har jeg en spiseforstyrrelse??

[Gjest MY&myself]

Jeg er ei meget overvektig kvinne som har utrolig liten matlyst for tiden, og vekten raser ned.

Selv om jeg burde være lykkelig over å gå ned i vekt er jeg ikke glad,for jeg synes jeg går for FORT ned, og når man går for fort ned vil ikke vekten holde seg der. (Jeg liker best å slanke meg via mosjon og sunt kosthold)

Alikevel greier jeg nesten ikke å spise noe som helst. Kanskje en liten ostebit og det er det...Det er slett ikke med VILJE at jeg spiser så lite.

Derfor lurer jeg på om dette er psykisk.

Kan det være slik at hvis jeg sier til meg selv mange nok ganger at jeg bør ned i vekt lystrer kroppen UBEVISST? Eller må slike ting hele tiden være bevisst? Jeg er jo også bevisst selve PROBLEMET så derfor har jeg jo ingen spiseforstyrrelse. Eller har jeg en spiseforstyrrelse?? Er det slik det begynner??

kroppen motarbeider meg og matlysten er borte. Noen her inne som har peiling på slikt???

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære MY&myself! Du beskriver ingen "typsisk" spiseforstyrrelse,- men hva er spiseforstyrrelse? Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Du forteller at vekten raser ned og at du opplever det som om du går for fort ned i vekt, dertil liten matlyst. Det at du nå har et vekttap og dårlig matlyst kan skyldes andre medisinske årsaker enn en spiseforstyrrelse. Jeg råder deg til å få en time hos legen for nærmere undersøkelse.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[Cavatina]

Jeg er også veldig overvektig og har problemer med å spise så mye som jeg burde, ligger på under 1000 kalorier pr. dag. Men problemet mitt er at jeg ikke synes at jeg er verdt det. Jeg som er så tjukk fortjener ikke noe mat. Det hender jeg gråter når jeg er nødt til å spise litt.

Jeg synes ikke at jeg er noe verd som menneske heller. Samme hva jeg gjør, jeg blir aldri bra nok. Mitt høyeste ønske er å få en kjæreste, få oppleve at et annet menneske kunne bli glad i meg. Men det skjer ikke. Det hjelper ikke om jeg har et aldri så fint indre og mye å gi andre mennesker. Så lenge jeg har utseendet imot meg spiller det ingen rolle. Problemet ligger altså ikke i maten for mitt vedkommende, men det er maten som gir det synlige utslaget for problemene. I tillegg har jeg en stoffskiftesykdom, med alle de både fysiske og psykiske plagene (depresjon) det gir. Jeg opplever også å ikke bli tatt på alvor av helsevesenet og dette sliter også på meg.

Beklager at jeg ikke kunne være til noen hjelp. Du skal iallefall vite at du ikke er alene.

[Gjest lize]

Nei du har absolutt ingen spiseforstyrrelser!!! Det er helt normalt å spise mindre når man er i dårlig humør.... La vekta rase du!