Jeg er så likegyldig

[AnonymBruker]

Jeg har havet inn i en skikkelig likegyldig-tilstand. Jeg tror jeg har brukt taktikken om å bare dytte ting unna altfor lenge og altfor effektivt. En nødvendig strategi for å komme meg gjennom en ekstremt vanskelig periode.
 

Nå klarer jeg ikke engasjere meg ekte i noe. Jeg later som om jeg engasjerer meg, men egentlig bryr jeg meg ikke i det hele tatt. Om hverken oppgaver, ting eller personer. Jeg bare handler på autopilot der jeg må, men jeg bryr meg ikke. Orker ikke engasjere meg, selv om jeg gjerne vil. Men alt virker så meningsløst. 
 

Har dere noen tips til hvordan jeg kan snu det igjen? Jeg vil, men jeg får det ikke til. 
 

Er ikke deprimert. Bare helt tom. 

Anonymkode: c6b73...953

[Glitter]

Depresjon kan jo ha tomhet som symptom. Det trenger ikke være feks uttalt tristhet eller å ha selvmordstanker. Just saying..

Jeg får en følelse av at du har brukt likegyldighet som en slags beskyttelsesmekanisme når du har stått i stormen, og nå når stormen er mindre/borte (?) så klarer du likevel ikke å skru av beskyttelsen. Jeg tror du trenger å fokusere på å trygge deg selv. Si til deg selv at du er trygg nå, du kan kjenne på følelsene dine og det er ikke farlig. Kanskje til og med forsøke å trigge følelser ved å sette på musikk med gode og vonde tekster som berører sjelen din. Jeg finner i alle fall mye hjelp i å høre på musikk med gode gjenkjennelige tekster. Å skrive dikt om det som har vært/er vanskelig er også til hjelp for meg. Ikke at jeg skriver for tiden, men gjorde det mye før og det gav meg sjelesorg. Har 80 dikt fra den tiden og innimellom tar jeg fram diktboken og leser. Da ser jeg hvilken vei jeg har kommet selv om det ikke føles sånn. ❤️