FU:Hvordan ser du på døden?

[Gjest Una]

Hvordan tror du døden er?Tenker du ofte på den?Hvordan tror du dødsøyeblikket er?

[Gjest McDoo]

Jeg ser på døden som en befrielse fra livet. Jeg tror at det er en avløsning for oss mennesker. At døden er bedre enn livet. Jeg tror at dødsøyeblikket vil (for meg) skje med et bredt smil om munnen og tanker som sier *endelig min tur*.

[Gjest Geir]

Vet ikkje, Nei, Vet ikkje.

Døden kommer når den kommer, gir egentlig blanke faen !

Men, ønsker selvfølgelig att min sønn slipper å miste far sin før på maaaange år !

Mvh

[jacob]

Er det du som "var" Una1?

[Kamilla]

Ja, jeg tenker ofte på døden. Og jeg ser på den med frykt!

[Gjest girl1984]

Gu' for et spørsmål asså......

Men hvordan jeg ser på døden? Hadde jeg dødd i morgen (eller i kveld for den saks skyld) ville jeg vært klar. Takk Gud, du har hørt min bønn.

Men kanskje min situasjon er forandret om bare noen måneder, og jeg vil leve til jeg blir gammel. Ønsker å dø NÅ, men kanskje jeg ønsker å leve leeeenge om bare noen måneder. Skjønner??

En ting er sikkert, vi lever til vi dør!!!

[Prozak]

Tja...må jo si at den ikke skremmer meg noe særlig. Men når den kommer håper jeg det skjer i en ekstrem situsjon - i forbindelse med noen tusen fot høyde, en hastighet på over 200km/t e.l :-)

"................................."

[vin]

Når man dør , så tror jeg at man blir til jord og ferdig med det!

At det ikke er noe liv etterpå....

For 5 år siden holdt jeg på å dø og havnet i koma!

Øyeblikket før jeg gikk i koma opplevde jeg som en befrielse, selv om jeg bare var 24 år.

Men det kom sikkert av smerter.

Nå er jeg i en situasjon som gjør at det er en "aktuell" tanke hos meg ang. døden...

Jeg er syk , men det skremmer ikke meg , men tankene går heller til ungene mine...

[flisa]

Døden er min fiende. Jeg forstår bare ikke vitsen, men jeg har den troen at meningen med livet, i alle fall er SELVE LIVET,. Det er råttent og urettferdig at vi må dø. Om jeg ser stort på det er vi ikke verdt mer enn en maur som er knust under hælen, og det er fryktelig trist.

[Goliath]

Tja...må jo si at den ikke skremmer meg noe særlig. Men når den kommer håper jeg det skjer i en ekstrem situsjon - i forbindelse med noen tusen fot høyde, en hastighet på over 200km/t e.l :-)

"................................."

Du får passe på å pakke skjermen på en måte som gjør at du fremdeles kan holde på med aktivitetene dine en god del år til...:-)

Mvh

[Gjest retvizan]

Mitt forhold til døden er en blanding av nysgjerrighet, antipati og sorg.

Nysgjerrighet: Jeg vil ikke bli snytt for opplevelsen, har jeg noe jeg skulle ha sagt så ønsker jeg ikke å dø uten å vite om det, f.eks. ulykker, infarkt etc.

Antipati: Til tross for at jeg ikke føler noen direkte frykt, så vil jeg rett og slett ikke dø. Har det bra der jeg er, thank you very much!

Sorg: Her kommer selvfølgelig tankene inn på å forlate alle dem jeg er så glad i, først og fremst ungene.

[Goliath]

Jeg tenker svært sjelden på døden, og den bekymrer meg ikke.

Hvordan selve dødsøyeblikket oppleves tror jeg avhenger helt av hvordan døden inntreffer. Skjer det raskt så tror jeg ikke du merker så mye til det. Skjer det over litt tid så kan det kanskje hende at du får en mulighet til å reflektere over hva som skjer - og kanskje opplever det som en lettelse hvis du har smerter og lider?

Etter dødsøyeblikket er det ingen ting. Da er din tid omme, og det viktige er at du har fått mest mulig ut av livet mens du levde.

Mvh

[Gjest Raglan]

Alle er vel mer eller mindre redd for å dø - også jeg.

Har møtt døden utallige ganger i forbindelse med jobb og noen ganger er den fin, mens enkelte sliter for å få slippe. Jeg håper at jeg slipper å få en fæl dødskamp, men bare sovner inn med alle jeg bryr meg om rundt meg.

Før ville jeg leve til ungene ble store og nå vil jeg leve til barnebarna er store. ;-)

[Soria]

Døden er slutten på alt håp og sorg over alt som aldri ble.

[gyrken]

Jeg tror man bare dør, blir borte. Og så er det ingen ting. Jeg tenker sjelden på det og gruer meg ikke for min egen del, men tanken på at jeg skulle dø fra barna mine er forjævlig, så jeg tror jeg holder meg i live litt til... :-)

[Singularity]

Jeg tenker svært sjelden på døden, og den bekymrer meg ikke.

Hvordan selve dødsøyeblikket oppleves tror jeg avhenger helt av hvordan døden inntreffer. Skjer det raskt så tror jeg ikke du merker så mye til det. Skjer det over litt tid så kan det kanskje hende at du får en mulighet til å reflektere over hva som skjer - og kanskje opplever det som en lettelse hvis du har smerter og lider?

Etter dødsøyeblikket er det ingen ting. Da er din tid omme, og det viktige er at du har fått mest mulig ut av livet mens du levde.

Mvh

[flisa]

Døden er slutten på alt håp og sorg over alt som aldri ble.

Men ikke noe mer heller! Døden er jo verst for de som er igjen. Åssen går det med deg ? :-)

[Soria]

Men ikke noe mer heller! Døden er jo verst for de som er igjen. Åssen går det med deg ? :-)

Det går vel kanskje et lite hakk bedre. Jeg har vært hjemme på permisjon i helga, og drar tilbake ganske snart.

[flisa]

Det går vel kanskje et lite hakk bedre. Jeg har vært hjemme på permisjon i helga, og drar tilbake ganske snart.

Så fint da, at de tar deg på alvor! Hold kontakten på sms om du gidder da! :-)

[Soria]

Så fint da, at de tar deg på alvor! Hold kontakten på sms om du gidder da! :-)

Jeg får ikke ha mobilen på den avdelingen, men om en uke drar jeg til G. Da kan jeg få og sende sms.