sulten

[anea]

er så sulten jeg..selvom jeg spiser....da vil jeg bare spise mer og mer og mer, og til slutt får jeg bare vondt i magen, da MÅ maten ut...

men hvis det er en dag jeg VIL bli frisk og VIl spise, så klarer jeg det ikke, jeg lager meg mat, men må hive den etter en bit...eller kanskje ikke noe i det hele tatt. Men HVIS jeg spiser denne maten, som jeg vil spise, så kommer bare den dårlige samvittigheten etterpå likevel..

klarer bare ikke spise, og jeg vil det ikke...

klarer jeg å spise, spiser jeg bare altfor mye, må være noe feil med fordøyelsessystemet eller noe, kanskje pga avføringsmidler og vanndrivende, jeg er ikke sikker..

men Nå skal jeg ikke spise mer, ikke mer enn 100kcal før jeg drar på skolen...det er maksimum..

men er så sulten hele tida...

klemmer til dere..

[Gjest trøst]

Heisann anea...har det akkurat som deg.. Før kunne jeg spise veldig lite og bli mett. Nå kan jeg ikke kontrollere meg og hiver innpå, kaster opp og er sulten hele tiden.

Alt jeg tenker på er alt det gode jeg kan spise, alt jeg tenker på hva jeg egnetlig ikke burde spise...noe i det hele tatt..

jente 16

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære anea! Det er nok ikke noe feil med fordøyelsesapparatet,men mer dine tanker og følelser knyttet til mat, vekt og utseende som oppleves som kaotiske for deg. Det å ha en spiseforstyrrelse er ofte forvirrende, slik du beskriver; du vil spise,men du vil ikke osv. Når man sliter med en spiseforstyrrelse er både somatiske(kroppslige) og psykiske symptomer innvolvert, som er med på å gjøre dette ekstra vanskelig. På sikt kan fordøyelsesapparatet ta skade av underernæring, overspising, avføringsmidler, vanndrivende midler, oppkast osv, men i de fleste tilfeller er det som sagt tankene og følelsene som du har som styrer din hverdag slik du setter ord på det i dette innlegget. Håper du innser at du kanskje trenger hjelp, og dersom du sliter alene med dette vil jeg råde deg til å fortelle det til en du stoler på- som kan være med på å hjelpe deg videre.K

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[anea]

Kjære anea! Det er nok ikke noe feil med fordøyelsesapparatet,men mer dine tanker og følelser knyttet til mat, vekt og utseende som oppleves som kaotiske for deg. Det å ha en spiseforstyrrelse er ofte forvirrende, slik du beskriver; du vil spise,men du vil ikke osv. Når man sliter med en spiseforstyrrelse er både somatiske(kroppslige) og psykiske symptomer innvolvert, som er med på å gjøre dette ekstra vanskelig. På sikt kan fordøyelsesapparatet ta skade av underernæring, overspising, avføringsmidler, vanndrivende midler, oppkast osv, men i de fleste tilfeller er det som sagt tankene og følelsene som du har som styrer din hverdag slik du setter ord på det i dette innlegget. Håper du innser at du kanskje trenger hjelp, og dersom du sliter alene med dette vil jeg råde deg til å fortelle det til en du stoler på- som kan være med på å hjelpe deg videre.K

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

har sagt det til en person...en venninne jeg hadde tidligere og gikk i klasse med, og som har slitt med noe av det samme...men denne ene personen ville gjøre det slik at jeg ble innlagt...så nå vil jeg ikke lenger åpne meg, redd for at de andre som muligens får vite noe, også vil sende meg inn...er flere her på småprat osv...som sier jeg trenger hjelp, og kanskje det er nettopp det jeg trenger. Skal vurdere å gå til psykolog, selvom jeg ikke har noe tro på det...

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

har sagt det til en person...en venninne jeg hadde tidligere og gikk i klasse med, og som har slitt med noe av det samme...men denne ene personen ville gjøre det slik at jeg ble innlagt...så nå vil jeg ikke lenger åpne meg, redd for at de andre som muligens får vite noe, også vil sende meg inn...er flere her på småprat osv...som sier jeg trenger hjelp, og kanskje det er nettopp det jeg trenger. Skal vurdere å gå til psykolog, selvom jeg ikke har noe tro på det...

