Tvangs spising

[dukkelise]

Tvangsspising er noe dritt,men endelig har jeg kommet ett stykke på veien for å få hjelp.

Jeg turte nemlig å si noe i gruppeterapien.Hadde aldri før sagt det til noen,men etter masse støtte og mas her inne,så lovte jeg å si noe.

Jeg holdt lovnaden:-))))

Nå blir det søkt om hjelp flere plasser,for att JEG skal få hjelp.

Dette var helt utenkelig for bare noen uker siden.

Kan ennå kjenne skammen jeg følte,første gang jeg sa dette om min spising på psykl.småprat.

Jeg grein som jeg aldri før trodde gikk an.Det var nøkkelen i meg som begynte å gå i rundt.Min lås var gammel,og det var veldig vondt,bare det å ta på den.Nå gjør det ikke så vondt,men så er den ikke vrikka langt heller,men den har starta på runden:-))

Har hatt en voldsom opptur i mitt liv etter dette.Føler jeg er på gli.

Skulle egentlig reist rundt Norges land,og gitt dere som presset meg den kvelden på småprat,hver sin rose.Eneste jeg kan gjøre,er å si, att hver og en av dere har en spesiell plass inni meg.

Jeg vil med dette si:DET HJELPER Å SI NOE!!!

Masse tanker fra

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære dukkelise! Det er hyggelig å høre at du har klart det lange, tøffe steget- "med å åpne for deg selv"! Du ønskes lykke til på veien videre!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege