Gå til innhold

i dag er det 1 år siden


Gjest mamama

Anbefalte innlegg

Gjest mamama

7. juli 2001 døde Martin. I dag er det ett år siden. Ett år med smerte, savn, sorg, fortvilelse, tårer, sinne,.....

Det her vært ett grusomt år. Jeg lever videre, og innimellom har jeg hatt noen gode stunder. Men skal jeg oppsummere dette året, ja da blir det bare grusom.

Savner Martin så innmari, lengter etter han. Den fine flotte store 6-åringen vår som vi er så glad i, og så stolt av. Den friske, spreke gutten som døde fra oss. På noen minutter ble hele livet snudd opp ned.

Tida går, og det er ingen ting vi kan få gjort. Martin er død, og det må vi leve med. Jeg kommer til å tenke på, og savne gutten min hver dag resten av mitt liv. Livet er så urettferdig, det er så meningsløst at barn kan død.

Det er en spesiell dag i dag, men på en måte så var dagen i går også det. Det var på lørdag (7/7-2001) Martin døde. Det var lørdag i går.

Men selvom alle disse merkedagene er spesielle, så er det så innmari mange hverdager som er så tunge, faktisk tyngre!

Sorgen over at Martin er død er ikke mindre, men det ønsker jeg vel ikke heller. Sånn må det bare bli, jeg har mista det viktigste i livet mitt, en av guttene mine, Martin. Han er en så stor den av meg som mamma, og jeg vil aldri bli den samme igjen. Når Martin døde så døde en del av meg også. Slik følte jeg det rett etterpå, og slik føler jeg det nå.

Martin, vi hadde det så fint sammen, du, brødrene dine, pappa og jeg. Vi var en perfekt familie. Vi savner deg så.Vi tror du har det fint nå også, og at vi skal få møte deg igjen. Slik bare må det være. Martin, å gutten min, jeg er så lei meg. Mamma savner deg så, jeg savner deg så....

Et vers fra Ole Paus "Tøffeste gutten i himmelen"

Ikke søk etter meningen,

ikke let etter svar.

For når du tror at du vet svaret har du glemt hva spørsmålet var.

Men det var et liv,

og det var en gang,

så red han inn i soloppgangen. Tøffe folk sier ikke hvor de drar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære Mamama

Tenker sterkt på deg og familien på denne merkedagen..

Tenkte lenge før jeg skrev noe men jeg klarer ikke finne de rette ordene å si.

Hadde jeg kunne hadde jeg holdt rundt deg og ikke sluppet taket.

Det må være sterkt for deg å tenke tilbake på året som gikk.. Jeg håper at dere kommer dere igjennom dagen på en måte.

Du har all min medfølelse, sender deg mange gode tanker..

Jeg skal tenne et lys for Martin nå i kveld og minnes den flotte gutten som ikke ble mer enn 6 år..

Jeg ønsker dere alt godt, Mamama..

Mange klemmer fra moren til Selma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest maria

Kjære mamama!

Deler din sorg med deg. Det er i dag 1 år siden dere mistet deres kjære Martin, 7 juli vil for alltid bli en merkedag ford dere, da ble livet deres forandret for alltid. Slike dager er tunge å komme igjennom, men sammen med nær familie klarer man det. Dere er heldige som har gode minner om Martin, dere fikk 6 fine år sammen med han. Jeg vet det ikke er noen trøst, jeg burde vel heller kanskje si at dere fikk bare 6 år med han. Men jeg er glad på deres vegne at dere sitter igjen med gode minner om han.

Dere som foreldre må leve videre med tapet av deres sønn og Martins brødre må leve videre uten sin bror og lekekamerat. Det er tøft, hardt og en ufattelig stor tragedie å miste noen man har så kjær.

Jeg skal tenne et lys for Martin i kveld, som skal brenne ved siden av de 2 andre jeg tenner hver kveld.

Varm klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Kjære mamama

jeg har ikke vært inne på disse sidene på evigheter.

Nå leste jeg innlegget ditt. Tårene renner, det gjør vondt å kjenne på din smerte. Etter endelig å ha et levende barn som vokser opp er er i full blomst 10 måneder gammel, så skjønner jeg hvilken smerte du må bære. Smerten etter min dødfødte Maria er nok annerledes. Hun kunne ha blitt 2 år 9.juli. Jeg fikk beskjeden på UL om at hun var død 7.juli...

De første uker var fylt av at jeg klandret meg selv. Dagene var også fylt av tomhet.

Du hadde en deilig gutt som fikk leve så veldig kort. Jeg tenker faktisk ofte på deg, særlig når jeg hører om små barn som dør. Ingen skulle måtte oppleve noe så grusomt.

Klemmer til deg fra meg, jeg føler sånn med deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...