KJære aena

Jeg synes du burde ta tak i det du nå vurderer. Ikke utsett det. Det er ikke alltid du kommer til med en gang og det er i alle fall ok å sette seg på en liste mens du "forbreder" deg på at en skal hjelpe deg videre. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

[anea]

KJære aena

Jeg synes du burde ta tak i det du nå vurderer. Ikke utsett det. Det er ikke alltid du kommer til med en gang og det er i alle fall ok å sette seg på en liste mens du "forbreder" deg på at en skal hjelpe deg videre. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen

for en stund siden dro jeg til legen, der fikk jeg et råd "kutt ut pillene og spis mer" Da jeg gikk ut grein jeg inni meg, tror han virkelig det er så enkelt, tror han det er dette jeg VIL??

han sa bare at jeg måtte ti min faste lege hvis jeg skulle få full undersøkelse, problemet er at jeg ikke vet hvem det er, og vil ikke spørre mamma og pappa om det, de vet ikke at noen ting er "feil" med meg..

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

for en stund siden dro jeg til legen, der fikk jeg et råd "kutt ut pillene og spis mer" Da jeg gikk ut grein jeg inni meg, tror han virkelig det er så enkelt, tror han det er dette jeg VIL??

han sa bare at jeg måtte ti min faste lege hvis jeg skulle få full undersøkelse, problemet er at jeg ikke vet hvem det er, og vil ikke spørre mamma og pappa om det, de vet ikke at noen ting er "feil" med meg..

Kjære anea! Det er leit å høre at du på en måte ble avvist av legen, for som du sier, det er ikke bare å kutte ut pillene og spise mer. Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men du må absolutt ikke til din faste lege for å få full undersøkelse. Det at du allerede hadde tatt et langt steg med å prøve å søke hjelp og så bli "avvist" gjør det selvsagt tyngere for deg å prøve på nytt. Har du noen som du deler dine problemer med, noen som kan støtte og hjelpe deg med å finne en fagperson der du bor som kanskje kan være til hjelp; helsesøster, rådgiver på skolen, en lærer, en venninne, en venn, tante. Det beste (dersom du har et greit forhold til dine foreldre) for deg på sikt er nok dersom du klarer å fortelle om din spiseforstyrrelse til dine foreldre. Ofte har foreldre en mistanke, men tør eller vil ikke se at deres barn virkelig sliter sånn som de gjør. Mange som antagligvis du også gjør- holder det skjult overfor foreldre og venner i lang , lang tid. Håper du kan klare å fortsette der du er nå- med viljen til å søke hjelp, lykke til !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[anea]

Kjære anea! Det er leit å høre at du på en måte ble avvist av legen, for som du sier, det er ikke bare å kutte ut pillene og spise mer. Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men du må absolutt ikke til din faste lege for å få full undersøkelse. Det at du allerede hadde tatt et langt steg med å prøve å søke hjelp og så bli "avvist" gjør det selvsagt tyngere for deg å prøve på nytt. Har du noen som du deler dine problemer med, noen som kan støtte og hjelpe deg med å finne en fagperson der du bor som kanskje kan være til hjelp; helsesøster, rådgiver på skolen, en lærer, en venninne, en venn, tante. Det beste (dersom du har et greit forhold til dine foreldre) for deg på sikt er nok dersom du klarer å fortelle om din spiseforstyrrelse til dine foreldre. Ofte har foreldre en mistanke, men tør eller vil ikke se at deres barn virkelig sliter sånn som de gjør. Mange som antagligvis du også gjør- holder det skjult overfor foreldre og venner i lang , lang tid. Håper du kan klare å fortsette der du er nå- med viljen til å søke hjelp, lykke til !

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

har ikke noe spesielt godt forhold til noen av foreldrene, og jeg tror heller ikke at de har noen mistanker, ettersom jeg bor på hybel mange mil unna, det var faktisk en av grunnene til at jeg flytta, jeg klarte rett og slett ikke å spise, og måtte holde meg borte fra huset hele tiden. Jeg har jo flere venner, men ikke som jeg vil si det til, klarer det rett og slett ikke, ikke vil jeg heller, jeg vil bare vente, vente å se hvordan det utvikler seg, kanskje vurdere og gå til psykolog selvom jeg ikke har så stor tro på det..

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

har ikke noe spesielt godt forhold til noen av foreldrene, og jeg tror heller ikke at de har noen mistanker, ettersom jeg bor på hybel mange mil unna, det var faktisk en av grunnene til at jeg flytta, jeg klarte rett og slett ikke å spise, og måtte holde meg borte fra huset hele tiden. Jeg har jo flere venner, men ikke som jeg vil si det til, klarer det rett og slett ikke, ikke vil jeg heller, jeg vil bare vente, vente å se hvordan det utvikler seg, kanskje vurdere og gå til psykolog selvom jeg ikke har så stor tro på det..

Kjære anea! Du tviler ennå om du skal søke hjelp, men det er flott at du er der at du vurderer det. Det viser seg at samtaleterapi er den beste for å få hjep for sin spiseforstyrrelse. Ved hjelp av en psykiater/psykolog kan du få den støtten, oppmuntringen som du trenger for å ha mot nok til å tørre en forandring, lykke til med din vurdering!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege