"Spiseproblemer"/ legen

[Gjest anonym denne gang]

Hei!

Jeg har i mange år slitt med spiseproblemer. Ikke noe anorexia eller bulimi eller sånn, men jeg har hele tiden slanking i tankene og prøver å spise så lite som mulig for å bli tynnere.

Nå veier jeg 49-50 kilo, og er 1.58 høy. Går endel opp og ned i vekt.

Det er forferdelig vondt å hele tida misunne tynne perfekte folk rundt seg! Det ser ut som de har det så mye lettere, trenger ikke bekymre seg for klær eller noen ting. trenger ikke være redd for at magen skal "brette" seg ut eller åssen kroppen ser ut i det hele tatt.

Har gått fast hos en lege i flere år nå,pga disse tankene osv, men har ikke vært der på nesten ett år nå.

Jeg vil så gjerne bli kvitt disse tankene, men samtidig vil jeg det ikke.Men jeg klarer ikke å spise sammen med andre, må alltid spise alene, og jeg tør ikke å vise meg i shorts eller noen ting foran andre mennesker, og ikke om sommer`n engang tør jeg gå på stranda og bade med venner! Jeg er så feit! Har bilringer og tykke lår!

Og jeg gruer meg forferdelig til å bli voksen, og slankinga gjør det på en måte lettere. Jeg savner ting som det var før, og det har mye å si med tankegangen min om det å bli voksen. Det er så skremmende. Jeg er 19 år, og blir vel nesten regnet som voksen nå. Så det er vel nesten på tide å bli voksen,da... Og jeg får helt angst ute blant mennesker! Jeg er så utrolig redd for hva de tenker og syns om meg/hva slags inntrykk de får av meg!!

Men jeg bare lurer på om hvis jeg går til legen min igjen, og han ser at jeg har blitt tynnere, kommer han til å veie meg eller ta blodprøver av meg da?

Eller er jeg voksen nok til å passe på meg selv med dette, og han ikke vil "bry" seg om det?

Er jo over 18.

Er han egentlig nødt til å gjøre noe i dette tilfelle? Har ikke blitt særlig tynnere, bare gått ned noen kilo. Så jeg tror ikke det syns engang. Det er egentlig det samme. Har hatt jernmangel osv pga spisinga. Men det er sikkert bedre nå.

Vil bare ikke at han skal gjøre noe med det. Håper at han ikke ser det engang. Men han kommer til å spørre om åssen det er nå osv. det er så dumt.

Tror ikke jeg gidder å gå dit. Jeg har det egentlig bra. Det jeg som styrer alt selv. jeg skal ihvertfall bli tynnere og gå ned noen kilo!

M.v.h

[Gjest roxxxy]

du er vel ikke feit!

du har ca samme høyde og vekt som meg, og jeg er passe tynn!

kanskje du bare trenger litt trim. det merker jeg selv, sideflesk og bulemage kan komme,

da er det bare å trimme eller spise lett mat!!

du må slutte å si du er feit vet du, for det er du ikke....

når jeg er ikke feit, så er ikke du det heller!

gå med klær man ser slankere ut i, går jeg i svart miss sixty buksa mi, så ser jeg ganske liten og tynn ut.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære anonym denne gang! Du får fram mage vanskelige tanker og følelser som du sliter med, og har slitt lenge. Til tider kan det se ut som om du er svært ambivalent , usikker til hva du egentlig ønsker; hjelp eller ikke hjelp. For mange som sliter med en spiseforstyrrelse er det ofte dager som preges av kaos, vil, vil ikke , skal , skal ikke osv. Du tviler om det er riktig å gjenoppta kontakten med legen. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gjøre dette, være ærlig, fortelle eller skrive et brev(dersom det er lettere) om hvordan du egentlig har det. Du kan da få hjelp og støtte til å få nok mot til å klare, tørre å jobbe deg ut av din spiseforstyrrelse, lykke til med å klare å starte denne prosessen!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege