Hva skjer steg for steg med beltelegging

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor gjør du sånt med de som er deprimerte? 

Anonymkode: f80e8...afc

Det gjør jeg ikke 😊

Anonymkode: a3325...e6d

[Everybody]

Tenk om pasientene gikk sammen og la de ansatte i belter. 😂

Det er jo ikke mulig når de er så feige at de er 5 stykker på èn stakkar psykisk syk! LOL

[AnonymBruker]

Man blir kun beltelagt om man driver med selvskading eller er utagerende eller voldelig. 

Anonymkode: 4257a...688

[Glitter]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For en fæl ting å gjøre. Hilsen en som ikke har vært på psykiatrisk og som ikke forstår dette. 

Anonymkode: f80e8...afc

Det er bedre å bli lagt i belter enn å bli holdt fast. Har aldri blitt dopet ned så kan ikke uttale meg om det er bedre enn belter. 

[Eva Sofie]

Glitter skrev (2 timer siden):

Det er bedre å bli lagt i belter enn å bli holdt fast. Har aldri blitt dopet ned så kan ikke uttale meg om det er bedre enn belter. 

Jeg tror det er vanskelig å si at én løsning er den beste. Noen vil foretrekke å bli holdt fast, noen å bli lagt raskt i belter og andre å få en beroligende injeksjon. Det kommer mye an på situasjon, ikke minst sykdom samt ev. årsak til hvorfor en strever psykisk. For oss som opplever det vanskelig å bli holdt fast, at voksne mennesker tar kontroll over kroppen, vil rask beltelegging være det beste når personalet ser at en ikke er i stand til å fatte gode beslutninger eller ivareta seg selv. Det ligger inni lovverket at en skal evaluere bruk av tvangstiltak, som beltelegging og hurtigvirkende injeksjoner, men om dette følges opp i en travel hverdag vet jeg ikke. Jeg kan forstå at det kan glippe, selv om det ikke skal.

 

Det er også strenge reguleringer for når en kan åpne opp beltene, hvor lenge en pasient kan ligge i belter og at en alltid skal ha tilsyn under beltelegging. Det er trist lesning når en leser rapporter etter befaringer fra sivilombudet(?) og se hvilke regelbrudd som har blitt systematisert ved enkelte institusjoner.

 

En engasjert anonym bruker, som jeg synes har mange kloke betraktninger, , nevner at antallet beltelegginger er høyt ved noen sykehus. Ja, det har vært høyt ved enkelte sykehus, og jeg tror det er noen få pasienter som trekker det antallet høyt opp. Ikke at en generelt legger enhver pasient i belter. Jeg vet om et sykehus som over et par år hadde høye beltelegginger og det skyltes et par av pasientene. Jeg kjenner én av pasientene, og h*n ble beltelagt over 500 ganger over halvannet år. Og som riktig er, veldig mange av de kunne ha unngått ifølge h*n selv, ved mer kommunikasjon og mindre konfrontasjon. Og, nei, for de som måtte tenke det, denne pasienten selvskadet ikke. Og mange av belteleggingene ble gjennomført feil. En belteseng skal ikke brukes som en trussel.

 

Det er en tanke som har gått igjennom hodet mitt når jeg har lest igjennom alle innleggene i denne tråden. Flere land har faset ut bruken av belter, som Island. Trolig flere. Ved akuttavdelingen her jeg bor, bruker de nesten ikke belteseng, men hiver pasienter inn på isolat. Jeg vet ikke hva som er best og verst... Jeg reagerte veldig negativt på å bli tatt inn på isolat. Igjen var mangelen at miljøarbeiderne ikke klarte å se reaksjon opp mot tidligere livserfaringer (i mitt tilfelle). Det hadde mer løst situasjonen om jeg fikk tilbud om en samtale etter en kroppsvisitasjon ved innkomst (det var rutine på alle pasienter).

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor gjør du sånt med de som er deprimerte? 

Anonymkode: f80e8...afc

Depresjon kommer i mange former, men om en har mistet livsgnisten fullstendig og troen på egen fremtid... da er det god omsorg, hjelp til å få i stand hverdagens rutiner igjen, hjelp til å få tak i håpet og se fremtidstro igjen som trengs. Ikke å bli beltelagt. Ulik problematikk har ulik tilnærming.

Endret 11. mai av Eva Sofie

[Glitter]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Jeg tror det er vanskelig å si at én løsning er den beste. Noen vil foretrekke å bli holdt fast, noen å bli lagt raskt i belter og andre å få en beroligende injeksjon. Det kommer mye an på situasjon, ikke minst sykdom samt ev. årsak til hvorfor en strever psykisk. For oss som opplever det vanskelig å bli holdt fast, at voksne mennesker tar kontroll over kroppen, vil rask beltelegging være det beste når personalet ser at en ikke er i stand til å fatte gode beslutninger eller ivareta seg selv. Det ligger inni lovverket at en skal evaluere bruk av tvangstiltak, som beltelegging og hurtigvirkende injeksjoner, men om dette følges opp i en travel hverdag vet jeg ikke. Jeg kan forstå at det kan glippe, selv om det ikke skal.

 

Det er også strenge reguleringer for når en kan åpne opp beltene, hvor lenge en pasient kan ligge i belter og at en alltid skal ha tilsyn under beltelegging. Det er trist lesning når en leser rapporter etter befaringer fra sivilombudet(?) og se hvilke regelbrudd som har blitt systematisert ved enkelte institusjoner.

