Schizoid personlighetsforstyrrelse

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Generelt for alle personlighetsforstyrrelser er at en ikke kan stille diagnosen uten at det er et varig og rigid personlighetstrekk som fører til betydelig subjektivt ubehag og/eller betydelig nedsatt arbeidsmessig- eller sosial fungering.

Schizoid personlighetsforstyrrelse. DSM-IV: 301.20, ICD-10: F60.1

A. Et vedvarende mønster av likegyldighet til sosiale relasjoner og et innskrenket register av følelsesuttrykk i forhold til andre. Dette begynner i tidlig voksen alder og viser seg i en rekke sammenhenger derav minst fire (eller flere) av følgende:

1. verken ønsker eller har glede av nære forhold, inklusive det å være del av en familie

2. velger nesten alltid enslige aktiviteter

3. har lite eller intet ønske om seksuelle opplevelser sammen et annet menneske

4. har glede av få, om noen, aktiviteter

5. har ingen nære venner eller fortrolige bortsett fra nære slektninger (foreldre, søsken)

6. er likegyldig i forhold til ros eller kritikk fra andre

7. viser følelseskulde, likegyldighet eller affektavflatning

B. Forekommer ikke i forløpet av schizofreni, en stemningslidelse med psykotiske opplevelser eller en annen psykotisk lidelse, og skyldes ikke direkte fysiologiske virkninger av en generell somatisk tilstand.