hva skjer med meg?????

[Gjest no_nick_nå]

*tenke,tenke og tenke litt til*

Skjønner ikke hva som går av meg..

Har møtt en fantastisk type,kjekk,snill og hærlig rett og slett..men jeg aner ikke hva jeg føler..

Har aldri opplevd dette før,har hatt mange forhold og da har jeg alltid vist hva jeg følte for en person men ikke nå..

Akkurat som om jeg er helt tom på en måte.

Føler alt jeg sier og gjør når jeg er sammen med han høres og ser dumt ut..

Han sier han er "betatt" av meg og at han liker meg kjempegodt..men jeg sitter bare her og lurer på om han mener det eller ikke..

Kan det være at jeg er redd for et nytt forhold etter at andre forhold har gått dunken?Hva er det med meg?

Jeg liker han jo kjempegodt,det vet jeg..men hva føøøøøøøler jeg...det vet jeg ikke..blir jo helt rar og skjelven og nervøs når vi er sammen...men jeg vet ikke hva jeg føler for han..

Er det noe galt med meg eller noe?Noen som har opplevd det samme som kan komme med noen tips eller råd eller noe??????Er helt forvirra over meg selv her!

[Gjest Shallow_Hal]

Kanskje du stresser for mye med det til at du kan føle noe som helst?

[Gjest thoughtful]

Det er som tatt fra mitt hode det der..

Jeg vet hvordan det er, men har dessverre ingen gode råd til deg. Jeg kan ikke annet enn å trøste deg med at du ikke er alene.

Jeg jobber med akkurat samme tanker som deg, og driver og funderer på hva det er jeg skal gjøre..Jeg liker jo fyren dritgodt, men jeg føler meg helt dum når jeg snakker med ham. Alt blir liksom, galt, som du selv skriver.

Jeg vet liksom ikke helt hva han vil heller. Han virker temmelig usikker han også. - Og to usikre personer er en j***** dårlig sammensetning.!

Jaja, man får vel bare ta tiden til hjelp, vil jeg tro. Kjenne litt på følelsene sine og prøve og finn ut hva det er man _virkelig_ vil og søker.

Lykke til -

[Gjest no_nick_nå]

Kanskje du stresser for mye med det til at du kan føle noe som helst?

Ja kanskje det er det jeg gjør men da er det ubevisst...

men alikevell takk for meninger og råd begge to,vet at han også er usikker på alt dette og jeg tenkte jeg skulle fåreslå at vi bare skal ta en dag om gangen og heller bare la det som skjer skje og se åssen det går.Er ikke stort annet å gjøre kanskje,vet ikke om det vil hjelpe men det hjelper jo ikke å fundere heller...blir bare deppa av det.

Tror nok vi trenger en prat om alt som skjer og få ting ut på bordet kanskje.

takk uansett

klemmer til dere

fra