Min søster på 35 år har anorexia tror jeg?

[Gjest Mona]

Jeg tror at min søster som er trebarnsmor og snart 35 år har anorexia. Hun trener og trener.

Hun er 1.60 m og veier mellom 40-50 kg. Hun lever på salat, gulrøtter, pærer og riskaker fordi det er så godt sier hun. Til middag spiste hun her en dag en halv potet og ei kjøttkake. Det er visst vanlig til henne å være.

Vi er fortvilet og vet ikke hva vi skal gjøre. Hun er jo også et eksempel for sine barn som er mellom 8 og 15 år.

Vi tør ikke si noe til henne mer fordi hun blir veldig sint.

Vi er redd for å gjøre vondt verre. Vi er redd for at hun vil holde seg unna oss. Med oss mener jeg vår mor og jeg.

Hva gjør man ?

Nylig var hun hjemme i to dager fordi hun var så svimmel. Jeg regner med at hun var svimmel p.g.a. lavt blodsukker.

Hun kjører truck i jobben. Det kan jo være farlig hvis hun plutselig skulle svime av.

Hva skal vi gjøre for å hjelpe henne uten å bli uvenner med henne? Jeg regner med at sier vi noe vil hun nekte på at hun har noe problem og bli forferdelig sint. Visse ting tyder på det.

Håper på svar !

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Mona

Jeg forstår godt at du er bekymret for din søster. Det er ofte vanskelig å vite hvorledes en best skal tilnærme seg til og med en i nærmeste familie, nettop fordi en er så engstelig for å gjøre vondt verre. Du skriver ikke noe om hun har en mann eller sambo som kan bidra? Det enkleste for henne er å gå i forsvar med en gang dere skulle nevne noe der hun føler at dere har "oppdaget" hennes kanskje anstrengte forhold til mat. Men kanskje er det også det hun vil ?.Som søster tror jeg det ville være fornuftig å ta opp med henne konkret det at du er bekymret og hva du mener å ha observert. Gi tydelig uttrykk for hvorledes du opplever det og forsøk å få din søster til selv å si noe om hvorledes hun opplever det du sier 8eller sitt forhold til mat). Det er lett å reagere aggressivt for en som strir, men gi henne alikevel et klart bilde av hvorledes du opplever situasjonen og at hun gjerne kan snakke om dette med deg senere hvis hun føler for det.Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen