Dyretragedie(langt)...

[karizza]

Jeg sitter her hjemme foran dataen.. Sorgen og fortvilelsen er bunnløs, det er helt jævlig...

Jeg begynte som avløser i et fjøs 5 km unna. Han som eier fjøset hadde vært mye syk, og de siste ukene ligget på sykehuset. Så han hadde ikke fått fulgt særlig med hva avløseren hans gjorde i fjøset.

Jeg skulle overta en mnd, for denne avløseren skulle ha ferie.

Opplæringen jeg fikk var ikke av den aller beste jeg har vært borti. Men etter 12 år i alle slags fjøs har jeg fått en del erfaring som gjorde at jeg greide det fint.

Men en ting ga meg bakoversveis, og det var kalvene... De var bare skinn og bein, og helt tomme i øynene.. De var helt hårløse på lårene og de så ikke ut i det hele tatt... "Herreverden, skal det være sånn???" tenkte jeg... Ikke fikk de mye mat heller, mengden han delte på alle syv, ville jeg gitt til to stk...

Jeg trodde naturligvis at det var eieren av fjøset som hadde gitt avløseren instrukser og sagt til ham hvor mye fôr dyrene skulle ha. Så jeg ringte ham med en gang og kjeftet løs.. For dette var i strid med dyrevernsloven!

"HVA????" får jeg til svar da jeg forklarer ham situasjonen. Han var i fjøset neste morgen og fikk sjokk da han så kalvene. Da var to av dem allerede så svake at de greide omtrent ikke å gå. Vi måtte hjelpe dem til beins, og da sto de oppreist bare noen sekunder før de la seg igjen. Av vanlig rutine skiftet jeg siloen som lå foran kalvene, og der var surt kraftfôr og fult av mugg..

Vi flyttet de to svakeste i egne binger. Og jeg fikk nøye forklart hva jeg skulle gjøre for å få kalvene på beina igjen. Likens med de andre.

Men det var allerede for sent.. De to svakeste kalvene døde samme natten, og jeg fant dem i samme stilling som jeg hadde forlatt dem i kvelden før... Med tårer i øynene ringte jeg fjøseieren(som nå var på sykehus igjen) og var helt fortvilet. Jeg fikk beskjed om å notere alt om dødsårsaken og dato osv. Og etterpå ta kalvene ut.

Så begynte kampen mot de fem som var igjen. De ble stadig mer og mer inntørket og tynnere og tynnere. Jeg måtte øke mengden med fôr forsiktig, men det var allerede for sent...

Den tredje kalven døde to dager etter, og var da like svak som de to første. Den hadde ikke engang krefter til å svelge maten, og ihvertfall ikke klarte den å stå oppreist. De andre klarte seg lengere. Men etterhvert mistet de også krefter i bein og halssystemer.

To dager var fylt med fortvilelse, sinne og tårer. Jeg ringte til fjøseieren som lå på sykehus, jeg grein og ante ikke mine arme råd, og kalvene ble dårligere og dårligere etterhvert som tiden gikk. Han prøvde å berolige meg hele tiden, men det var helt håpløst.

Etter fire dager var til sammen fem kalver døde. De to siste klarte jeg å berge. Men heller ikke det var særlig enkelt. Jeg sto og holdt dem oppreist mens de drakk melk av en bøtte. Tårene spratt og jeg ba stille hele tiden. "Kjære vennen min!! Drikk, du MÅ!!! For din egen skyld..." og hver gang datt håpet når kalven falt i bakken med en gang jeg slapp den.

Kalvene var ikke mer enn kanskje en mnd gammel... De to som overlevde kommer nok aldri til å bli helt friske igjen, og blir nok slaktet om ikke så veldig lenge.

Over en uke kjempet jeg mot at de skulle bukke under. Heldigvis oppdaget vi hva som foregikk, jeg skulle bare så inderlig ønske vi oppdaget det før... Kalvene er de viktigste i hele fjøset, de er som babyer... Der er enda 8 kalver, de er radmagre, men ikke så svake at de ikke klarer seg. Jeg prøver så godt jeg kan å fôre dem opp, men det er vanskelig..

Fem nydelige kalver måtte gi tapt, og det var helt unødvendig... Det er så trist når sånt skjer, og når ting kunne vært gjort mye tidligere...

Denne historien var ment som en advarsel, både til avløsere og bondene sjøl! Sjekk alltid at ting går greit for seg, og si i fra hvis det er noe du ikke er fornøyd med!!!!

[Gjest hva sa veterinæren]

Og hvor mange minutter / timer gikk det fra du så de syke dyrene til distriktsveterinærene kom?

Kom de ikke med en gang du ringte (og det gjorde du vel umiddelbart)?

[tigertrollet]

Så forferdelig!! Det er skrekkelig med dyr som lider av menneskers uforstand.

[Gjest glimmer]

Og hvor mange minutter / timer gikk det fra du så de syke dyrene til distriktsveterinærene kom?

Kom de ikke med en gang du ringte (og det gjorde du vel umiddelbart)?

...

[Gjest poi]

Jeg lurer også på om du prøvde å behandle dyrene selv fremfor å få hjelp av veterinær?

Jeg håper inderlig du kontaktet veterinær umiddelbart og at behandlingen du ga var det som veterinæren anbefalte (sammen med nødvendig smertelindring som bare veterinæren kan gi).

[Wulfi]

Uff... Dette var trist å lese. Jeg mye i fjøset selv ,og kalvene er liksom "gullungene" våre her. Vil bar si til deg at jeg føler med deg. Vet selv hvordan det er å kjempe mot håpløsheten man av og til kan se i dyret`s øye.

Håper bonden "din" blir frisk ,og får orden på sakene igjen. I mellomtiden så får du være sterk og gjøre ditt beste. STÅ PÅ !

*klem - hvis du vil ha*

[Mistera]

Det var rystende å lese historien din!

Dessverre så skjer dette alt for ofte.

I min hjemmbygd har det vært slike tilfeller mye i det siste!

For en liten stund siden var det en islandshoppe og et føll som måtte gå tapt, det var fortsatt 11 hester igjen de er nå heldigvis tatt hand om, og nå nettopp så døde hele 7 geiter avmagret og misligholdt!

Det eneste som hjelper i slike situasjoner er dessverre å melde fra til distriktsvetrinær og dyreværnsnemda der du bor... dette for å få vekk slike svin som du forteller om her!

HAr du forresten meldt den andre avløyseren? Slik at han aldri kan jobbe med dyr igjen?

[Gjest Den opprinnelige m&m]

Hvorfor ringte du ikke til veterinær umiddelbart? Da ville dyra fått skikkelig behandling og smertelindring - og den dårlige avløseren ville fått fyken. Nå kan han bare gå videre til neste jobb - og nye dyr må lide unødvendig. Jeg blir helt sjokkert - både over den dårlige avløsreren - og over deg, som ikke fikk tak i veterinær. (regner med at du ville skrevet noe om det dersom du hadde gjort det)

Kanskje kunne flere kalver blitt reddet med behandlig fra veterinær (f.eks. intravenøs væsketilførsel), og de som var for dårlige ville sluppet flere dagers lidelser.

[karizza]

...

Jeg har da ikke prøvd å behandle dyrene sjøl!!! Fanken heller...

Jeg kunne ramset opp hele telefonsamtalen med eieren av fjøset til dere her, men det gidder jeg ikke.

I stedet kan jeg fortelle at jeg truet eieren av fjøset med å ringe dyrevernet og vet. Men jeg valgte å gi ham en sjangse til å se hvordan dyrene var.

EIEREN av fjøset mente imidlertid at det kalvene trengte var gradvis oppfôring!! Og da setter ikke jeg meg opp i mot ham, for da regner jeg med at han KAN det han driver med!!

Hadde ikke bonden vært hjemme sjøl, da hadde jeg ringt vet. ganske så med en gang..