Hva er dette egentlig?

[Gjest HvorforMeg?]

ok, her kommer min lille livshistorie:

ble født for 16 år siden, hadde det bra hele tiden.. jeg flyttet, begynnte på skolen.. der ble jeg mobbet pga. av utseende/vekt.... jeg tok meg nær av det, og det fikk meg til å spise mer... jeg fortsatte sånn, i 4 klassa var jeg 145 cm og 42 kg. mye i forhold til resten av klassen... men jeg har alltid hatt kraftig benbygning..

i 11-års alderen sto jeg i vinduet og ville hoppe... turte ikke... fra 10 år og frem til 14 gjorde jeg nesten ingenting, var tverr og sur...

spiste lite, nesten ingenting.. og etter det kom perioder med masse mat, og forsøk på å kaste opp.... har hatt det sånn lenge....![kommer tilbake av og til.... en del ganger..]

nå sliter jeg fortsatt med kroppen, venner meg litt mer til den... men det er ikke lett å drasse rundt med 77 kg fordelt på en kropp på 166.....

ellers er jeg ofte deprimert, og alt rakner...! dagboka hjelper meg litt.... men...

HVA ER GALT MED MEG?

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære HvorforMeg

Det er ikke noe galt med deg, men du strir med et vanskelig forhold til mat og egen kropp. Som du skriver så hjelper det å få noen av de vonde følelsene/frustrasjonene ut via din dagbok. Jeg vil alikevel anbefale deg å oppsøke en som kan en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å regulere måltider og kanskje hvordan du setter sammen det du spiser. Ellers skriver du ikke noe om ditt aktivitesnivå, men dersom du ikke er fornøyd med den kroppen du beskriver vil aktivitet kunne bidra til en mer regelmessig spising. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[jul]

Kjære HvorforMeg

Det er ikke noe galt med deg, men du strir med et vanskelig forhold til mat og egen kropp. Som du skriver så hjelper det å få noen av de vonde følelsene/frustrasjonene ut via din dagbok. Jeg vil alikevel anbefale deg å oppsøke en som kan en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å regulere måltider og kanskje hvordan du setter sammen det du spiser. Ellers skriver du ikke noe om ditt aktivitesnivå, men dersom du ikke er fornøyd med den kroppen du beskriver vil aktivitet kunne bidra til en mer regelmessig spising. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

Hei

Jeg vet hva du snakker om. Da jeg gikk på små skolen, ble jeg bestandig ertet ol for at jeg veide mere enn de andre. Da jeg gikk i 4 klasse var jeg så "lei" (?) av alt, og red for at noen skulle komentere det jeg sa og gjorde, at jeg sluttet å snakke, gikk ikke på skolen, og var bare hjemme hele dagen. I en månd gikk jeg ikke ut av porten.

Jeg har det ikke sånn nå. Men av og til (egentlig ganske ofte) går jeg ikke på skolen. Det som er vanskeligst er å gå i butikken (?) Skjønner ikke hvorfor.

Men uannsett har jeg en hobby, og det er nok det som har reddet meg. Mange ganger har jeg tenkt (planlagt) å ta selvmord, men i det jeg skal til å hoppe ut i fra klippe veggen (f.eks.) tenker jeg på hunden jeg hadde før og en hest. Hesten kommer sansynligvis til å bli avlivet hvis jeg dør, og det kan jeg ikke la skje. Dessuten da jeg rir må jeg tenke på andre ting, og da klarer jeg å være glad.

Har du noe som får det til å glemme, alt det triste? Hvis ikke bør du prøve å finne din spessielle ting.

Hilsen meg