(Tittel mangler)

[numme]

Neste fredag skulle den lille prinsessa vår ha kommet, men det ble ikke slik. På grunn av store misdannesler kom hun allerede 6 februar, så altfor tidlig. Jeg har tatt fri fra jobb på fredag, har invitert til åpent hus for å markere termindatoen til jenta mi, min beste venninnne kommer fra Bergen kun for å støtte meg, noe jeg setter kjempe stor pris på. Det er utrolig godt å ha slike venner. Min egen mor kommer ikke, hun hadde et viktig møte på jobb, trodde ikke at det fantes møter som varte hele dagen og kvelden.... Vondt når ikke hun bryr seg. Det er ikke alle som ser på jenta mi som et menneske, bare noe som ikke skulle ha vært og som det var best å ta vekk. Det er vondt å oppleve dette, for meg er hun så høyt elsket. En vakker skatt som alltid vil ha en spesiell plass i hjertet mitt.

Midt opp i all sorgen har vi også opplevd glede, inni meg spirer et nytt liv. Det er helt uvirkelig, veldig skummelt men samtidig også veldig godt. Dette barnet fikk også en tøff start, de trodde nelig deet var utenfor livmoren og jeg ble lagt inn på sykehuset, klar til operasjon. Som et mirakel fant de en liten sekk på 4,6 mm, og endelig idag fikk jeg endelig bekreftelsen jeg har ventet lenge på, alt er normalt, hcg verdien er helt fin. Rart å ha et nytt menneske i seg, savnet etter Hannah er jo fremdeles så utrolig stort. Jenta mi har det best der hun er, og jeg savner ikke det som kunne ha vært, tenker ikke på det slik, men jeg skulle ønske at det hele bare hadde vært en vond drøm og at jenta min hadde hatt en fremtid.

Savnet vil aldri forsvinne, men tiden vil lege sårene. Jeg vil alltid være mamma til en engel.

Klem Katrine.

[juliet2]

Hei!

Jeg synes du er tøff. Tror ikke jeg kunna ha arrangert en slik feiring av termindatoen.

Når det gjelder din mor, vel det ting her i verden som vi kan forstå på et "overfladisk plan", fullt ut forstår vi ikke før vi opplever det selv. Eller kanskje din mor skylder på møter fordi hun ikke er rede - eller er redd for sine egne sorgfølelser.

Det å ha en tunghørt sønn syntes jeg var ekstra tungt før. Savnet støtte hos foreldre og svigerforeldre. Syntes de sviktet oss i en vanskelig situasjon. Dette bar jeg på helt frem til "døve" psykologen hadde et foredrag for oss foreldre med døve og hørselshemmede barn. Det hun sa var at vi må huske på at vi opplever tingene først, våre foreldre ligger minst ett trinn bak oss i alt som skjer. De har også sorg og smerte som må bearbeides. Hun sa også at der du finner støtte er hos dem som har kommet lenger på veien enn du selv. Dette åpnet øynene mine - hjalp meg å se nærmeste familie i et nytt lys. Jeg tror dette kan overføres til en rekke ting her i livet.

Håper dette kan være til trøst. Og hjertelig til lykke med den lille i magen!!!!

Klem fra

[Gjest maria]

Kjære numme!

Så fint at du velger å ha åpent hus i forbinelse med termindatoen for jenta di. Det blir fint å kunne ha en slik dag å minnes, ikke bare for dere foreldre, men også for din venner og familie. Det blir kanskje lettere for de å huske jenta deres også, når de har vært med på å markere denne dagen i sammen med dere. Syntes det var en kjempefint tiltak å markere dagen slik.

Gratulerer med nytt svangerskap også, håper du får et fin tid med en ny liten baby i magen. Så fint å høre at alt er bra og at den ligger på rett plass.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen

[Salina]

Jeg må si som juliet2,- jeg synes du er tøff!

Min termindato kommer i slutten av juli, og jeg vil nok gå igjennom dagen bare sammen med min kjære..

Men jeg skulle faktisk ha ønsket at noen venninner kunne ha kommet hit og vært sammen med meg den dagen, men det skjer sikkert ikke..

Det er så mange venner jeg så på som virkelige venner som ikke har tatt kontakt engang etter at jeg mistet Tor Erling i mars!

Men de kan da ikke være virkelige venner når de ikke bryr seg?!?

Leit å høre om moren din som ikke ser ut til å bry seg.. Det kan hende hun trenger litt mer tid. Men jeg skjønner at det er nå du trenger henne kanskje mest.. Desverre er foreldrene mine også slik. Siden Tor Erling døde har jeg vel bare blitt spurt et par ganger om hvordan jeg har det. De snakker ikke om han i det hele tatt. Virker som om de allerede har glemt..

Det ble mye prat om meg dette her.. Ville bare at du skal vite at jeg tenker på deg i disse dagene rundt terminen. Godt å høre at du har gode venninner som bryr seg. Ta godt vare på dem!!

Og ta godt vare på det lille livet som vokser inni deg! Både du og jeg vet hvor dyrebart livet er. Nå har du et lite mirakel i magen som om en stund skal bli født til verden, frisk, skjønn og levende! Og dette barnet skal overleve _deg_! Slik det _skal_ være!!

Varme klemmer til deg fra Hanah.

Et lite dikt på slutten:

_Bortanom åsane_

Kva ventar deg, der bortanom åsane

Finst det ein sti for deg å gå?

Hvis ikkje, skal eg rydja ein

slik at din fot kan trø trygt.

Kva ventar deg, der bortanom åsane

Fins det ein som skal same veg?

Hvis ikkje, skal eg gå med deg

Så du ikkje føler deg aleine

Kva ventar deg, der bortanom åsane

Fins det nokon som tenkjer på deg?

Hvis ikkje skal eg minne deg på

At du alltid er i mine tankar

-ukjent-