir mer sånn overlegen og tenker at jeg ikke bør/skal/vil oppta behandlingsplass. Også slutter jeg og tenker at "dette var flaut. Nå må jeg skjerpe meg". Men jeg skjønner ikke helt eget motiv for å skulle fake det. For selv om det hjelper å snakke om vanskelige ting, så er det ikke noe jeg vil skal være kjent eller at jeg blir assosiert med det. Synes det er nederlag når jeg står i kontakt med dps igjen og avviser tilbud om innleggelse, som var ikke altfor langt tilbake. Kun når jeg er der at "nå må jeg legge inn årene, få hjelp, ellers dauer jeg og hele verden rundt kollapser..." er jo kun da jeg vil ha helsehjelp. Så tror ikke egentlig at jeg er så veldig opspmerksomhetssyk. Har egentlig alt jeg trenger. Men begynner å lure noen ganger: Hvorfor skal jeg finne opp problemer? Hvorfor ikke bare fokusere på alt det gode og være fornøyd med det... Men så bare snur det. Sånn kjemisk. 

Endret 17. april av Krøll47

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (4 minutter siden):

Ja. Hvis du tenker på den kontrasten det er å stå i f.eks jobben og være vanlig proff, ikke kjenne særlig angst, eller når man er med barna og gjør slik man skal. Man skjønner ikke hva man tenkte på dagen før, noen uker, eller kanskje bare timer: "jeg fungerer da helt utmerket! Har da ingen problemer!". så dagen etter, eller bare timer etter noen ganger, så er man et ubrukelig menneske som aldri ønsker å stå opp igjen, man er traitor, fortjener ikke å se dagens lys og er overbevist om at man er så dårlig me menneske at man fortjener å bli eksponert som den drittsekken man er. Hadde man man kunnet trykke på en knapp for å bare bli borte uten konsekvenser for andre, så hadde man bare gjort det... så er det ganske likt. Blir ikke bare sliten av de destruktive tankene og de dagene jeg er helt på bånn. Blir også sliten av at det svinger så masse og det å balansere helt ulike roller. Noen ganger går jeg på jobb uten å ha spist på et par dager, sovet dårlig/hele tiden utenom jobb eller ikke så mye i det hele tatt. Så står man der morgenen etter og "acer" jobben eller eventuelt andre oppgaver. Og krasjer helt når man er for seg selv igjen eller når bølgen gir seg...  hipp hurra. 

Dette er ikke bipolare svingninger men noe annet 

Anonymkode: 481cc...448

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er ikke bipolare svingninger men noe annet 

Anonymkode: 481cc...448

Jeg har visst eupf og bipolar 2. Sokk har tentativ bipolar 2. Det er jo noen likheter. Så er ikke umulig. Men ja. Har litt annet ymse grums også, som jeg ikke vet om det er hensiktsmessig å navngi. 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (4 minutter siden):

Jeg har visst eupf og bipolar 2. Sokk har tentativ bipolar 2. Det er jo noen likheter. Så er ikke umulig. Men ja. Har litt annet ymse grums også, som jeg ikke vet om det er hensiktsmessig å navngi. 

Skjønner, det du beskriver passer godt med eupf så da er det avklart 

Anonymkode: 481cc...448

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner, det du beskriver passer godt med eupf så da er det avklart 

Anonymkode: 481cc...448

Ja. Det er mulig. Har aldri akseptert det forslaget som så vidt jeg vet også er diagnostisert. Men de raske svingningene kan kanskje tale for det. 

Men har også de lange periodene med mer varig depresjon over mange måneder. Har også hypomanier som har vart i noen dager til 6 uker. Så er nok begge deler oppå hverandre heller enn bare det ene eller det andre. Har vel altså delvis forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, men hadde vært bra om man kunne mer viljestyrt en form for balanse. 

Stemningsstabiliserende synes jeg er for skummelt fordi jeg flyter på de små oppturene jeg har. Det er jo dem som redder meg. Så er nok ikke akkurat optimalt medisinert med kun AD. Men tør ikke noe annet. 