 

En engasjert anonym bruker, som jeg synes har mange kloke betraktninger, , nevner at antallet beltelegginger er høyt ved noen sykehus. Ja, det har vært høyt ved enkelte sykehus, og jeg tror det er noen få pasienter som trekker det antallet høyt opp. Ikke at en generelt legger enhver pasient i belter. Jeg vet om et sykehus som over et par år hadde høye beltelegginger og det skyltes et par av pasientene. Jeg kjenner én av pasientene, og h*n ble beltelagt over 500 ganger over halvannet år. Og som riktig er, veldig mange av de kunne ha unngått ifølge h*n selv, ved mer kommunikasjon og mindre konfrontasjon. Og, nei, for de som måtte tenke det, denne pasienten selvskadet ikke. Og mange av belteleggingene ble gjennomført feil. En belteseng skal ikke brukes som en trussel.

 

Det er en tanke som har gått igjennom hodet mitt når jeg har lest igjennom alle innleggene i denne tråden. Flere land har faset ut bruken av belter, som Island. Trolig flere. Ved akuttavdelingen her jeg bor, bruker de nesten ikke belteseng, men hiver pasienter inn på isolat. Jeg vet ikke hva som er best og verst... Jeg reagerte veldig negativt på å bli tatt inn på isolat. Igjen var mangelen at de så pasientens reaksjon opp mot tidligere livserfaringer (i mitt tilfelle). Det hadde mer løst situasjonen om jeg fikk tilbud om en samtale etter en kroppsvisitasjon ved innkomst (det var rutine på alle pasienter).

Depresjon kommer i mange former, men om en har mistet livsgnisten fullstendig og troen på egen fremtid... da er det god omsorg, hjelp til å få i stand hverdagens rutiner igjen, hjelp til å få tak i håpet og se fremtidstro igjen som trengs. Ikke å bli beltelagt. Ulik problematikk har ulik tilnærming.

Ja det er gode poeng du har. Spesielt det at hva som er best for en er kanskje ikke det beste for en annen. 

Jeg har vært på glattcelle mange ganger så å bli satt på isolat vet jeg at jeg ville streve med. 

[Eva Sofie]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Ja det er gode poeng du har. Spesielt det at hva som er best for en er kanskje ikke det beste for en annen. 

Jeg har vært på glattcelle mange ganger så å bli satt på isolat vet jeg at jeg ville streve med. 

Det var min første gang (forhåpentligvis siste...) på isolat, og en allerede underliggende følelse av bl.a. forlatthet og mindrverd, samt det å bli straffet for å forsøke å sette grenser for seg selv uten å ha ord, tror jeg svirret igjen i et forvirret hode... Med andre ord ble symptomer ved en traumelidelse forsterket ytterligere.

 

Jeg er nok ikke alene om å ikke være helt rasjonell i tankegangen og emosjonelt til stede i starten av innleggelser.

 

Jeg hadde ev. reagert negativt på beroligende injeksjon - jeg ville ha holdt meg våken så lenge det gikk (i redsel for hva som ville skje når jeg sov). Det er vanskelig å avlære tidlig innlærte mønster. Om jeg hadde blitt spurt, hadde jeg helt klart ønsket å raskest mulig blitt lagt i belter. Å bli tatt på/holdt fast eskalerer situasjonen ytterligere. Slike ting som dette, skulle jeg ønske de tok høyde for i en hverdag på en avdeling, på veien mot å unngå å skade og lege sykdom.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (9 minutter siden):

Det var min første gang (forhåpentligvis siste...) på isolat, og en allerede underliggende følelse av bl.a. forlatthet og mindrverd, samt det å bli straffet for å forsøke å sette grenser for seg selv uten å ha ord, tror jeg svirret igjen i et forvirret hode... Med andre ord ble symptomer ved en traumelidelse forsterket ytterligere.

 

Jeg er nok ikke alene om å ikke være helt rasjonell i tankegangen og emosjonelt til stede i starten av innleggelser.

 

Jeg hadde ev. reagert negativt på beroligende injeksjon - jeg ville ha holdt meg våken så lenge det gikk (i redsel for hva som ville skje når jeg sov). Det er vanskelig å avlære tidlig innlærte mønster. Om jeg hadde blitt spurt, hadde jeg helt klart ønsket å raskest mulig blitt lagt i belter. Å bli tatt på/holdt fast eskalerer situasjonen ytterligere. Slike ting som dette, skulle jeg ønske de tok høyde for i en hverdag på en avdeling, på veien mot å unngå å skade og lege sykdom.

Ja det forstår jeg godt at heller hadde vært bedre for deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For en fæl ting å gjøre. Hilsen en som ikke har vært på psykiatrisk og som ikke forstår dette. 

Anonymkode: f80e8...afc

Hva mener du man skal gjøre med pasienter som utagerer på en slik måte at de kan skade andre eller seg selv?

Anonymkode: baeab...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du man skal gjøre med pasienter som utagerer på en slik måte at de kan skade andre eller seg selv?

Anonymkode: baeab...93f

Jeg vet ikke. Snakke med de? Når noen er sinte så hjelper det ofte og bli møtt med ro og trygghet. 

Anonymkode: f80e8...afc

[AnonymBruker]

https://tv.vg.no/video/134109/dokumentar-lagt-i-belter dette er jo sinnsykt. Stakkars jente… 

Anonymkode: f80e8...afc