Trenger hjelp!!NHD,andre?

[Gjest ikke nå]

Hva gjør man om man selv er suicidal(og innlagt)men har en venn som er utskrevet som også er suicidal.La oss kalle denne personen X.Alle rundt X tror at X har det bra.For X både smiler og ler.

Men bak denne masken,ligger mye destruktive tanker,og er på kanten til å ta selvmord.Ikke vil X ha hjelp,ingen psyk eller medisiner...

X sier også at jeg ikke må si det vidre.Hva gjør jeg???Hva om X er død i morgen?Jeg er så redd....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Min bestemte mening er at du gjør absolutt ingenting mer med det enn du allerede har gjort.

Du har oppfordret vedkommende til å søke hjelp. Mer kan du ikke gjøre i din situasjon.

Det er vedkommendes eget ansvar om han/hun velger å ta livet sitt eller ikke.

Å fortelle bort slike planer, be den andre om å holde det hemmelig og samtidig nekte å søke profesjonell hjelp, er en handling jeg vil karakterisere som nærmest psykopatisk.

[frosken]

Du sier fra til din behandler, som så igjen må sørge for at informasjonen går videre til de som skal hjelpe din venn.

Du har, etter min oppfatning, ingen moralsk plikt til å holde på denne hemmeligheten. Tvert om, så vil det å ta sjansen på at vedkommende ikke får den nødendige hjelp kunne kritiseres.

Jeg synes forøvrig at det er dårlig vennskap å belaste sine venner med slike hemmeligheter uten av man gir dem rett til å gå videre med informasjonen.

[frosken]

Min bestemte mening er at du gjør absolutt ingenting mer med det enn du allerede har gjort.

Du har oppfordret vedkommende til å søke hjelp. Mer kan du ikke gjøre i din situasjon.

Det er vedkommendes eget ansvar om han/hun velger å ta livet sitt eller ikke.

Å fortelle bort slike planer, be den andre om å holde det hemmelig og samtidig nekte å søke profesjonell hjelp, er en handling jeg vil karakterisere som nærmest psykopatisk.

Når svært unge voksne oppfører seg slik, så tror jeg det oftere handler om en manglende tro på at det nytter å kommunisere gjennom språket enn om psykopatiske trekk. Hvis man ikke tror at det går an å be om hjelp - og å i rimelig grad bli imøtekommet på sine behov - så kan man i stedet velge å spille "russisk rullet" ved å sende ut noen signaler gjennom venner som så kanskje sørger for at en blir reddet i forbindelse med et selvmordsforsøk.

Slike måter å kommunisere på tror jeg en del ganger forsterkes gjennom manglende åpent samarbeid mellom behandlere og pasienter. Mange kjemper for å bli oppfattet som "dårlige nok" til å kunne bli lagt inn (fordi de selv tror at det ville være løsningen) - og mange kjemper for at andre skal overta ansvaret for deres besværlige liv. For å oppnå dette er det viktig at deres handlinger oppfattes av andre som "utenfor egen kontroll". Først når noe er utenfor egen kontroll, vil behandlingsapparatet gripe til de etterlengtede handlingsformer - hvis ikke vil jo behandlere og andre kun moralisere... Dermed bidrar behandlingssystemet til at to ytterligheter blir oppfattet som de eneste muligheter ; enten er man uten kontroll - eller så kan man bare ta seg sammen. Det første alternativet fritar for ansvar - det andre pålegger fullt ansvar.

En del unge mennesker har vel håpet at de har laget et sikkerhetsnett i forbindelse med sine selvdestruktive handlinger - uten at de nødvendigvis har hatt rett. Jeg tror ikke det er noen selvfølge at en person beskrevet som i innlegget over sier det vedkommende egentlig mener - og jeg ville aldri tatt sjansen på at vedkommende var i stand til å be om den hjelpen vedkommende ønsket - ikke før personen var blitt moden nok til å ha en mulighet til å forstå det "spillet" vedkommende muligens hadde viklet seg inn i .

Psykiatriske avdelinger har mange som både "vil" - og "ikke-vil" mesteparten av tiden. "Jeg vil ikke ha fotfølge - men jeg kan ikke ta ansvar for meg selv et eneste sekund på døgnet. Svikter dere - så tar jeg livet av meg , kanskje...."

Mye dårlig læring på dette området foregår daglig på psykiatriske avdelinger... - mener jeg!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Når svært unge voksne oppfører seg slik, så tror jeg det oftere handler om en manglende tro på at det nytter å kommunisere gjennom språket enn om psykopatiske trekk. Hvis man ikke tror at det går an å be om hjelp - og å i rimelig grad bli imøtekommet på sine behov - så kan man i stedet velge å spille "russisk rullet" ved å sende ut noen signaler gjennom venner som så kanskje sørger for at en blir reddet i forbindelse med et selvmordsforsøk.

Slike måter å kommunisere på tror jeg en del ganger forsterkes gjennom manglende åpent samarbeid mellom behandlere og pasienter. Mange kjemper for å bli oppfattet som "dårlige nok" til å kunne bli lagt inn (fordi de selv tror at det ville være løsningen) - og mange kjemper for at andre skal overta ansvaret for deres besværlige liv. For å oppnå dette er det viktig at deres handlinger oppfattes av andre som "utenfor egen kontroll". Først når noe er utenfor egen kontroll, vil behandlingsapparatet gripe til de etterlengtede handlingsformer - hvis ikke vil jo behandlere og andre kun moralisere... Dermed bidrar behandlingssystemet til at to ytterligheter blir oppfattet som de eneste muligheter ; enten er man uten kontroll - eller så kan man bare ta seg sammen. Det første alternativet fritar for ansvar - det andre pålegger fullt ansvar.