Endret 17. april av Krøll47

[Cybele]

Krøll47 skrev (9 minutter siden):

Ja. Det er mulig. Har aldri akseptert det forslaget som så vidt jeg vet også er diagnostisert. Men de raske svingningene kan kanskje tale for det. 

Men har også de lange periodene med mer varig depresjon over mange måneder. Har også hypomanier som har vart i noen dager til 6 uker. Så er nok begge deler oppå hverandre heller enn bare det ene eller det andre. Har vel altså delvis forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, men hadde vært bra om man kunne mer viljestyrt en form for balanse. 

Stemningsstabiliserende synes jeg er for skummelt fordi jeg flyter på de små oppturene jeg har. Det er jo dem som redder meg. Så er nok ikke akkurat optimalt medisinert med kun AD. Men tør ikke noe annet. 

Lamictal tar ikke oppturene! Prøv den 

[Gjest Krøll47]

Cybele skrev (1 minutt siden):

Lamictal tar ikke oppturene! Prøv den 

Jeg tok den i tre måneder. Men kan kanskje prøve på nytt. Fungerer den for deg nå?

[Cybele]

Krøll47 skrev (19 minutter siden):

Jeg tok den i tre måneder. Men kan kanskje prøve på nytt. Fungerer den for deg nå?

Den er bra på depresjon. Må ha høy nok dose. Jeg har bp1 og må dessverre bruke litium fordi Lamictal ikke dekket toppene og det ble litt styr med Zyprexa hver gang. Hadde jeg hatt bp2 hadde jeg stått på Lamictal med glede 

[Sokk]

Krøll47 skrev (45 minutter siden):

Ja. Det er mulig. Har aldri akseptert det forslaget som så vidt jeg vet også er diagnostisert. Men de raske svingningene kan kanskje tale for det. 

Men har også de lange periodene med mer varig depresjon over mange måneder. Har også hypomanier som har vart i noen dager til 6 uker. Så er nok begge deler oppå hverandre heller enn bare det ene eller det andre. Har vel altså delvis forklaring på hvorfor jeg er som jeg er, men hadde vært bra om man kunne mer viljestyrt en form for balanse. 

Stemningsstabiliserende synes jeg er for skummelt fordi jeg flyter på de små oppturene jeg har. Det er jo dem som redder meg. Så er nok ikke akkurat optimalt medisinert med kun AD. Men tør ikke noe annet. 

AD er for øvrig kjent for å kunne skape raske svingninger hos bipolare… 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner, det du beskriver passer godt med eupf så da er det avklart 

Anonymkode: 481cc...448

Har du eupf?

[Glitter]

Krøll47 skrev (3 timer siden):

Jeg tok den i tre måneder. Men kan kanskje prøve på nytt. Fungerer den for deg nå?

Jeg hadde ikke effekt av Lamictal. Sykdommen brøt igjennom gang på gang. Men Litium hjalp meg svært mye. Men da forsvinner oppturen. Eller jeg får fortsatt litt opptur, men ikke like lenge Eller like sterkt. Skjønner det ikke selv at jeg er høy, er omgivelsene som reagerer på det. 

Endret 17. april av Glitter

[Sokk]

Krøll47 skrev (11 timer siden):

Jeg tok den i tre måneder. Men kan kanskje prøve på nytt. Fungerer den for deg nå?

Hvorfor sluttet du?

[Sokk]

Det er ikke sikkert det er så interessant for andre når denne tråden får preg av monolog, men jeg har tenkt litt og jeg tror det er to ting som kan hjelpe på dette og det er søvn og rutiner.

