Er dette angst? ja det må det være-...

[Gjest callme]

Heisann!

Jeg har hatt/har noen psykiske problemer, som jeg tror jeg kunne blitt "frisk" fra vist jeg hadde snakket med noen om det og fått hjelp for det.

Har hatt dem i ca 5-6 år.

Men hva gjør jeg når jeg rett og slett ikke tør å snakke med noen om det?

Det er helt umulig for meg!

Dessuten vet jeg ikke helt hva jeg skulle sagt til en pyskolog fordi problemene mine er så ukonkrete og "flytende" på en måte..det er så vanskelig å sette ord på dem.Har lurt på hva det er som feiler meg i noen år nå, og er virkelig lei av det, da dette begynner å gå utover hverdagen min.

Tror det må være angst eller depresjoner jeg er plaget av men er ikke helt sikker. Kanskje tvangstanker også.Er ikke helt sikker på hva det er.Et eller annet driver hvertfall og surer oppi hodet mitt men jeg vet ikke helt hva det er.

Dette er ting jeg kan få angstanfall av:

Lese høyt fremfor andre (særli mennesker jeg ikke er helt trygg på)

Spille trompet alene (solo) fremfor korpset,får ikke puste og må late som jeg begynner å hoste eller noe lignende for å kuunne stoppe opp og puste litt igjen.

Av og til av å være i en kirke eller på kino eller andre steder der det er en del folk.

Jeg får angst ved tanken på å sitte i kassa på en burikk selv om jeg aldri har gjort det..

Noen ganger kan jeg ha perioder med en angstklomp i magen , sørli etter et angstanfall.

Så går det over til neste anfal kommer.Har hatt angstfrie perioder på over et år.

Jeg har også ofte en følelse av at jeg er annerleds en alle andre, og at ingen andre har det som meg, selv om jeg egentli vet at dette ikke stemmer.

Tror jeg har depersjonen av og til også, mer er ikke helt sikker på om det er det.

Men uansett så føler jeg på en måte at det ligger et eller annet inni meg et sted som jeg ikke helt kan sette fingeren på.

Vet ikke om det er medfødt eller om det er fortrengte opplevelser eller noe som er årsaken til dette.

Men jeg har en følelse av at jeg kunne fått god hjelp til å finne ut av dette, derfor har jeg lyst å snakke med en fagperson , psykolog eller noe som kan hjelpe meg med det.

Jeg er et helt mormalt menneske egentli, men denne angsten og ekle følelsen i magen gjør at jeg av og til blir helt gal, og bare får lyst å dø!

Ca 1 gang i året av og til oftere noen ganger sjeldnere får jeg noe jeg ser på som et en ukes langt angst anfall.

Det er bare noe jeg plutselig får, og da gjør jeg ikke så mye annet enn å bare ligge der og grine og gruble.

Og det kan jeg med hånden på hjertet si er det verste jeg noen gang har opplevd.

Hadde det bare vært en rasjonell grunn for at jeg ble slik, men det er det ikke.

Ikke som jeg vet om hvertfall..

Jeg er ikke syk eller noe, men jeg tror det må være ansgt jeg har og av og til depresjoner som følge av dette.

Jeg kan jo legge til at jeg ofte har en udefinerbar følelse av at alle andre er bedre, mer inteligente, penere, søtere , flinkere osv enn meg, selv om jeg vet at det ikke er sant.

kan det være det at jeg har dårli selvtillit.

Det er så mange ting jeg vil gjøre, som jeg ikke tør pga av angsten og angsten for et anfall.

Slik har det være de siste årene,jeg som før fikk høre at jeg var så flink til å holde foredrag f eks. kan nå ha samenhengende angst (nesten ) i mange måneder før jeg skal gjøre nå slikt. Det er ikke så immari gøy nei!

Jeg vil bare ha litt hjelp til å rydde opp innvendig:)

Mamma har slitt en del med depresjoner, vist det kanskje gar noe å si..

Vil gjerne ha svar fra en lege som kanskje har en viss liten peiling på hav det er som feiler meg:)

Jeg er jente, 20 år.

På forhånd takk for svar.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Det du skriver om er utvilsomt angst samt noe depresjon.

Storparten av det du beskriver passer inn i den vanligste av alle angstlidelser: sosial fobi.

Du vil finne mye om sosial fobi ved å bruke søk-funksjonen her på forum.

Du vil kunne få god hjelp for dette. En allmennlege vil kunne behandle deg selv eller henvise deg til en psykiatrisk poliklinikk.

Den vanligste og beste behandlingen er en kombinasjon av kognitiv terapi (du kan søke på dette også) og medisiner.

Lykke til :-)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest callme]

Det du skriver om er utvilsomt angst samt noe depresjon.

Storparten av det du beskriver passer inn i den vanligste av alle angstlidelser: sosial fobi.

Du vil finne mye om sosial fobi ved å bruke søk-funksjonen her på forum.

Du vil kunne få god hjelp for dette. En allmennlege vil kunne behandle deg selv eller henvise deg til en psykiatrisk poliklinikk.

Den vanligste og beste behandlingen er en kombinasjon av kognitiv terapi (du kan søke på dette også) og medisiner.

Lykke til :-)

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

takk for svar!

siden jeg er så pysete at jeg ikke tør å snakke me noen om dette, så tror keg kanskje at jeg skal skrive det ned og vise det til noen (feks legen)

¨det går vel an eller hva?

kan jo vise d jeg skrev her inne

=)