hva er en sjel?

[Gjest etikk]

Er sjelen kun ren hjernekjemi?Er lykke det?

Hva med kristen religionslære ang sjelen når det nå viser seg at ren kjemi styrer sinnet\sjelen vår.Og hva med alle FORSKJELLIGE utgangspunkt.Svak \sterk samvittighet osv(Arv,biologi)Kan noen si noen ord om dette..

[jacob]

Dette innlegget bør du kanskje legge ut på forum for religion og etikk også?:-)

mvh

[jacob]

Dette innlegget bør du kanskje legge ut på forum for religion og etikk også?:-)

mvh

.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Så lenge det ikke finnes enighet om en klar definisjon av begrepet sjel, kan en heller ikke svare på hva det eventuelt er.

Jeg er enig med jacob i at dette like gjerne hører hjemme på "livssyn og etikk". Der kan dette spørsmål på linje med de fleste med lignende tema diskuteres opp stolper og ned vegger uten at en blir noe klokere av det.

Etter min mening er det heller ikke særlig interessant. Enhver får være salig i sin tro.

I tusener av år har en diskutert en eller annen guds eksistens. Har en blitt enige? Har noe blitt forandret? Does it matter? Whats in it for me?

[flisa]

Med tanke på den såkalte "lykkepillen" så skulle man jo tro at det er kjemiske stoffer som styrer våre følelser ja....tror det ville blitt et trist liv om vi kunne ta oss en følelsespille for alt mulig. Så det er nok så viselig laga at enhver reaksjon i kroppen, selv lager disse lykkefølelser, gråtefølelser, sinne etc. Det meste på grunn av påvirkning utenfra, men mikset med erfaringer, arv og miljø, settes ulike reaksjoner igang for ulike mennesker.

Og hvor er sjelen midt oppi dette kjemiske, logiske nervegreiene? ...tror ikke på noen sjel jeg, ikke en som "lever videre" etter at kroppen er borte i alle fall. Men den kjemiske og fysiske sammensetningen som gjør at du er du, når du lever, DET kan vel saktens kalles en sjel.

:-)

[Gjest dyrevenn]

Så lenge det ikke finnes enighet om en klar definisjon av begrepet sjel, kan en heller ikke svare på hva det eventuelt er.

Jeg er enig med jacob i at dette like gjerne hører hjemme på "livssyn og etikk". Der kan dette spørsmål på linje med de fleste med lignende tema diskuteres opp stolper og ned vegger uten at en blir noe klokere av det.

Etter min mening er det heller ikke særlig interessant. Enhver får være salig i sin tro.

I tusener av år har en diskutert en eller annen guds eksistens. Har en blitt enige? Har noe blitt forandret? Does it matter? Whats in it for me?

Jeg tror dette går litt inn på dette med meningen med livet.Det er opp til hver enkelt å bestemme for seg selv.Hvis en er redd for hva som skjer etter døden,har jeg følgende livsfilosofi: Jeg følger hjertet mitt og gjør det som er det riktige å gjøre,uansett hva andre måtte mene og synes (jeg er temmelig upopulær).Jeg får respekt og har selvrespekt,selv om det av og til krever litt arbeid å gkøre det riktige.I dag så jeg en katt som tigget om mat utenfor en butikk da jeg satt på bussen.Da jeg kom på jobb ringte jeg til butikken for å finne ut hvordan forholdene lå an for katten.Den er kastrert og har det bra.Nå vet jeg det,men oppga tlf.nr.mitt for sikkerhets skyld.Det var det riktige å gjøre for meg.Jeg sover veldig godt om natten for jeg følger hjertet mitt og vet at jeg aldri kan bli dømt ned av en evt.god "gud" så lenge jeg gjør det som er riktig.Dette med sjel finner vi ikke ut av før vi dør,det er ihvertfall sikkert...