Søvn: Jeg har nærmest kroniske søvnproblemer, som kommer til uttrykk på forskjellige måter. Nå tar jeg quetiapin og den funker bra for innsovning, men jeg kan våkne midt på natten veldig ofte, enten dødstrøtt også forblir jeg dødstrøtt resten av natten og morgenen og dagen, eller i fyr og flamme i litt sånn hypoman tilstand (men så varierer det hvor lang dager/uker dette varer, det kan være så kort som 1-2 dager «oppe»).

Uansett. Totalt sett sover jeg stort sett for lite. Når jeg unntaksvis sover passe mengde, opplever jeg at det med motivasjon går enklere (er også mindre irritabel, logisk nok). Om jeg sover for lenge, f.eks fordi jeg har snudd døgnet, er det plutselig strevsomt igjen (får ikke gjort noen ting før kvelden kommer og da får jeg igjen gjort ting og vil ikke legge meg). Så håpet må jo være at behandling av en evt bipolar lidelse kan hjelpe på søvnproblemene og sånn sett hjelpe til med å regulere motivasjon. 

Den andre tingen er rutiner. I vanskelige perioder er det ingenting som går automatisk. Det kreves veldig mye motivasjon for å gjøre helt enkle oppgaver (rydde, lage mat, dusje). Å gjøre større ting er nesten for vanskelig å planlegge for da må jeg se for meg flere trinn av oppgaven og jeg kommer ikke så langt mentalt (eks. jeg skal møte opp et sted og da tar det lang tid å finne ut av hvordan jeg skal komme meg dit og når jeg må dra). I perioder har jeg noenlunde rutiner inne, men så sklir det ut igjen. Jeg tror at hvis jeg får på plass bedre rutiner og jobber veldig hardt med at det ikke sklir ut, så kanskje blir noen flere oppgaver automatisert (det koster meg f.eks ikke så mye motivasjon å ta medisiner og pusse tenner om kvelden, det går veldig automatisk. Å pusse tenner om morgenen koster mye mer). Så kanskje det ligger noe i det å få de daglige gjøremålene til å koste mindre motivasjon (at de bygger på rutine) slik at jeg klarer å gjennomføre og opprettholde dem også i perioder hvor motivasjonsreservoaret er nesten tomt. 

Jeg tenker selv at dette er knyttet til en eller annen form for dysregulering av dopamin-systemet, men detaljene i det eller hva slags underliggende diagnose som fører til dette, det har jeg ingen anelse om. Men jeg tenker egentlig at dysregulering av dopamin og motivasjon kan være en del av en bipolar lidelse - i hvert fall for noen. Så det er en mulig årsak / forklaring.

Jeg vet ikke om dette resonnerer med noen eller om det forblir en monolog, men jeg har i hvert fall et lite håp om at dette er knyttet til bipolar, at det er en riktig merkelapp på (i hvert fall deler av) utfordringene mine, og at behandling av bipolar kan hjelpe.

Jeg har tidvis hatt et ekstremt høyt selvbilde (som supermenneske, supertalent, supersmart, unik etc. med rot virkeligheten, men mulig det har vært litt vel oppblåst til tider), og da blir kontrasten veldig stor når jeg nå sliter med å stable hverdagen på beina og livet mitt i henhold til de fleste objektive parametere ligger i ruiner.

Kanskje jeg bare trenger et halmstrå av håp for at ikke fremtiden skal se ubeskrivelig dyster ut. 

[Drømmeautomat]

Hva har du prøvd av samtaleterapi? Min erfaring er at det kan frigjøre mye energi og øke motivasjonen for alle mulige ting.

[Sokk]

Drømmeautomat skrev (10 minutter siden):

Hva har du prøvd av samtaleterapi? Min erfaring er at det kan frigjøre mye energi og øke motivasjonen for alle mulige ting.

Har prøvd psykodynamisk terapi og syntes ikke det fungerte (fikk ikke velge terapiform). Dårlig kjemi. Opplevde at det ble mer en øvelse i å finne alt som var galt med meg i stedet for at det var oppbyggende på noe vis. Følte meg bare avvist gang på gang, spesielt de gangene jeg trengte mest hjelp i forbindelse med depressive episoder. Som om det skulle være en eller annen lærdom eller lekse i det at jeg ikke fortjente hjelp eller ikke kunne hjelpes. Ja, det ble i det hele tatt en del vonde erfaringer i den terapien der.

