ei lita jente

[Nedia]

Jeg husker en gang ei lite jente, ei jente som hadde en hund.Den lille jenta elsket den hunden over alt på jord, den var hennes eneste ordentlige venn. Den ensete som kunne ta i mot hennes tårer, den eneste som ville lytte. Plutselig ble hunden syk, den lille jenta ville ikke innse det. Den lille jenta fikk ikke ta farvel med hunden sin. Foreldrene skulle bare ta hunden med til dyrlegen, for at han skulle hjelpe den syke hunden. Ingen fortalte den lille jenta hva som egentlig skulle skje.... Like vel så skjønnte den lille jenta det, og etter dette var aldri den lille jenta den samme. Hun klarte aldri mer å stole på noen, for hun ble sviktet enda en gang.

Og den lille jenta det var meg.

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære Nedia

Du beskriver noe av det verste vi mennesker kan oppleve- følelsen av å bli sveket. Jeg skjønner godt at du opplevde denne situasjonen slik. Mener å huske hvorledes du tidligere har beskrevet ditt forhold til din kjære hund. Tror alikevel at dine foreldre gjorde det på denne måten for å skåne deg..og tenkte ikke at du i neste omgang skulle oppleve det slik du nå gjorde. Tror du noen eller en ny hundevenn kan (delvis) ta hans plass?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

[jul]

Kjære Nedia

Du beskriver noe av det verste vi mennesker kan oppleve- følelsen av å bli sveket. Jeg skjønner godt at du opplevde denne situasjonen slik. Mener å huske hvorledes du tidligere har beskrevet ditt forhold til din kjære hund. Tror alikevel at dine foreldre gjorde det på denne måten for å skåne deg..og tenkte ikke at du i neste omgang skulle oppleve det slik du nå gjorde. Tror du noen eller en ny hundevenn kan (delvis) ta hans plass?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen

Jeg har også hatt hund, og en dag tok pappa han med på jobben, som vanlig. og om etter middagen da han kom hjem. Trodde jeg at hunden bare var ute, eller sov i bilen eller var i fjøsen eller noe. Og jeg lette overalt og fant han ikke. så gikk jeg å spurte pappa hvor han var, og han sa at dyrlegen hadde tatt han med seg. Jeg kjente dyrlegen så, lille dumme meg ringte til henne å spurte når hun kom tilbake med hunden. For det var bursdagen min, og han hadde bursdag du dager senere, og han og jeg hadde laget en bursdags kake til oss to. Snakk om å være dum.

Et år senere fikk vi nye hund, av samme rase. Men han hadde jeg bare i to år, for han ble skremt og ble erklært farlig. Det er 6månder siden, men jeg har fortsatt store problemer med å få sove, for jeg vet hvis jeg ikke hadde vært så dum. Kunne begge ha levd nå.

Jeg hadde der også sånn med hundene Nedia, de var de eneste som kunne trøste meg og muntre meg opp, på en helt utrolig måte.

Jeg har veldig lyst på en valp, men tør ikke.