Trenger råd.....

[Gjest Småfortvilet]

Hei,

Jeg skriver inn pga. noe som jeg har gått og tenkt på en stund. Det er ikke noe stort problem, hvertfall ikke i forhold til det mange andre her har, men det er litt frustrerende for meg likevel.

Jeg går nemlig og veier for og imot å bli gravid. Hjemme er på en måte alt klart, jeg har en herlig samboer og han er også klar for barn. Problemet er hva jeg skal gjøre med jobben. Jeg var med og startet opp et firma for noen år siden og det betyr at jeg har et ansvar i dette. Vi er ikke mange og det sier seg selv at vi er avhengige av hverandre. Vi har fleipet litt med dette på jobben, og det har kommet kommentarer som får meg til å tenke. Ikke vonde kommentarer, mer positive, som at de ikke klarer seg uten meg og at det har ikke firmaet råd til osv.

Men jeg synes likevel at jeg burde ha friheten til å velge om jeg vil bli gravid eller ikke. De på jobben klarer seg jo alltids. Vikarbyråer er jo til for å brukes. Men så er det dette ansvaret jeg har da, siden det også er mitt firma. Jeg føler at jeg er egoistisk hvis jeg plutselig skal ha barn.

Samtidig så har jeg et par venninner som akkurat har fått barn og som skal ha snart. Jeg synes det er litt viktig å ha barn på nogenlunde lik alder så vi ikke sklir fra hverandre.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg får nesten dårlig samvittighet hvis jeg kommer på jobben og sier at jeg må ut i permisjon, mens jeg egentlig skulle vært glad for at vi skal ha barn.

Finnes det noen råd?

[Gjest selungen]

Kjære deg.

Du har jo ikke jobben med deg 24 timer i døgnet, 365 dager i året har du vel? Gå for babyen du. Jeg er 25 (fyller 26 den 21.) og vi har forsøklt å få barn lenge. Jeg kan bare rådee deg til å satse på familie nå, før det kan være for sent, du vet tiden flyr.

La jobb være jobb. Jeg er 10000% sikker på at når du blir gravid så blir det ikke annet enn gode tilbakemeldinger, og du skal se at du ender opp med et babyparty, med gaver og slikt til din kommende baby. Dette var bare mitt synspunkt.

Lykke til med babyen, og kos deg når den en dag kommer.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

En av Freuds elever, Jung, gikk en dag i byen. På en benk i parken satt en kvinne han umiddelbart falt for. Han spurte henne: "Vil du følge meg til Italien i morgen som min hustru?" Hun svarte ja. De levde siden lykkelig sammen.

Beskjemmet måtte Jung i et brev berette denne impulsive adferd til sin mester.

Han fikk svar fra Freud: "I de små saker i livet skal du bruke din fornuft. I de store skal du stole på din intuisjon".

Hva sier din intuisjon?

[Gjest Småfortvilet]

Kjære deg.

Du har jo ikke jobben med deg 24 timer i døgnet, 365 dager i året har du vel? Gå for babyen du. Jeg er 25 (fyller 26 den 21.) og vi har forsøklt å få barn lenge. Jeg kan bare rådee deg til å satse på familie nå, før det kan være for sent, du vet tiden flyr.

La jobb være jobb. Jeg er 10000% sikker på at når du blir gravid så blir det ikke annet enn gode tilbakemeldinger, og du skal se at du ender opp med et babyparty, med gaver og slikt til din kommende baby. Dette var bare mitt synspunkt.

Lykke til med babyen, og kos deg når den en dag kommer.

Hei,

Jeg takker for svar og råd. Det er sant at man må tenke på de små ting i livet.

Og jeg er jo 25 og synes egentlig det er på tide med barn. Har jo ikke lyst til å være så gammel når barna blir tenåringer heller.

Nok en gang, takk for gode råd!

[Gjest ordner seg nok!]

Jeg er også medeier i et firma, men synes dette ga stor frihet når det gjaldt permisjon. jeg delte permisjonen ganske likt med mannen min, men kunne også gjøre litt arbeid hjemmefra mens jeg hadde permisjon. Var innom, holdt kontakten osv.

Det er jo ikke slik at du må være borte fra jobben i 9 måneder! Fordel det litt over tid, bruk tidskontorodninger, la mannen din komme innom jobben med baby slik at du kan amme lenge selv om du begynner på jobb osv.

Dette var super løsning for oss, fortsatt jobber ingen av oss 100%, men jeg stiller mye friere enn mannen min, i og med at jeg er medeier og min egen sjef på en måte.