Tror mye av årsaken til at det ble galt er at jeg kom skjevt ut og som første diagnose ble stemplet som «ikke egentlig deprimert», men med personlighetsmessige utfordringer (hallo! Hvem får plutselig personlighetsmessige utfordringer i graviditet- og barseltiden!!! Det burde ringt noen bjeller der). (Ikke i retning eupf, for som måtte tro det, men unnvikende, og under terskel - hallo igjen! Gjett hvem som blir unnvikende og får sosial angst når jeg er deprimert, ding ding ding!!! hashtag feildiagnostisert). 

Har likevel bedt om samtaleterapi og jeg håper jeg kan få tilbud om andre typer terapi/samtaler og at jeg ikke har «brukt opp» timene mine. Håper jeg kan få en liten kvote timer i forbindelse med en ny bipolar-diagnose (hvis den blir stående). 

Hadde en kort runde kognitiv terapi fra kommunen for en del år siden i forbindelse med en psykmelding og det hjalp meg tilbake i jobb og til å tenke litt klarere. 

[Gjest Krøll47]

Sokk skrev (3 timer siden):

Det er ikke sikkert det er så interessant for andre når denne tråden får preg av monolog, men jeg har tenkt litt og jeg tror det er to ting som kan hjelpe på dette og det er søvn og rutiner.

Søvn: Jeg har nærmest kroniske søvnproblemer, som kommer til uttrykk på forskjellige måter. Nå tar jeg quetiapin og den funker bra for innsovning, men jeg kan våkne midt på natten veldig ofte, enten dødstrøtt også forblir jeg dødstrøtt resten av natten og morgenen og dagen, eller i fyr og flamme i litt sånn hypoman tilstand (men så varierer det hvor lang dager/uker dette varer, det kan være så kort som 1-2 dager «oppe»).

Uansett. Totalt sett sover jeg stort sett for lite. Når jeg unntaksvis sover passe mengde, opplever jeg at det med motivasjon går enklere (er også mindre irritabel, logisk nok). Om jeg sover for lenge, f.eks fordi jeg har snudd døgnet, er det plutselig strevsomt igjen (får ikke gjort noen ting før kvelden kommer og da får jeg igjen gjort ting og vil ikke legge meg). Så håpet må jo være at behandling av en evt bipolar lidelse kan hjelpe på søvnproblemene og sånn sett hjelpe til med å regulere motivasjon. 

Den andre tingen er rutiner. I vanskelige perioder er det ingenting som går automatisk. Det kreves veldig mye motivasjon for å gjøre helt enkle oppgaver (rydde, lage mat, dusje). Å gjøre større ting er nesten for vanskelig å planlegge for da må jeg se for meg flere trinn av oppgaven og jeg kommer ikke så langt mentalt (eks. jeg skal møte opp et sted og da tar det lang tid å finne ut av hvordan jeg skal komme meg dit og når jeg må dra). I perioder har jeg noenlunde rutiner inne, men så sklir det ut igjen. Jeg tror at hvis jeg får på plass bedre rutiner og jobber veldig hardt med at det ikke sklir ut, så kanskje blir noen flere oppgaver automatisert (det koster meg f.eks ikke så mye motivasjon å ta medisiner og pusse tenner om kvelden, det går veldig automatisk. Å pusse tenner om morgenen koster mye mer). Så kanskje det ligger noe i det å få de daglige gjøremålene til å koste mindre motivasjon (at de bygger på rutine) slik at jeg klarer å gjennomføre og opprettholde dem også i perioder hvor motivasjonsreservoaret er nesten tomt. 