En del unge mennesker har vel håpet at de har laget et sikkerhetsnett i forbindelse med sine selvdestruktive handlinger - uten at de nødvendigvis har hatt rett. Jeg tror ikke det er noen selvfølge at en person beskrevet som i innlegget over sier det vedkommende egentlig mener - og jeg ville aldri tatt sjansen på at vedkommende var i stand til å be om den hjelpen vedkommende ønsket - ikke før personen var blitt moden nok til å ha en mulighet til å forstå det "spillet" vedkommende muligens hadde viklet seg inn i .

Psykiatriske avdelinger har mange som både "vil" - og "ikke-vil" mesteparten av tiden. "Jeg vil ikke ha fotfølge - men jeg kan ikke ta ansvar for meg selv et eneste sekund på døgnet. Svikter dere - så tar jeg livet av meg , kanskje...."

Mye dårlig læring på dette området foregår daglig på psykiatriske avdelinger... - mener jeg!

Takk...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Min bestemte mening er at du gjør absolutt ingenting mer med det enn du allerede har gjort.

Du har oppfordret vedkommende til å søke hjelp. Mer kan du ikke gjøre i din situasjon.

Det er vedkommendes eget ansvar om han/hun velger å ta livet sitt eller ikke.

Å fortelle bort slike planer, be den andre om å holde det hemmelig og samtidig nekte å søke profesjonell hjelp, er en handling jeg vil karakterisere som nærmest psykopatisk.

Psykopatisk?? Fordi man har det så vondt at man bare vil vekk, vekk og vekk, men alikevel ikke vil såre familie etc med å fortelle dem det... man leker med tanken fordi alt gjør så vondt, og egentlig vil man så gjerne få hjelp, men av erfaring vet man at hjelp ikke nytter og at folk ikke er til å stole på.. og der og da skjønner man heller ikke hvor stor belastning man legger på den man betror seg til. Man vil ikke ha noe oppstyr rundt seg med innleggelse etc, man har gitt opp. Man gjør det ikke for å få oppmerksomhet, ikke for å leke med den andre. Ikke for å få til dramatikk. Kun fordi det må ut: "Jeg har fått nok nå. Jeg greier ikke mer." Er man psykopat da? Jeg tror ikke hunden min, katten min, besteforeldrene og vennene mine er enige i at jeg er det ialle fall. Skummelt at det blir hetende at "den som ber en venn holde kjeft om at en kommer til å ta livet av seg, kan være psykopat"....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykopatisk?? Fordi man har det så vondt at man bare vil vekk, vekk og vekk, men alikevel ikke vil såre familie etc med å fortelle dem det... man leker med tanken fordi alt gjør så vondt, og egentlig vil man så gjerne få hjelp, men av erfaring vet man at hjelp ikke nytter og at folk ikke er til å stole på.. og der og da skjønner man heller ikke hvor stor belastning man legger på den man betror seg til. Man vil ikke ha noe oppstyr rundt seg med innleggelse etc, man har gitt opp. Man gjør det ikke for å få oppmerksomhet, ikke for å leke med den andre. Ikke for å få til dramatikk. Kun fordi det må ut: "Jeg har fått nok nå. Jeg greier ikke mer." Er man psykopat da? Jeg tror ikke hunden min, katten min, besteforeldrene og vennene mine er enige i at jeg er det ialle fall. Skummelt at det blir hetende at "den som ber en venn holde kjeft om at en kommer til å ta livet av seg, kan være psykopat"....

Hvorfor må man med overlegg påføre denne "vennen" som allerede sliter og er innlagt denne enorme byrden med dobbel binding?

Sier jeg fra, har jeg brutt taushetspåbudet. Sier jeg ikke fra, kan jeg være medskyldig i ikke å ha prøvd å forhindre min venns død.

"Du, jeg kommer å til å ta livet mitt ganske snart, men jeg pålegger deg å ikke si det til noen! Ha en fin dag!"

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hvorfor må man med overlegg påføre denne "vennen" som allerede sliter og er innlagt denne enorme byrden med dobbel binding?

Sier jeg fra, har jeg brutt taushetspåbudet. Sier jeg ikke fra, kan jeg være medskyldig i ikke å ha prøvd å forhindre min venns død.

"Du, jeg kommer å til å ta livet mitt ganske snart, men jeg pålegger deg å ikke si det til noen! Ha en fin dag!"

OK da...

Jeg hadde nok ikke ville sagt det til en person som slet med det samme selv. Men jeg har sittet i bunnløs smerte og ikke sett en annen utvei, samtidig som jeg ikke kunne la et visst familiemedlem få greie på det da det ville ha gjort det værre for alle rundt meg..et slikt familiemedlem man gjør best i å liste seg stille rundt..derfor bad jeg personen jeg fortalte det til om ikke å si noe til noen i familien, da det familiemedlemmet garantert ville fått vite det da. Hadde vel aldri i verden ville lagt en slik byrde på en annen person hvis jeg hadde sett en annen utvei. Er jeg da en utspekulert, manipulerende oppmerksomhetssyk psykopat, eller er jeg en person med vonde erfaringer som er under konstant press, kontrollering, kommandering, forvirring og hver dag blir tatt fra selvrespekten og tanken om egenverd jeg egentlig ikke ha, og den minste lille dråpe kan få begeret til å renne over når som helst. Har ingen glatt sjarm, (ser i bakken i stedet jeg), har ingen storhetstanker om egen verdi, ukritisk pengebruk; joda, jeg kjøper litt for mye sjokolade. Samvittighetsløs? Mangler god samvittighet ialle fall, men den dårlige er der hele tiden. Kommer ikke på flere psykopatiske trekk i farten jeg.