Kan noen gi meg et råd eller ti?

[TabbyB]

Jeg bare lurer på om det er noen av dere som leser dette som enten har vært gjennom en depresjon selv, eller som pårørende har vært oppe i det kaoset som jeg er nå (mannen min har fått en depresjon), og om det er noen av dere som vil dele sine er faringer med meg!?!?!

Hva bør jeg si eller gjøre, eller kanskje heller hva bør jeg ikke si eller gjøre i forhold til han?!?!?! Du som har vært i hans situasjon veit kanskje hva som hjelper og hva som gjør ting verre, og du som er pårørende har kanskje dine erfaringer som kan hjelpe meg...

Please, ønsker meg mange svar....

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du bør betone at han ikke har et ansvar for at han er deprimert, men han har et ansvar (valg) for om han vil la seg behandle eller ikke.

Påpek at du ser det som et svik også mot deg at han velger at dere skal slite med hans depresjon i stedet for at han ganske enkelt søker effektiv behandling.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest selungen]

Hei TabbyB

jeg kan fortelle deg kort om meg selv , da jeg selv lider av depresjoner.

mannen min kan best hjelpe meg ved å være der for meg, slik du bør være for mannen din, la han vite at du vil hjelpe han og støtte han.Jeg vet også av egen erfaring at det er lett at en ser på seg selv som en byrde for den man lever sammen med, og at det er veldig vondt.

En vet hva som skjer med en selv, men man kan av og til føle seg helt tom og ikke klare å stable seg på beina selv uten støtte, men det vikstigste er at man vet at man kan snakke om dette her med ens livs ledsager o.l

Hvis du vil så er mail adresen min;

[email protected]

Lykke til videre og god bedring til dere begge

Et dikt som er fritt etter Edgar A guest som jeg fikk av mannen min går som følger:

Når alt kjennes tungt

og ting går poå skakke

når veien er lang

og går oppover bakke

gå modig til kamp

selv om striden er hard,

da er ikke tid

for å stikke av.

[Gjest Forbipasserende]

http://home.online.no/~eiriksv/depresjon.html

[TabbyB]

http://home.online.no/~eiriksv/depresjon.html

Hei, har allerede vært innom der, og den kan absolutt anbefales!!! Men, tenkte kanskje at det var flere der ute som hadde tanker som kunne være til nytte! Takk for tipset uansett...

[TabbyB]

Hei TabbyB

jeg kan fortelle deg kort om meg selv , da jeg selv lider av depresjoner.

mannen min kan best hjelpe meg ved å være der for meg, slik du bør være for mannen din, la han vite at du vil hjelpe han og støtte han.Jeg vet også av egen erfaring at det er lett at en ser på seg selv som en byrde for den man lever sammen med, og at det er veldig vondt.

En vet hva som skjer med en selv, men man kan av og til føle seg helt tom og ikke klare å stable seg på beina selv uten støtte, men det vikstigste er at man vet at man kan snakke om dette her med ens livs ledsager o.l

Hvis du vil så er mail adresen min;

[email protected]

Lykke til videre og god bedring til dere begge

Et dikt som er fritt etter Edgar A guest som jeg fikk av mannen min går som følger:

Når alt kjennes tungt

og ting går poå skakke

når veien er lang

og går oppover bakke

gå modig til kamp

selv om striden er hard,

da er ikke tid

for å stikke av.

Takk for svar... Sitter her, tidlig om morgenen, og tenker og tenker. Mannen min sa nemlig i går kveld (igjen) at han vil flytte ut, men han veit fortsatt ikke når dette skal skje. Det kunne være i dag, i morgen, i løpet av helga, han visste ikke. Det er utrolig vondt dette... Og det siste "stikket" fra han var jo at han i går kveld sa at han allerede før vi var ute av kirka på bryllupsdagen for et par måneder siden, visste at han da hadde gjort noe han ikke burde gjøre. Sukk... Det er ikke så lett å være meg heller midt oppi dette, men råd og tilbakemeldinger fra deg og dere andre her kan kanskje hjelpe meg....

Trist hilsen: