AnonymBruker Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Jeg har undertrykt følelsene mine fra jeg var et barn. Har fått diagnosen unnvikende pf. Nå går jeg i terapi. Kjennes som om jeg må lese et leksikon eller noe for å forstå meg selv. Ganske frustrerende. Usikker på hva jeg føler når. Noen med samme utgangspunkt som meg? Anonymkode: 24564...8da 0 Siter
Glitter Skrevet 53 minutter siden Skrevet 53 minutter siden Jeg hadde det nok litt slik før. Jeg hadde EUPF. Men nå er jeg blitt mye flinkere til å håndtere følelser. 0 Siter
krøll9 Skrevet 34 minutter siden Skrevet 34 minutter siden Aner ikke hva jeg føler mesteparten av tida. Men tilsynelatende går det greit Følelser kommer til overflaten når jeg er fysisk sliten. Er frisk. Men med kjent fragil psykisk helse 😉 Ikke sikkert du noen gang kommer dit at du helt forstår deg selv - men det tror jeg ikke mennesker flest gjør. Hva er målet ditt for terapien? Du nevner unnvikende pf. Er det fokus på trekk og mønster som påvirker hvordan du får levd livet ditt? Kanskje kan man jobbe med egne tanke- og handlingsmønstre, endre dem til det bedre for økt livskvalitet, uten å forstå hele oppskriften på seg selv. Ikke at det ikke ville vært ønskelig, men kanskje det er et litt hårete krav man aldri vil føle å komme i mål med uansett. Slår et slag for oppnåelige delmål 😊 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.