Noen andre med Generalisert angst?

[Annabell1365380355]

Jeg er en jente på 23 år som har slitt med dette i en fem års periode. Tar nå ikke AD siden jeg er gravid og har ikke tenkt til å begynne igjen heller - trives best med å være meg selv, om så på godt og vondt;-)

Hvordan takler dere andre hverdagen? Jeg prøver å tenke rasjonelt og ikke overtolke/bekymre meg, men uroen er der hele tiden - forskjellen er vel bare måten jeg tar det på...

Hadde vært hyggelig å høre fra noen andre i samme situasjon, så føler jeg meg ikke så alene i verden:-)

[Gjest lurer jeg på ;)]

...

[avil]

...

Siterer fra ICD-10:

Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, dvs at den er frittflytende. De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slekting av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.

[Annabell1365380355]

...

"Hva er generalisert angstlidelse?

Dette er en angsttilstand som i motsetning til fobiene ikke er begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, vi snakker gjerne om en frittflytende angst.

De som har dette kan ha ulike plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet eller ubehag i øvre del av magen. Man er ofte redd for at en selv eller en slektning snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke.

I løpet av livet vil 1 av 20 mennesker få en slik lidelse, noe flere kvinner enn menn. Starten er gjerne snikende og kommer ofte i sammenheng med at man er utsatt for ulike belastninger over lengre tid.

Hvor kan jeg få hjelp?

De fleste som har generalisert angst behandles av allmennpraktiserende leger. Dersom plagene er store eller dersom man har tilleggsproblemer som for eksempel depresjon, vil man kunne bli henvist videre til spesialist, for eksempel til en psykiatrisk poliklinikk.

Hva slags behandling finnes?

For de som har lettere plager vil ofte støttende samtaler være tilstrekkelig. Man kan da prøve å finne fram til hva som gir mest angst og hvordan man kan redusere denne angsten. Man kan kartlegge de største påkjenningene i livet og snakke om hvordan man enten kan forsone seg med dette eller prøve å endre på det som tynger. Det er viktig å være klar over at det ikke er farlig å ha slik angst selv om det kan være plagsomt.

Avspenningsøvelser og fysisk aktivitet kan også være nyttig.

De som har større plager vil ofte få tilbud om medisiner. Det finnes flere aktuelle typer som alle har sine fordeler og ulemper. Det kan være fornuftig å prøve et av de nyere midlene mot depresjon (SSRI) som for mange vil kunne redusere angsten og kanskje være særlig til nytte for de som samtidig er plaget med depresjon. Disse midlene har relativt lite bivirkninger og er ikke vanedannende, men man må være klar over at det tar minst 2 uker før man kan regne med å merke noen endring.

Særlig i allmennpraksis brukes det en del beroligende medisiner av typen benzodiazepiner, for eksempel Sobril og Vival. Disse virker raskt og reduserer angsten, men når virkningen går ut er angsten ofte minst like ille og det er derfor stor fare for å bli avhengig av slike midler. Det er også vanskelig å lære seg å mestre angsten når man bruker denne type medikamenter, ettersom en forutsetning ofte er at man tåler å kjenne noe angst for å oppleve at angsten gradvis reduseres.

Dersom man må bruke slike medisiner, bør man forsøke kun å bruke dem i de periodene hvor man har det verst. Andre aktuelle midler er buspiron og betablokkere. Buspiron er et middel mot angst som ikke gir avhengighet, mens betablokkere kan dempe fysiske plager som hjertebank og skjelving på hendene.

De som blir henvist videre til spesialist vil kunne få tilbud om ulike former for psykoterapi. Noen vil kanskje kunne ha nytte av behandling som går ut på å få større innsikt i egen situasjon. Terapi som mer målrettet fokuserer på hvordan man tenker omkring angsten og hvordan man kan endre uhensiktsmessig atferd (kognitiv atferdsterapi), kan også være aktuelt."

[Gjest ikke undertegnet]

Har vel hatt det siden barndommen skjønner jeg nå.

Har levd med det og taklet det uten å vite eksakt hva det var. Var jo slik jeg VAR. Kjente ikke til noe annet.

For noen år siden fikk jeg store påkjenninger som gjorde at jeg ble satt ut av spill. Gikk på SSRI noen år. Etter dette er angsten blitt annerledes og verre. Håper at det bare er en seponeringseffekt som vil gi seg. Har lest om andre som har hatt slike problemer etter pillebruk.

SÅ hvis du greier deg uten piller tror jeg det er beste løsningen. Tror det hadde gått bedre med meg hvis jeg hadde stått i mot. Ble 'truet' til å ta SSRI må jeg nok si. På den måten at jeg ikke ville få sykemelding lengre hvis jeg IKKE tok dem. Heia helsenorge!

Ellers så har jeg, som jeg alltid har hatt, gode og dårlige dager og perioder. Nå har jeg egentlig en dårlig periode, hvor jeg orker lite og helst vil være for meg selv. Blir lett for urolig når jeg er ute blant folk. For mange påvirkninger og mas. Men det går bedre nå ennf or to måneder siden, så jeg har håp.

Lykke til videre! Siden du er gravid, har du jo sannsynligvis noen fine år foran deg. De åra ugnene var små var fine for meg ihvertfall. Kanskje fordi det er mindre å engste seg for når du har en viss kontroll over dem, hvor de befinenr seg og slike ting. Nå er de tenåriger og kontrollen er naturlig nok ikke så stor. Slik må det være, de må klare seg selv. Men blir lett engstlig når jeg tenker på alt de kan bli utsatt for uten at jeg kan gjore noe fra eller til. Men dette er jo det GAD strot sett dreier seg om. Engster som over alt, enten det er grunn til bekymring eller ikke. Noe dritt er det, men en kan 'trene' på å leve med det.