Jeg tenker selv at dette er knyttet til en eller annen form for dysregulering av dopamin-systemet, men detaljene i det eller hva slags underliggende diagnose som fører til dette, det har jeg ingen anelse om. Men jeg tenker egentlig at dysregulering av dopamin og motivasjon kan være en del av en bipolar lidelse - i hvert fall for noen. Så det er en mulig årsak / forklaring.

Jeg vet ikke om dette resonnerer med noen eller om det forblir en monolog, men jeg har i hvert fall et lite håp om at dette er knyttet til bipolar, at det er en riktig merkelapp på (i hvert fall deler av) utfordringene mine, og at behandling av bipolar kan hjelpe.

Jeg har tidvis hatt et ekstremt høyt selvbilde (som supermenneske, supertalent, supersmart, unik etc. med rot virkeligheten, men mulig det har vært litt vel oppblåst til tider), og da blir kontrasten veldig stor når jeg nå sliter med å stable hverdagen på beina og livet mitt i henhold til de fleste objektive parametere ligger i ruiner.

Kanskje jeg bare trenger et halmstrå av håp for at ikke fremtiden skal se ubeskrivelig dyster ut. 

Hvis man ikke synes det er interessant å lese, så er det jo bare å la være å svare i tråden 🙂 Det kan være godt å bare få skrevet fra seg og føle at man ikke er alene om å ha det sånn. Så takk som deler. 

Det er synd at du ikke har hatt en god opplevelse med terapi hittil, men forhåpentligvis blir det annerledes denne gangen, hvis jeg tolker det riktig at du skal prøve på nytt? 

Uansett hva som er underliggende årsak så er det slitsomt å ha det sånn og det hadde vært ønskelig med endring. Enig med deg i at rutiner er viktige, men ikke så lett å holde på over tid når man har sånne svingninger. Å ha den balansen må jo være del av selve utfordringen på et vis. 

 

[Gjest Krøll47]

Sokk skrev (11 timer siden):

Hvorfor sluttet du?

Grunnen til det er en kombinasjon av opplevde bivirkninger i opptrappingsfasen og det at det oppsto en konflikt mellom behandler og meg. Det var ikke en nøye overveid avgjørelse men mer sånn på impuls at jeg sluttet. Jeg skulle slutte med all kontakt med dps på det tidspunktet. Er veldig ambivalent angående det, men et halvt år etter skal jeg altså starte opp igjen med ny behandler i mai. 

[Sokk]

Krøll47 skrev (Akkurat nå):

Grunnen til det er en kombinasjon av opplevde bivirkninger i opptrappingsfasen og det at det oppsto en konflikt mellom behandler og meg. Det var ikke en nøye overveid avgjørelse men mer sånn på impuls at jeg sluttet. Jeg skulle slutte med all kontakt med dps på det tidspunktet. Er veldig ambivalent angående det, men et halvt år etter skal jeg altså starte opp igjen med ny behandler i mai. 

Håper det blir bra med en ny runde da. Jeg var veldig positiv til å prøve Lamictal fordi jeg gjerne vil slutte på AD (som jeg opplever noen bivirkninger av). Så krysser fingrene for at det funker. 

[Gjest Krøll47]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Håper det blir bra med en ny runde da. Jeg var veldig positiv til å prøve Lamictal fordi jeg gjerne vil slutte på AD (som jeg opplever noen bivirkninger av). Så krysser fingrene for at det funker. 

Ah. Så du skal begynne på det. Det er mulig jeg også gir det en sjanse til. Opplever ikke bivirkninger av AD som jeg vet om, men er heller ikke tilbake i vater, så er også innstilt på å endre noe. 

[Sokk]

Krøll47 skrev (Akkurat nå):

Ah. Så du skal begynne på det. Det er mulig jeg også gir det en sjanse til. Opplever ikke bivirkninger av AD som jeg vet om, men er heller ikke tilbake i vater, så er også innstilt på å endre noe. 

Allerede begynt. Ikke noen plagsomme bivirkninger så langt, men er fortsatt på lav dose.